Selv syns jeg det er rart at det ikke satses mer på å få ned kostnader for modulhus. Der tror jeg det kunne vært mye å hente.
Det er ikke lett å få ned byggekostnadene når myndighetene ustanselig kommer med nye krav til isolasjon, tetthet, luftkvalitet, rullestol etc...
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Jeg husker ikke hvor, men jeg mener å ha lest at byggebransjen bruker, prosentvis av omsetning, mindre til forskning enn noen annen bransje.
Eller er forskningen selvfinansiert og vises ikke som utgiftspost, da Sintef Byggforsk tar seg ganske bra betalt for databladene sine? Sannsynligvis ikke noe problem for proffene, men for en selvbygger som fyller handlekurven med det man kan trenge for å gjøre ting riktig, kan det bli en utgift man kvir seg for.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Selv syns jeg det er rart at det ikke satses mer på å få ned kostnader for modulhus. Der tror jeg det kunne vært mye å hente.
Det er ikke lett å få ned byggekostnadene når myndighetene ustanselig kommer med nye krav til isolasjon, tetthet, luftkvalitet, rullestol etc...
Slike ting trekker jo prisene oppover, men da er det desto viktigere å prøve å få ned prisene på andre måter, før bare de aller rikeste har råd til å bygge.
Jeg mener det burde gå ann å få ned kvadratmeterprisen betraktelig ved å satse på masseproduksjon av noen standardmodeller. Kanskje et modulsystem hvor du kan klikke sammen noen standardmoduler hvor du kan velge mellom et par soveromsstørrelser, tre-fire utforminger av stue, osv. Og så et tak i noen standardstørrelser som kan heises ned på toppen når rommene er klikket sammen.
Eller vil ikke folk flest ha noe sånt, selv om kvadratmeterprisen blir bare halvparten? Man får selvfølgelig ikke stor arkitektur på denne måten, men det har jo folk flest ikke råd til uansett med dagens priser.
Jeg husker ikke hvor, men jeg mener å ha lest at byggebransjen bruker, prosentvis av omsetning, mindre til forskning enn noen annen bransje.
Eller er forskningen selvfinansiert og vises ikke som utgiftspost, da Sintef Byggforsk tar seg ganske bra betalt for databladene sine? Sannsynligvis ikke noe problem for proffene, men for en selvbygger som fyller handlekurven med det man kan trenge for å gjøre ting riktig, kan det bli en utgift man kvir seg for.
Jeg tror nok det er inkludert. Men hvor mye forskning er det utenfor Sintef Byggforsk? I de fleste andre bransjer forskes det mye innen produksjonsbedriftene i tilleg til at det finnes rene forskings-institusjoner. Ikke noe galt sagt om Sintef; forskningen deres er viktig; men de forsker ikke så mye på hvordan man lage et helt hus billigst mulig samtidig som det fortsatt tilfredstiller kravene, og den slags forskning tror jeg passer best hos de store byggefirmaene.
"Forskningen" til de store byggfirmaene dreier seg om hvor lite er det mulig å selge til høyest mulig pris? To roms på37m2 til 590 000+ 1472 000 i fellesgjeld... Blir det solgt? ok, da prøver vi en To roms på 34M2.....
Jeg tror generelt det forskes mye på bygging av hus, både i Norge og utlandet. Og man innhenter stadig informasjon om byggebransjen. Selvsagt for å forbedre bransjen og gjøre husene bedre.
Det er spesielt erfaringer som gjør at det endres i regelverket.
Vi skal også være klar over at byggebransjen er den utførende, og at det normalt sett ikke er bransjen som setter premissene, det gjør politikerne.
Jeg ser ikke bort i fra at det kanskje er litt mer komplisert og omfattende enn en del tror.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Jeg husker ikke hvor, men jeg mener å ha lest at byggebransjen bruker, prosentvis av omsetning, mindre til forskning enn noen annen bransje.
Eller er forskningen selvfinansiert og vises ikke som utgiftspost, da Sintef Byggforsk tar seg ganske bra betalt for databladene sine? Sannsynligvis ikke noe problem for proffene, men for en selvbygger som fyller handlekurven med det man kan trenge for å gjøre ting riktig, kan det bli en utgift man kvir seg for.
Standard.no er ikke noe bedre. Eller hva synes dere om kr 818,75 for hefte NEK 400 Bolig:2011 på 70 sider i A6 format (brett et A4 ark 2 ganger)? I og for seg nyttig info men i overkant dyrt for å finne ut at du skal ha 1 uttak pr 4 kvm gulvflate i stua..
Siste Byggforsk blad jeg kjøpte kostet 247,50 og var på 8 sider, men da får man faktisk en detaljert beskrivelse, det synes jeg faktisk det er verdt.
Signatur
------------- Lavenergihus fra 2013 i Jackon Thermomur Super. Thermia Diplomat 8 kW. 180 meter energibrønn. Fryser ikke. Dusjer alt jeg orker
Slike ting trekker jo prisene oppover, men da er det desto viktigere å prøve å få ned prisene på andre måter, før bare de aller rikeste har råd til å bygge.
Jeg mener det burde gå ann å få ned kvadratmeterprisen betraktelig ved å satse på masseproduksjon av noen standardmodeller.
Det finnes allerede på markedet og kalles Älvsbyhus. Både billig og dårlig!
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Selv syns jeg det er rart at det ikke satses mer på å få ned kostnader for modulhus. Der tror jeg det kunne vært mye å hente.
Vi så før krakket i nybyggingen i 2007 at det i byer som bl.a. Tromsø ble stablet opp mange leilighetsbygg av billige moduler fra de baltiske landene. Men ble det billig for kjøperne? Nei, så lenge markedet gjennom kreativ markedsføring med "bare" en halv mill i innskudd og tre til fem ganger så høy fellesgjeld var villig til å betale 40-50000 kr per kvadratmeter, så tok utbyggerne den prisen uansett hvor billig de hadde bygd skiten.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Men byggebransjen har vel kanskje, fremfor noen andre bransjer, mest utbytte av erfaringer i forhold til forskning?
Eller er forskningen selvfinansiert og vises ikke som utgiftspost, da Sintef Byggforsk tar seg ganske bra betalt for databladene sine? Sannsynligvis ikke noe problem for proffene, men for en selvbygger som fyller handlekurven med det man kan trenge for å gjøre ting riktig, kan det bli en utgift man kvir seg for.
Slike ting trekker jo prisene oppover, men da er det desto viktigere å prøve å få ned prisene på andre måter, før bare de aller rikeste har råd til å bygge.
Jeg mener det burde gå ann å få ned kvadratmeterprisen betraktelig ved å satse på masseproduksjon av noen standardmodeller. Kanskje et modulsystem hvor du kan klikke sammen noen standardmoduler hvor du kan velge mellom et par soveromsstørrelser, tre-fire utforminger av stue, osv. Og så et tak i noen standardstørrelser som kan heises ned på toppen når rommene er klikket sammen.
Eller vil ikke folk flest ha noe sånt, selv om kvadratmeterprisen blir bare halvparten? Man får selvfølgelig ikke stor arkitektur på denne måten, men det har jo folk flest ikke råd til uansett med dagens priser.
Jeg tror nok det er inkludert. Men hvor mye forskning er det utenfor Sintef Byggforsk? I de fleste andre bransjer forskes det mye innen produksjonsbedriftene i tilleg til at det finnes rene forskings-institusjoner. Ikke noe galt sagt om Sintef; forskningen deres er viktig; men de forsker ikke så mye på hvordan man lage et helt hus billigst mulig samtidig som det fortsatt tilfredstiller kravene, og den slags forskning tror jeg passer best hos de store byggefirmaene.
Det er spesielt erfaringer som gjør at det endres i regelverket.
Vi skal også være klar over at byggebransjen er den utførende, og at det normalt sett ikke er bransjen som setter premissene, det gjør politikerne.
Jeg ser ikke bort i fra at det kanskje er litt mer komplisert og omfattende enn en del tror.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Standard.no er ikke noe bedre. Eller hva synes dere om kr 818,75 for hefte NEK 400 Bolig:2011 på 70 sider i A6 format (brett et A4 ark 2 ganger)? I og for seg nyttig info men i overkant dyrt for å finne ut at du skal ha 1 uttak pr 4 kvm gulvflate i stua..
Siste Byggforsk blad jeg kjøpte kostet 247,50 og var på 8 sider, men da får man faktisk en detaljert beskrivelse, det synes jeg faktisk det er verdt.
Lavenergihus fra 2013 i Jackon Thermomur Super. Thermia Diplomat 8 kW. 180 meter energibrønn. Fryser ikke. Dusjer alt jeg orker
Både billig og dårlig!
Vi så før krakket i nybyggingen i 2007 at det i byer som bl.a. Tromsø ble stablet opp mange leilighetsbygg av billige moduler fra de baltiske landene. Men ble det billig for kjøperne? Nei, så lenge markedet gjennom kreativ markedsføring med "bare" en halv mill i innskudd og tre til fem ganger så høy fellesgjeld var villig til å betale 40-50000 kr per kvadratmeter, så tok utbyggerne den prisen uansett hvor billig de hadde bygd skiten.