På NTH var vel arkitektene de mest røde, men alt er jo relativt. Nå blir jo ofte folk mer konservative når inntekten passerer gjennomsnittet så arkitektene er kanskje blå når de er vel etablerte. Kjenner ikke så mange.

Det er min teori også. Men det begynner vel å bli gammeldags å si at de rike er blå.

Det er vel ingen hemmelighet at mange av dem som jobber i "byåkratiet" ikke stemmer på de partier som er for effektivisering (les: privatisering). Dersom jeg hadde vært kommunalt ansatt hadde ikke jeg heller ønsket å sage av grenen jeg selv sitter på, for å si det slik.

Jeg mener det hele er en ond sirkel. De røde øker antall statsansatte, som igjen stemmer rødt.

Jeg stemmer blått selv, for å ha sagt det. Jeg mener at den ytterste venstre (SV og Rødt) fløyen ikke hører hjemme noe sted. Heldigvis er 96% av Norges befolkning enig med meg der. Den ytterste venstre politikken er bygget i forhold til slik de selv mener virkeligheten burde være - ikke slik virkeligheten er.

Disclaimer: Jeg stryker rubbel og bit over samme kam her

Jeg mener det samme om den ytre blå fløyen; mesteparten av FrP og deler av Høyre. FrP er populister og opportunister uten rot i virkeligheten. Blåse av milliarder av oljepenger nå? Kjempeide! Samtidig er det elementer i Høyre som blindt tror at privatisering ordner alt. Frie markedskrefter vil kutte kostnader og gi bedre tjenester. Vel, deler av dette er sant, men et privat firma har som hovedmål å gi avkastning til eierne. Har de muligheten så går de over lik for å gjøre dette best mulig.

Jeg stemmer ytre venstreside for tiden for det stemmer mest med mine synspunkter, men jeg er langt fra enig i alt. Jeg er for mer privatisering, men med sterkere statlig kontroll.

Jeg stemmer ytre venstreside for tiden for det stemmer mest med mine synspunkter, men jeg er langt fra enig i alt. Jeg er for mer privatisering, men med sterkere statlig kontroll.

Da stemmer du jo mot egen overbevisning.

I Norge er det ikke rare avstanden fra høyre til venstre, men jeg kan si meg enig i at ytterkantene er litt over grensen med tanke på fornuften. Jeg har vært rød, men har etterhvert blitt litt småblå fordi jeg ser at det blir for ekstremt. Jeg betaler skatten min med glede, men har lite til overs for urettferdighet skapt av de som vil fremme rettferdighet. Eiendomsskatt, 125 000 kr i bompenger årlig, mangel på sykehjemsplasser, unødvendig overvåkning - skyldig inntil det motsatte er bevist osv.

Nå ble jo denne tråden opprettet i forbindelse med bygging av bolig, og jeg lurer fremdeles på hva trådstarter egentlig sikter til.

psv021 Saturday, September 17, 2011

Det er vel ingen hemmelighet at mange av dem som jobber i "byåkratiet" ikke stemmer på de partier som er for effektivisering (les: privatisering). Dersom jeg hadde vært kommunalt ansatt hadde ikke jeg heller ønsket å sage av grenen jeg selv sitter på, for å si det slik.

Byråkratene ser nå ut til å leve gode tider under privatiseringsbølgen, arbeiderene blir solgt frem og tilbake til laveste tilbyder, mens byråkraktiet må bestå og forsterkes for å administrere suppen..
-Men bortsett fra dette opplegget med å konsekvent selge alt vi eier for å leie det tilbake igjen, synes jeg den blå gjengen er noenlunde spiselig..

Jeg vet ikke om man skal lete i politikken for å finne svar på det. Politikk former til en viss grad personlighet, men alt i alt så er det individet som setter standarden.

For min egen del kan jeg gi klart svar på forskjellen mellom teoretikere og praktikere. Og det sier seg selv. Teori og praksis går ikke alltid godt sammen, og hvis en håndverker sier at noe er umulig, så er det knute på tråden om teoretikeren ser i sine papirer og sier at det går.

For ordens skyld; alt er mulig, men sett utifra et økonomisk perspektiv så river og bygger man ikke vesentlig om for å få til en detalj. En arkitekt vil gjerne ha absolutt alt på centimeteren, men eier av bygget vil ikke spytte inn 50 000 kr for å endre 2-3 cm. Håndverkeren blir da misfornøyd hvis arkitekten utstråler en holdning om at avviket skyldes slurv. Dette er (dessverre) en holdning jeg har vært vitne til relativt mange ganger. Arkitekter er knallflinke til å se visuelle løsninger ol, men gang på gang ser jeg at håndverkere må endre på ting for å få det til, og da bør de bli hørt. Jeg er ikke redd for å si at mange arkitekter har snuten litt for høyt. Håndverkere blir sett på et like stort problem for dem, som omvendt.

For å dempe stormen litt, jeg har også vært borti arkitekter som er både flinke og forståelsesfulle.


Når det gjelder prosjekterende direkte knyttet til byggefirmaer, så har disse som regel hatt sin praksis og avstanden er mindre.


Hvis du tenker på papirer og søknader, så kan du banne på at det er for mye papir her i landet. Men man bør absolutt spare på de viktigste. Og der skulle jeg ønske at fagfolk kunne sitte i utvalget, ikke politikere.