Dumt spørsmål følger 😉 Vi har bestilt varmepumpe, og elektriker skal også legge frem strøm til utedelen. Det meste av el i huset er nytt. Har i dag en 20A komfyrkurs som går ned i kjelleren, og er ikke i bruk. Kan jeg be elektriker å koble seg på denne med koblingsboks i kjelleren, og gå videre derfra med 2,5m2 kabel? Sikringen i skapet er tenkt byttet med en 16A. Hvordan er det å blande 4m2 og 2,5m2 kabel på 1 kurs?
Legg 4mm2 videre. Standarden i dag er 4mm2 på 16A, mens 2.5mm2 sikres med 15A. Du kan sikre 2.5mm2 med 16A, men det krever spesielle vern med I2-verdi på 1,2.
Det er ikke noe som heter at standarden på 16A er 4 kvadrat.
I næringsbygg sikrer man normalt 2,5 kvadrat med 16A. I boliger gjelder andre regler, og man sikrer normalt 2,5 kvadrat med 13/15/16A. Disse vernene har redusert I2 verdi, men kan i praksis overbelastes omtrent like mye.
I tillegg må det vurderes kortslutningsstrøm, forlegning og div andre faktorer.
15A holder til en varmepumpe. Om man velger å fortsette med 4 kvadrat blir en skjønnsmessig vurdering.
Det er ikke noe som heter at standarden på 16A er 4 kvadrat.
I næringsbygg sikrer man normalt 2,5 kvadrat med 16A. I boliger gjelder andre regler, og man sikrer normalt 2,5 kvadrat med 13/15/16A. Disse vernene har redusert I2 verdi, men kan i praksis overbelastes omtrent like mye.
"Standarden" i form av at dette er det desidert vanligste. Det var jo snakk om bolig her, ikke næringsbygg. Ja, det brukes endel 13A med standard I2 på 1,45 men det vanligste ser ut til å være 15A med I2 på 1,3. 16A med I2 på 1,2 ser ut til å brukes ganske sjeldent i forhold, det har sannsynligvis med å gjøre at det er mange leverandører som ikke fører den type vern.
Trenger man da 16A på en kurs vil jeg tro det ofte er rimeligere å trekke 4mm2 fremfor å bruke dyre vern fra en annen leverandør enn resten av huset.
IT: Tre ledere som du kan tenke på som hjørnene i en trekant. Mellom to og to hjørner (dvs. over de tre sidekantene) er det en 230 V vekselspenning, med 120 graders faseforskyving. Kalles iblant "delta-nett" - gresk bokstav delta ser ut som en trekant. Jordnivå ligger midt mellom topp og bunn av 230 V spenningskurven; du kan se det som at spenningen pendler fra -115 V til +115 V (vel å merke når det ikke er noen feil i nettet). Men nettet er isolert fra jord (det er det I'en står for: Insulated), og hvis en av lederne kortsluttes til jord vil de to andre - inntil jordfeilbryteren slår ut - pendle mellom 0 og 230 V over jordpotensialet. Det er ingen forskjell mellom de to lederne i en stikkontakt - selv om en god del monteringsutstyr har markering for "N" og "L", betyr det ingenting.
IT er det tradisjonelle fordelingssystemet i Norge, men er lite vanlig i andre land. Fortsatt er de fleste norske husholdninger tilkoblet IT-nett.
TT: En modifikasjon av IT der trafoen er jordet, midt i trekanten, slik at de tre lederne inn i ditt hus ligger fast i forhold til jord. TT er lite brukt - ifølge Wikipedia noen steder i Agder-fylkene og oppover Vestlandet (men stort sett er det IT). For forbruker ser TT ut som IT; det er bare i feilsituasjoner det er forskjell.
TN: Fire ledere, du kan tenke på den fjerde (N - neutral) som å ligge midt i trekanten. Mellom vilkårlig av de tre lederne og N-lederen er det 230 V vekselspenning, igjen 120 graders faseforskjøvet mellom de tre. Mellom to og to hjørner er det 400 V, og endel høyeffekt utstyr bruker denne spenningen. Kalles iblant stjernekoblet nett eller Y-nett, eller ganske enkelt 400 V-nett. Jordnivå er likt med N-lederen; du kan se det som at spenningen på en faseleder (i hjørnene) går fra 0 til 230 V. I stikkontakten er den ene lederen på nivå med jord (N - neutral), den andre er merket L - live. Om du snur pluggen i kontakten kan det ha noe å si, f.eks. hvis du har en enpolet ledningsbryter: Står pluggen slik at den bryter N er det fortsatt live-spenning på utstyret. Snur du pluggen så den bryter L, blir utstyret liggende på jord-nivå.
TN er det mest vanlige nettet i andre land, og det er på vei inn også i Norge. De fleste næringsbygg blir i dag tilkoblet TN-nett. Pr. idag krever alle trefase-ladere for elbiler TN-nett; har du IT-nett hjemme hos deg må du enten klare deg med enfase-lader med adskillig lavere effekt, eller du må investere i en stor trafo som gjør om IT til TN, både med hensyn til spenning og jording. Det er sjelden verd kostnaden. (Det måtte være om du hadde noe utstyr som MÅ ha 400 V - det kan f.eks. gjelde en del grøvre elektroverktøy, skikkelig høyeffekt badstueovner, og noen modeller VV-VP.)
Finner du teksten "400V" noe sted i sikringsskapet ditt, eller har inntakskabelen fire ledere, da er du tilkoblet et TN-nett. Har inntakskabelen tre ledere er du tilkoblet et IT-nett. Ellers er det bare å ringe nettselskapet ditt og spørre. Eller spørre noen av naboene. Du får ikke bestilt TN-tilkobling på individuell basis; opplegget er felles for samtlige boliger i boligstrøket.
Tesla kan lade på IT 3-fase, dog riktignok bare i "V-kobling", dvs. den utnytter 2 av de 3 fasene. Fordelen er mindre skjevlast på strømnettet og 15% raskere lading.
Skal man installere et stort solcelleanlegg hjemme (inverterstørrelse over 7kW) er det også ofte rimeligere med trafo til 400V siden man da kan bruke én 3-fase inverter fremfor 2 eller 3 1-fase invertere.
Av nysgjerrighet - hvordan løser man problemet med høy startstrøm med solceller? Magnetiserer man trafo med 230v?
Det blir nok 230V-siden som får startstrømmen ja. Inverterne gir ikke noe ut før de ser en stabil spennning inn på AC-siden.
Anbefaler forøvrig lavtaps-trafoer. Mye mindre startstrøm i tillegg til mye mindre tap (både tomgangstap og driftstap). Ulempen er at det er bortimot klin umulig å få tak i brukte. Alt på finn.no er konvensjonelle trafoer.
IT: Tre ledere som du kan tenke på som hjørnene i en trekant. Mellom to og to hjørner (dvs. over de tre sidekantene) er det en 230 V vekselspenning, med 120 graders faseforskyving. Kalles iblant "delta-nett" - gresk bokstav delta ser ut som en trekant. Jordnivå ligger midt mellom topp og bunn av 230 V spenningskurven; du kan se det som at spenningen pendler fra -115 V til +115 V (vel å merke når det ikke er noen feil i nettet). Men nettet er isolert fra jord (det er det I'en står for: Insulated), og hvis en av lederne kortsluttes til jord vil de to andre - inntil jordfeilbryteren slår ut - pendle mellom 0 og 230 V over jordpotensialet. Det er ingen forskjell mellom de to lederne i en stikkontakt - selv om en god del monteringsutstyr har markering for "N" og "L", betyr det ingenting.
Dette er feil. I et IT-nett har du et isolert midtpunkt, som har et høyspenningsvern mot jord. Derav navnet Isolated Terra. Spenningen mellom fase og det isolerte nullpunktet er 230V / sqr. 3 = 133 V. I et balansert system vil du ha samme spenningsforhold i stikkontakten. Her er en link som gir en grei oversikt. https://no.wikipedia.org/wiki/Nettsystem
Legg 4mm2 videre. Standarden i dag er 4mm2 på 16A, mens 2.5mm2 sikres med 15A. Du kan sikre 2.5mm2 med 16A, men det krever spesielle vern med I2-verdi på 1,2.
I næringsbygg sikrer man normalt 2,5 kvadrat med 16A.
I boliger gjelder andre regler, og man sikrer normalt 2,5 kvadrat med 13/15/16A. Disse vernene har redusert I2 verdi, men kan i praksis overbelastes omtrent like mye.
I tillegg må det vurderes kortslutningsstrøm, forlegning og div andre faktorer.
15A holder til en varmepumpe. Om man velger å fortsette med 4 kvadrat blir en skjønnsmessig vurdering.
"Standarden" i form av at dette er det desidert vanligste. Det var jo snakk om bolig her, ikke næringsbygg. Ja, det brukes endel 13A med standard I2 på 1,45 men det vanligste ser ut til å være 15A med I2 på 1,3. 16A med I2 på 1,2 ser ut til å brukes ganske sjeldent i forhold, det har sannsynligvis med å gjøre at det er mange leverandører som ikke fører den type vern.
Trenger man da 16A på en kurs vil jeg tro det ofte er rimeligere å trekke 4mm2 fremfor å bruke dyre vern fra en annen leverandør enn resten av huset.
- forskjellen på IT/TT/TN nett?
- når brukes hva?
- hvirdan vet jeg hva jeg har?
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Jordnivå ligger midt mellom topp og bunn av 230 V spenningskurven; du kan se det som at spenningen pendler fra -115 V til +115 V (vel å merke når det ikke er noen feil i nettet). Men nettet er isolert fra jord (det er det I'en står for: Insulated), og hvis en av lederne kortsluttes til jord vil de to andre - inntil jordfeilbryteren slår ut - pendle mellom 0 og 230 V over jordpotensialet. Det er ingen forskjell mellom de to lederne i en stikkontakt - selv om en god del monteringsutstyr har markering for "N" og "L", betyr det ingenting.
IT er det tradisjonelle fordelingssystemet i Norge, men er lite vanlig i andre land. Fortsatt er de fleste norske husholdninger tilkoblet IT-nett.
TT: En modifikasjon av IT der trafoen er jordet, midt i trekanten, slik at de tre lederne inn i ditt hus ligger fast i forhold til jord. TT er lite brukt - ifølge Wikipedia noen steder i Agder-fylkene og oppover Vestlandet (men stort sett er det IT). For forbruker ser TT ut som IT; det er bare i feilsituasjoner det er forskjell.
TN: Fire ledere, du kan tenke på den fjerde (N - neutral) som å ligge midt i trekanten. Mellom vilkårlig av de tre lederne og N-lederen er det 230 V vekselspenning, igjen 120 graders faseforskjøvet mellom de tre.
Mellom to og to hjørner er det 400 V, og endel høyeffekt utstyr bruker denne spenningen. Kalles iblant stjernekoblet nett eller Y-nett, eller ganske enkelt 400 V-nett.
Jordnivå er likt med N-lederen; du kan se det som at spenningen på en faseleder (i hjørnene) går fra 0 til 230 V. I stikkontakten er den ene lederen på nivå med jord (N - neutral), den andre er merket L - live. Om du snur pluggen i kontakten kan det ha noe å si, f.eks. hvis du har en enpolet ledningsbryter: Står pluggen slik at den bryter N er det fortsatt live-spenning på utstyret. Snur du pluggen så den bryter L, blir utstyret liggende på jord-nivå.
TN er det mest vanlige nettet i andre land, og det er på vei inn også i Norge. De fleste næringsbygg blir i dag tilkoblet TN-nett. Pr. idag krever alle trefase-ladere for elbiler TN-nett; har du IT-nett hjemme hos deg må du enten klare deg med enfase-lader med adskillig lavere effekt, eller du må investere i en stor trafo som gjør om IT til TN, både med hensyn til spenning og jording. Det er sjelden verd kostnaden. (Det måtte være om du hadde noe utstyr som MÅ ha 400 V - det kan f.eks. gjelde en del grøvre elektroverktøy, skikkelig høyeffekt badstueovner, og noen modeller VV-VP.)
Finner du teksten "400V" noe sted i sikringsskapet ditt, eller har inntakskabelen fire ledere, da er du tilkoblet et TN-nett. Har inntakskabelen tre ledere er du tilkoblet et IT-nett. Ellers er det bare å ringe nettselskapet ditt og spørre. Eller spørre noen av naboene. Du får ikke bestilt TN-tilkobling på individuell basis; opplegget er felles for samtlige boliger i boligstrøket.
Tesla kan lade på IT 3-fase, dog riktignok bare i "V-kobling", dvs. den utnytter 2 av de 3 fasene. Fordelen er mindre skjevlast på strømnettet og 15% raskere lading.
Skal man installere et stort solcelleanlegg hjemme (inverterstørrelse over 7kW) er det også ofte rimeligere med trafo til 400V siden man da kan bruke én 3-fase inverter fremfor 2 eller 3 1-fase invertere.
Det blir nok 230V-siden som får startstrømmen ja. Inverterne gir ikke noe ut før de ser en stabil spennning inn på AC-siden.
Anbefaler forøvrig lavtaps-trafoer. Mye mindre startstrøm i tillegg til mye mindre tap (både tomgangstap og driftstap). Ulempen er at det er bortimot klin umulig å få tak i brukte. Alt på finn.no er konvensjonelle trafoer.
Dette er feil. I et IT-nett har du et isolert midtpunkt, som har et høyspenningsvern mot jord. Derav navnet Isolated Terra. Spenningen mellom fase og det isolerte nullpunktet er 230V / sqr. 3 = 133 V. I et balansert system vil du ha samme spenningsforhold i stikkontakten. Her er en link som gir en grei oversikt. https://no.wikipedia.org/wiki/Nettsystem