Gode råd er alltid et must men jeg synest det var for mye negativt her. Ser en nevner dører, selv om det er mange rom i et hus trenger det ikke være dører over alt. åpne løsninger er en mulighet.
Det nevnes også at dette huset er stort, jeg leste et sted at flere valgte herskapelig fremfor nostalgi nå, om det blir en trend gjenstår vel å se, men liker man huset så er det praksis nok for dem, jeg synest dere må slippe dere litt løs fra den urnorske standaren. som for å ta en trapp for eks, mange trapper i hus er jo nærmest gjemt vekk. Mye betre å synligjøre den mest mulig.
Jeg har sett litt på tegningene dine. (og er ikke helt enig...)
Jeg lever av små og effektive løsninger. Her er det mye du kunne gjort.
1: Få vekk alle de små lagerrommene. De blir bare tull. 2: Nå har du kjeller. Legg grovkjøkken greiene og vaskerommet der. 3: Flytt trappen. (orker ikke å finne ut hvordan) 4: Soverom og bad i andre etasje bytter plass. 5: Gidder du ikke å gå ned i kjelleren for å vaske tøy fikser du det ved å ha (plass til) vaskemaskin på badene.
Livsløpsgreiene er ikke så dumt å følge lag 1. etasje slik at det kan brukes uavhengig. Sørg for at gjesterommet og badet i 1. etasje er nær hverandre og funksjonelt.
Livsløpstandard gir generelt meir praktiske hus, enten ein er sprek og ung eller har ein knekt fot.
Livsløpstandard og lavenergi gir deg husbanklån (du kan bygge så stort du vil). Der er fastrenta på 20 år 3%.
En vet aldri hva som skjer rundt neste sving og hva slags behov en har i en bolig fra neste øyeblikk. En dag aktiv og i uvanlig god form og plutselig så er det "du må belage deg på et liv i rullestol". Den dagen slike ting skjer er en bare ufattelig heldig når en har sikret økonomien uavhengig av om en jobber eller ikke og har en bolig som en kan bo i selv om en sitter i rullestol.
Det bør en ha litt i bakhodet når en bygger, både i forhold til planløsning såvel som med hvor stort lån en tar opp. Problemet er vel bare at de fleste tror de er usårbare og udødelige. :-)
Hva om en får et barn med spesielle behov, skal en selge huset på toppen av det for at rullestolen til ungen ikke fungerte hjemme, eller skal en sette bort ungen. Og de fleste blir gamle nok til at de sliter i et hus som ikke er praktisk med alt på ett plan. Til syvende og sist er dette huset et hus som kun vil fungere for en svært liten gruppe uten at de på et eller annet punkt i livet må flytte. Å måtte flytte fra huset når en er 87 år fordi en ikke valgte den andre romløsningen er ikke artig. Spør noen som jobber i hjemmesykepleien om hvilke problemer gamle folk har med eneboliger, da kan en i alle fall unngå mange feller på grunnlag av de tilbake meldingene.
Og når dere har tenkt gjennom alle slike ting og mer til, så skal dere drite i hva jeg og alle andre synes og bygge det huset dere har mest lyst på. Lykke til.
Makan ::) Jeg synest denne debatten bærer preg av janteloven og lite fantasifulle husbyggere, Livsløpstandard, hvor praksis huset skal være, for mange rom o.l Det er ikke rart hus i norge er så like med en tunggrodd norsk tankegang i norsk byggekultur.
Kanskje de er like pga. folk vil ha praktiske hus og at de aller fleste har et budsjett de må forholde seg til. Gode løsninger blir også ofte like. Hvordan du greier å tolke debatten som jantelov forstår ikke jeg. Det er da ikke noe misunnelse ute å går her. Det må da være lov å poste at man ikke synes at de fremlagte planløsningene er noe bra.
Huset til ts bærer litt preg på utenlandsk arkitektur, kanskje litt amerikansk særlig med tanke på hallen.
Jeg tror de fleste synes det er flott med en slik hall som i opprinnelige planløsning, men det var jo ikke noe igjen av det herskapelige fra den opprinnelige planløsningen.
Det er også forundelig at gamle folk kunne klare å bo i slike hus som vistnok ikke er praksis for den gjevne nordmann ::)
Fortell det til min foreldre, som måtte flytte da min mor var 60 pga. kneproblem (og de burde flyttet lenge før). Det er veldig mange gamle rundt om kring som har fått sengen ned i stuen pga dårlig helse. Det er vel mer regelen enn unntaket at man får problemer med trapper når man blir veldig gammel.
Jeg har en 3 åring som bruker rullestol, så derfor må vi bygge hus. Så ja, jeg er en sterk tilhenger av livsløpsstandard og universell utforming. Du vet aldri hvordan livssituasjonen din er i morgen.
Jeg er egentlig litt imponert hvor trangt og lite man kan få et så stort hus, for å si det på en sånn måte. Først av alt; tegn på dører i reell bredde og sektor, dere har en del konflikter mellom dører og/eller fartsflyt på gangretning etc. Og sørg for å tegne med 10-15cm innervegger og 30-40cm yttervegger eller noe sånt for å få litt mer realisme.
Forslag to er bedre enn en, men f.eks. inngang er som nevnt av andre urealistisk og umulig trang, og smårommene blir bare vegger og ikke volum. Dessuten prøv å "gå" litt i huset. Hvor mange dører må dere gjennom når dere har handlet matvarer for å få dem på plass? Hvor langt er det praktisk å springe hver bidige dag for å komme seg fra senga og ut av ytterdøra? Er det plass å gå med skittentøyskurver gjennom kjøkken og lager for å komme til vaskerommet? Hvor mange døre må du gjennom når du skal drasse skittentøy og rent tøy? Kommer dere faktisk til å bruke kontoret fremfor å sitte sentralt i huset? Og er det praktisk å ha kontoret så langt fra f.eks. kjøkken, vaskerom etc at du ikke kan gjøre ting simultant i huset? Se for deg at du koker middag som må røres i med jevne mellomrom; da springer du ikke frem og tilbake fra kontoret. Samt hvor langt unna kjøkken og kaffemaskin vil du virkelig ha kontoret (jada, finnes vannkoker)? Flerbruk av rom? Må dere ha to kontor? Kan ikke gjesterommet brukes til annet, f.eks. kombinert kontor og gjesterom?
Forandringer jeg ville gjort: - Flyttet trappa til området merket Bad/lager i første etasje. - Lite toalett (ikke fullverdig bad) hvor trappa var tegnet, og større inngang - Sørget for mer fleksibel planløsning mellom kjøkken/vaskerom/inngang/huset generelt for å korte ned antall meter løping og antall dører å forsere - Gangen oppe er fro trang mot barenrommet, og barnerommet for stort. Flytt dørene nærmere trappa, evt med skråstilte vegger/dører for å utnytte plassen enda mer.
Dernest enten kuttet huset ved kontorene og fjernet to kontor, gjesterom og tv-stue, for så å dele barnerommet i to rom; barnerom og kombinert kontor/gjesterom. Eventuelt flytta TV-stua opp i andre etasje som kombinert loftstue på et av kontorene og inkludert gangareal i dette, og kombinert gjesterom og et kontor nede.
EDIT: Og en siste kommentar (som også er nevnt av andre), sørg for å matche budsjett mot ønsker. Er dumt å bygge stort og ikke ha råd til å gjøre det skikkelig. Mye heller et mindre hus som faktisk er godt bygget og har gjennomførte løsninger enn et pent palass i fasade hvor dere har spart dere til raka fant på innholdet. Og fokuser på hva som virkelig teller for dere og hvor mye hvert enkelt krav/ønske og hvert enkelt rom/funksjon faktisk er verdt for dere. Det kan være bedre å kjøre litt kompromiss og heller faktisk få råd å gjøre det skikkelig?
EDIT2:
For å gå litt radikalt til verks og flytte litt rundt på ting. Hovedsakelig spørsmål; må du ha veranda på soverommet? Kan du ikke heller leie hotellrom de få gangene du føler for å måtte slå fra gardinene og la utsikt og sol strømme inn når du skal virkelig vekke kjerringa, og ellers innse at du aldri er på soverommet annet enn for å sove?
En, krymp huset og fasaden litt, få flytta trappa og flytt hovedsoverom og bad til området "tv-stue/gjesterom" i første etasje (kanskje med et eget separat gjestetoalett?). Litt uheldig å spre vann "i hele huset", men... I andre etasje lag tvstue/loftstue av soverommet, krymp barnerommet noe, og kombiner gjesterom med ene kontoret og andre kontoret kan kanskje mer inkluderes i loftstua? Og sørg for at arealene kan deles inn i separate soverom med lettvegger i fremtida. Ang. boder så ha en OK bod/lager ved vaskerommet og flytt resten ned i kjelleren. Og vurder hvor mange bad dere faktisk trenger, mulig det holder med kun ett? Evt sett av areal nå og utsett investeringa med faktisk innredninga av bad nr. 2?
Siste redigering: Monday, March 5, 2012 9:07:55 AM av mathias
Jeg er ikke uenig at det er lurt med livsløpstandard, dvs bad, kjøkken, stue og soverom på ett plan. Men skulle jeg havne i rullestol, så tror jeg uansett ikke jeg hadde blitt boende i et hus hvor jeg aldri kom opp opp i 2 etg eller ned i kjelleren. Tror det hadde blitt leilighet med livsløpstandard i stedet da gitt. For kortere perioder med uførhet er det derimot genialt. Men å bli boende i et hus hvor 66% av arealet ikke kan brukes eller besøkes overhodet blir galskap for meg.
Hva med resten av familien. Skal de bli tvunget til å flytte på grunn av at du har havnet i rullestol? Om en bygger 1,5 etasjer går det an å ha for øye muligheten til å sette opp en rullestolheis med små endringer.
Husk at de aller fleste får en del problemer med mobiliteten de senere årene av livet og det å flytte etter at en har blitt gammel og skrøpelig er ikke særlig lettvint. Jeg har ikke tall på alle de eldre med sykehusseng i stua og dostol bak senga jeg har besøkt mens jeg jobbet i hjemmesykepleien. Jeg har ingen ønsker om å ende livet i en sykehusseng i stua, med en dostol bak senga og ikke ha vært på badet di siste 8 årene, men kun helvask i seng med vaskefat.
Derfor har jeg alle nødvendige funksjoner på ett plan, stoor dushnisje som en kan kjøre en rullestol/badestol inn i og soverom med plass til å kjøre pasientheis rundt senga om nødvendig. Til og med plass til å kjøre rullestolbil rett inn i huset og rulle rett fra den og inn i stua.
Jeg mener ikke at alle skal ta det så langt, men når en bygger en bolig på 300 kvm kan det faktisk tas hensyn til slike ting uten at det er noe besøkende i det hele tatt legger merke til.
1. Enig med dei som foreslår allrom. Treng ikkje nødvendigvis vere i samband med kjøkken, men har de (eller har tenkt å få) ungar i huset så er det ikkje hjelp i å isolere alle funksjonar i separate rom med dører mellom.
Vi har eit stort rom på loftet på ca 40 kvadrat, der har vi TV-krok, eit teikne/leksebord til ungane og arbeidsplassar til meg og lærarfruen min. Vi har også toalett og soverom på loftet, og vi brukar sikkert 95% av innetida etter middag der oppe.
2. Utruleg upraktisk løysing med grovinngang->vaskerom->lager->kjøkken-kombinasjonen. Lag heller eit større vaskerom med dør ut. Dropp grovkjøkken, så sant de ikkje parterer heile dyr på månadleg basis.
3. Har de vaskerom og soverom i forskjellige etasjer er skittentøyssjakt gull verdt!
4. Dropp alle dei små lagerromma til fordel for ei større bod. Er mykje enklare å flytte litt på reolar enn veggar. Kombiner med ei utebod.
Kunne sagt mykje meir også, dette var eit hus som er veldig langt frå det eg ser på som brukervennlig og trivelig å bu i.
TS bestemmer sjølv om dei vil plukke opp gode/dårlige idear.
Ser en nevner dører, selv om det er mange rom i et hus trenger det ikke være dører over alt. åpne løsninger er en mulighet.
Det nevnes også at dette huset er stort, jeg leste et sted at flere valgte herskapelig fremfor nostalgi nå, om det blir en trend gjenstår vel å se, men liker man huset så er det praksis nok for dem, jeg synest dere må slippe dere litt løs fra den urnorske standaren. som for å ta en trapp for eks, mange trapper i hus er jo nærmest gjemt vekk. Mye betre å synligjøre den mest mulig.
Jeg lever av små og effektive løsninger. Her er det mye du kunne gjort.
1: Få vekk alle de små lagerrommene. De blir bare tull.
2: Nå har du kjeller. Legg grovkjøkken greiene og vaskerommet der.
3: Flytt trappen. (orker ikke å finne ut hvordan)
4: Soverom og bad i andre etasje bytter plass.
5: Gidder du ikke å gå ned i kjelleren for å vaske tøy fikser du det ved å ha (plass til) vaskemaskin på badene.
Livsløpsgreiene er ikke så dumt å følge lag 1. etasje slik at det kan brukes uavhengig. Sørg for at gjesterommet og badet i 1. etasje er nær hverandre og funksjonelt.
En vet aldri hva som skjer rundt neste sving og hva slags behov en har i en bolig fra neste øyeblikk. En dag aktiv og i uvanlig god form og plutselig så er det "du må belage deg på et liv i rullestol".
Den dagen slike ting skjer er en bare ufattelig heldig når en har sikret økonomien uavhengig av om en jobber eller ikke og har en bolig som en kan bo i selv om en sitter i rullestol.
Det bør en ha litt i bakhodet når en bygger, både i forhold til planløsning såvel som med hvor stort lån en tar opp. Problemet er vel bare at de fleste tror de er usårbare og udødelige. :-)
Hva om en får et barn med spesielle behov, skal en selge huset på toppen av det for at rullestolen til ungen ikke fungerte hjemme, eller skal en sette bort ungen. Og de fleste blir gamle nok til at de sliter i et hus som ikke er praktisk med alt på ett plan.
Til syvende og sist er dette huset et hus som kun vil fungere for en svært liten gruppe uten at de på et eller annet punkt i livet må flytte. Å måtte flytte fra huset når en er 87 år fordi en ikke valgte den andre romløsningen er ikke artig. Spør noen som jobber i hjemmesykepleien om hvilke problemer gamle folk har med eneboliger, da kan en i alle fall unngå mange feller på grunnlag av de tilbake meldingene.
Og når dere har tenkt gjennom alle slike ting og mer til, så skal dere drite i hva jeg og alle andre synes og bygge det huset dere har mest lyst på. Lykke til.
Kanskje de er like pga. folk vil ha praktiske hus og at de aller fleste har et budsjett de må forholde seg til. Gode løsninger blir også ofte like.
Hvordan du greier å tolke debatten som jantelov forstår ikke jeg. Det er da ikke noe misunnelse ute å går her. Det må da være lov å poste at man ikke synes at de fremlagte planløsningene er noe bra.
Jeg tror de fleste synes det er flott med en slik hall som i opprinnelige planløsning, men det var jo ikke noe igjen av det herskapelige fra den opprinnelige planløsningen.
Fortell det til min foreldre, som måtte flytte da min mor var 60 pga. kneproblem (og de burde flyttet lenge før).
Det er veldig mange gamle rundt om kring som har fått sengen ned i stuen pga dårlig helse. Det er vel mer regelen enn unntaket at man får problemer med trapper når man blir veldig gammel.
Jeg har en 3 åring som bruker rullestol, så derfor må vi bygge hus. Så ja, jeg er en sterk tilhenger av livsløpsstandard og universell utforming. Du vet aldri hvordan livssituasjonen din er i morgen.
Forslag to er bedre enn en, men f.eks. inngang er som nevnt av andre urealistisk og umulig trang, og smårommene blir bare vegger og ikke volum. Dessuten prøv å "gå" litt i huset. Hvor mange dører må dere gjennom når dere har handlet matvarer for å få dem på plass? Hvor langt er det praktisk å springe hver bidige dag for å komme seg fra senga og ut av ytterdøra? Er det plass å gå med skittentøyskurver gjennom kjøkken og lager for å komme til vaskerommet? Hvor mange døre må du gjennom når du skal drasse skittentøy og rent tøy? Kommer dere faktisk til å bruke kontoret fremfor å sitte sentralt i huset? Og er det praktisk å ha kontoret så langt fra f.eks. kjøkken, vaskerom etc at du ikke kan gjøre ting simultant i huset? Se for deg at du koker middag som må røres i med jevne mellomrom; da springer du ikke frem og tilbake fra kontoret. Samt hvor langt unna kjøkken og kaffemaskin vil du virkelig ha kontoret (jada, finnes vannkoker)? Flerbruk av rom? Må dere ha to kontor? Kan ikke gjesterommet brukes til annet, f.eks. kombinert kontor og gjesterom?
Forandringer jeg ville gjort:
- Flyttet trappa til området merket Bad/lager i første etasje.
- Lite toalett (ikke fullverdig bad) hvor trappa var tegnet, og større inngang
- Sørget for mer fleksibel planløsning mellom kjøkken/vaskerom/inngang/huset generelt for å korte ned antall meter løping og antall dører å forsere
- Gangen oppe er fro trang mot barenrommet, og barnerommet for stort. Flytt dørene nærmere trappa, evt med skråstilte vegger/dører for å utnytte plassen enda mer.
Dernest enten kuttet huset ved kontorene og fjernet to kontor, gjesterom og tv-stue, for så å dele barnerommet i to rom; barnerom og kombinert kontor/gjesterom. Eventuelt flytta TV-stua opp i andre etasje som kombinert loftstue på et av kontorene og inkludert gangareal i dette, og kombinert gjesterom og et kontor nede.
EDIT:
Og en siste kommentar (som også er nevnt av andre), sørg for å matche budsjett mot ønsker. Er dumt å bygge stort og ikke ha råd til å gjøre det skikkelig. Mye heller et mindre hus som faktisk er godt bygget og har gjennomførte løsninger enn et pent palass i fasade hvor dere har spart dere til raka fant på innholdet. Og fokuser på hva som virkelig teller for dere og hvor mye hvert enkelt krav/ønske og hvert enkelt rom/funksjon faktisk er verdt for dere. Det kan være bedre å kjøre litt kompromiss og heller faktisk få råd å gjøre det skikkelig?
EDIT2:
For å gå litt radikalt til verks og flytte litt rundt på ting. Hovedsakelig spørsmål; må du ha veranda på soverommet? Kan du ikke heller leie hotellrom de få gangene du føler for å måtte slå fra gardinene og la utsikt og sol strømme inn når du skal virkelig vekke kjerringa, og ellers innse at du aldri er på soverommet annet enn for å sove?
En, krymp huset og fasaden litt, få flytta trappa og flytt hovedsoverom og bad til området "tv-stue/gjesterom" i første etasje (kanskje med et eget separat gjestetoalett?). Litt uheldig å spre vann "i hele huset", men... I andre etasje lag tvstue/loftstue av soverommet, krymp barnerommet noe, og kombiner gjesterom med ene kontoret og andre kontoret kan kanskje mer inkluderes i loftstua? Og sørg for at arealene kan deles inn i separate soverom med lettvegger i fremtida. Ang. boder så ha en OK bod/lager ved vaskerommet og flytt resten ned i kjelleren. Og vurder hvor mange bad dere faktisk trenger, mulig det holder med kun ett? Evt sett av areal nå og utsett investeringa med faktisk innredninga av bad nr. 2?
Husk at de aller fleste får en del problemer med mobiliteten de senere årene av livet og det å flytte etter at en har blitt gammel og skrøpelig er ikke særlig lettvint. Jeg har ikke tall på alle de eldre med sykehusseng i stua og dostol bak senga jeg har besøkt mens jeg jobbet i hjemmesykepleien. Jeg har ingen ønsker om å ende livet i en sykehusseng i stua, med en dostol bak senga og ikke ha vært på badet di siste 8 årene, men kun helvask i seng med vaskefat.
Derfor har jeg alle nødvendige funksjoner på ett plan, stoor dushnisje som en kan kjøre en rullestol/badestol inn i og soverom med plass til å kjøre pasientheis rundt senga om nødvendig. Til og med plass til å kjøre rullestolbil rett inn i huset og rulle rett fra den og inn i stua.
Jeg mener ikke at alle skal ta det så langt, men når en bygger en bolig på 300 kvm kan det faktisk tas hensyn til slike ting uten at det er noe besøkende i det hele tatt legger merke til.
Og det er bare deilig å ha en romslig dusj.
Vi har eit stort rom på loftet på ca 40 kvadrat, der har vi TV-krok, eit teikne/leksebord til ungane og arbeidsplassar til meg og lærarfruen min. Vi har også toalett og soverom på loftet, og vi brukar sikkert 95% av innetida etter middag der oppe.
2. Utruleg upraktisk løysing med grovinngang->vaskerom->lager->kjøkken-kombinasjonen. Lag heller eit større vaskerom med dør ut. Dropp grovkjøkken, så sant de ikkje parterer heile dyr på månadleg basis.
3. Har de vaskerom og soverom i forskjellige etasjer er skittentøyssjakt gull verdt!
4. Dropp alle dei små lagerromma til fordel for ei større bod. Er mykje enklare å flytte litt på reolar enn veggar. Kombiner med ei utebod.
Kunne sagt mykje meir også, dette var eit hus som er veldig langt frå det eg ser på som brukervennlig og trivelig å bu i.