I utgangspunktet lages det ulike tegninger, basert på fagfeltene til RIB, RIE, RIV, osv. Under hvert fagfelt opprettes det vanligvis flere tegningssett, avhengig av anleggsdel. Vanligvis benyttes tallkodene i tverrfaglig merkesystem som referanser. Eksempelvis vil en tegning for belysning ligge under RIE 442, mens vannbåren varmeanlegg ligger under RIV 320.

Hver enkelt teknisk tegner benytter stort sett egne praksiser for hvilke farger som er gjeldende i DAK/CAD systemet de benytter. Dersom man benytter tilleggsmoduler i programmet så velger man ofte å benytte standard-fargene som modulene er basert på, noe som gjør at det finnes en god del likheter i praksisen, selv om det er mye individuelt.

Når tegningene kommer ut på papir er de stort sett sort/hvitt. Det koster for mye å drive med fargetrykk for arbeidstegninger. I så måte er fargekodene i DAK/CAD programmet ganske urelevant for utførende montører. Alt bunner ut i bruk av riktige symboler, riktige benevnelser, riktige anmerkninger, osv.

Dersom man har komplekse tegninger velger man i blant å benytte fargetrykk for tegninger som inneholder brann- og nødsystemer. Brannsystemer trykkes da ofte i rød farge, mens nødsystemer trykkes i grønn farge. Øvrige systemer og byggtekniske detaljer trykkes i sort og gråtoner.

Tegningssettene er ofte basert på opprinnelige RIB tegninger, hvor RIE, RIV, RIBr, IARK osv tegner videre på samme tegningssett. For å fremheve detaljer for RIE vil RIB bli gjort om til gråtoner, slik at bygningsmassen ligger som en bakgrunn, hvor RIE trykkes i klar sort for fremheving. Inkluderes RIBr på samme tegning, vil da RIBr trykkes i rødt.

Eksempel på CAD tegning for bygg med ARK, RIB, RIE, RIV, RIBr. Her er stort sett alle lag aktivert.

Som 'sivilperson' er det like greit å si rett ut at "ARK, RIB, RIE, RIV, RIBr" er like forståelig for meg som annen gresk er

Det jeg forstår er at det ikke finnes en etablert felles fargestandard for å skille ulike funksjoner. Defor bør jeg holde ulike typer opplegg (el, vann, luft, ...) på hvert sitt plan (aka. "lag") i SketchUp-modellen, slik at jeg kan vise ønsker for vann-opplegg til rørleggeren uten at han "plages" med el-opplegget, jeg kan vise el-opplegget til en elektriker uten å plage ham med ventilasjon, og balansert-ventilasjon-fantatikeren skal slippe å forholde seg til vann og elektrisitet. Da er det ikke fargekoding som gjelder, men å kun vise det som er relevant for en gitt profesjon. Når jeg kontakter en total-entreprenør med mine ønsker, bør jeg presentere flere sett skisser: En med kun el-relaterte ting, en med kun vann-relaterte ting, en med kun ventilasjons-relaterte ting.

Riktig?

Jeg snakker om SketchUp - "Skisser det!". SU er ikke noe DAK/DAP-system, men et redskap for å formidle ideer og ønsker. Man generere ikke CAD-tegninger ut fra en SU-modell. SU er en måte å fortelle CAD-operatøren hva han skal tegne i sitt CAD-system, enten det nå er en elektriker, rørlegger eller ventilasjons-mann.

For meg er det selvsagt helt fint at det ikke finnes noen fargestandarder å bryte - da kan jeg tegne slik at jeg selv vet hva som er hva, uten å avsløre at jeg er den ekstrem-amatøren som jeg tross alt er...

ARK = Arkitekt
RIV = Rådgivende Ingeniør Ventilasjon, Vann, Sanitær, osv
RIE = Rådgivende Ingeniør Elektro
RIB = Rådgivende Ingeniør Bygg
BIBr = Rådgivende Ingeniør Brannteknisk
LARK = Lanskapsarkitekt
IARK = Interiørarkitekt

For en elektriker er det RIE tegninger som er mest interessant, mens for en rørlegger er det RIV tegninger som er av interesse. Samtidig er det ofte interessant for en elektriker å ha tilgang til ventilasjonstegninger, for å unngå kollisjon mellom belysning og ventilasjonsventiler eksempelvis. Av den grunn tegner man ofte lagvis på samme tegning, da man enkelt kan slå av og på flere lag for kollisjonskontrollere mellom de ulike fagene og de tekniske installasjonene.

Jeg er med på at du driver å lager "skisser", men det er ikke helt vanlig å tegne skisser på et slikt detaljnivå som du snakker om her. Som regel blir de tekniske fagene prosjektert av ulike ingeniører eller konsulenter, slik at tegningene må splittes opp i mange ulike kopier på et tidlig stadium. Dersom man får tak i CAD versjoner av byggetegningene før man går i gang med teknisk planlegging, kan man videreformidle CAD filene til de tekniske entreprenørene for å få alt inn på CAD tegningene.

Litt eksempeltegninger:


Belysningsplan, her som AutoCAD fil


Belysningsplan, her som utskrift


Plan for jordingsanlegg og føringsveier, her som AutoCAD fil


Plan for jordingsanlegg og føringsveier, her som utskrift


Plan for sterkstrømsinstallasjoner, her som AutoCAD fil


Plan for sterkstrømsinstallasjoner, her som utskrift


Plan for svakstrømsinstallasjoner, her som AutoCAD fil


Plan for svakstrømsinstallasjoner, her som utskrift

Dette er de mest vanlige tegningene for en elektroinstallasjon. Visst anleggene er veldig kompleks, med mye informasjon, så kan det splittes opp enda mer. Det må ikke være mer informasjon på tegningen enn hva det er plass til.

For en rørlegger har de ofte egne tegninger for bunnledninger, og egne tegninger for fordeling av forbruksvann, samt egne tegninger for eventuelt varmeanlegg. I tillegg kommer også egne tegninger for fordelingene. Det samme gjelder for elektrikere, hvor man har egne tegninger for fordelingsskapene.

Ventilasjonsmontører har ofte ett sett med tegninger for hva som er skjult over himling, samt ett sett med tegninger for hva som er montert i/under himling.

Byggentreprenør lager ofte egne himlingsplaner, hvor alt teknisk utstyr som skal monteres i himling finnes på samme tegning. Man tegner da inn utstyr for alle fag på samme tegning, slik at alle fag kan ta hensyn til hverandre, samt at byggmester kan sørge for riktige utsparinger og festeanordninger til alt som skal monteres i himling.