Ja, rivingen ordner jeg selv, det samme med avfallet. I kommunen er det gratis å levere for privatmann, så det blir nok evt en del turer med hengeren. Plank går uansett i vedstabelen.

Jeg ser ikke for meg flytting av for mye rør, men noe blir det sikkert. Endring i planløsning vil nok ikke berøre våtrom.

I mitt regnestykke beregnet jeg 100k for vinduer og 20k for ytterdører, flott at det ikke er så langt unna virkeligheten. Jeg fikk satt inn to tofløyede verandadører i dette huset for et par år siden, så de tenker jeg å ta vare på...

Må se på snekkerkostnadene. Hvis ikke 500k holder, er nok alternativet mitt betydelig mer egeninnsats. Litt redd for å ikke kunne utføre min vanlige jobb tilfredsstillende fordi jeg er dødssliten hver morgen etter kveldsarbeid. Litt leit å aldri se ungene heller.

Ja, det er utfordringen når man har familie....
Kan hende 500k er nok, en del avhengig av hvordan det gamle er konstruert og hvor mye du velger å rive. Jeg rev "alt" untatt bærende strukturer og bjelkelag....

MVH
Sakke

En ting er vel rimelig sikkert, vil man ha nytt så bygger man nytt. Å gjøre splitter nytt av noe gammelt er en kostbar omvei, og så og si aldri vellykket.

Om man skal renovere et hus fra feks 50 tallet uten å tenke på stilen og estetikken fra den perioden men prøver å gjøre det til "nytt" så blir det fort dyrt og stygt.

Kjøper man et eldre hus for å renovere så må man ta mange avgjørelser som handler om godt nok fremfor TEK ditt og TEK datt og man må hele tiden vurdere innsatsen i forhold til gevinsten.

Om det "gamle" huset feks har en planløsning som absolutt ikke passer og alt må gjøres om så hadde jeg nok kakket og bygd nytt. Og har man en fantasi om å gjøre det gamle huset like energiøkonomisk som et nytt hus ville jeg også revet og bygd nytt osv, osv..

Det hele er et økonomisk spørsmål. Hadde jeg hatt penger til helt nytt, ville det uten tvil bli det. Kort fortalt så har jeg ikke det - og tenker derfor på alternativer.

Ser poenget om halvgode løsninger, pengene spart ville gå på bekostning av "noe". Tanken var at i stedet for vanlig klatt-oppussing ville jeg ta "alt" på en gang og både få høyere kvalitet og lavere pris. Problemet blir hvis jeg først begynner på klattingen - nytt kjøkken her, nytt gulvbelegg der - så ville disse investeringene gjøre det mindre og mindre sannsynlig å gå til en skikkelig oppussing senere.

Jeg har regnet litt videre i dag og kommer ikke særlig lavere enn de 2,4 jeg først kom til, dessverre. Hver gang jeg "sparer inn" noe, dukker det opp en ny sak jeg har glemt. Sist nå - maling.

Jeg tenker at det kan være god økonomi i å gå ned på boligstandard. Første bolig er inngangsbillett til boligmarkedet, og hvis man kjøper noe rimelig er man i hvert fall innenfor og man vil begynne å flyte på verdistigningen. Etter hvert som lånegjelden reduseres får man også egenkapital. Det er mindre fare for å miste en billig bolig hvis det inntreffer en krise.
Hvis man først har god kontroll på økonomien ved at man slipper å forstrekke seg på boutgiftene, står man sterkere i neste runde, enten ved å kjøpe en finere bolig eller utbedre den man har. Vanligvis er det tidlig i livet man er mest sårbar økonomisk, under normale forhold vil man få bedre økonomiske muskler over tid.

Dette har du helt rett i. Riktignok er jeg ikke 99 som deg , men jeg er over første steget, kanskje det andre også. For meg handler spørsmålet om å bytte inn et 1960 hus med et "nytt" 1950 hus, begge i sentrale strøk.

Lån har jeg også idag og utfordringen er å ikke komme helt ut på viddene i gjeld. Kalkylene så langt ser dårlige ut, dessverre.

Kanskje er det bedre å klatte videre på mitt 1960 hus inntil videre.

Jeg unner alle å ha en bolig de trives i. På den annen side er det et stort gode å ha et visst økonomisk handlingsrom. Hvis man kan nøye seg med nest best i boligstandard, kan man kanskje ha råd til litt annen moro i stedet.

Ja, det er kanskje tingen. Får begynne å se på tilbygg av huset med nok en uselvstendig skattefri hybel, så får vi se.