605
28
1
Det drypper fra varmtvannsberederen
398
0
Hei,
Jeg oppdaget et liten vanndam ved varmtvannsberederen i kjelleretasjen. Jeg hørte samtidig dryppelyd.
Det drypper ca. hvert 5. sekund ut fra en åpning der jeg har tegnet et rødt kryss. Jeg har satt en blomsterpotte under for å samle opp dråpene.
Det kan se ut som det er et "avkuttet rør" på hver side av der det drypper, men de er lukket, så det kan ikke renne vann ut derfra.
Er det selve berederen som er i stykker eller er det en pakning eller lignende?
Jeg oppdaget et liten vanndam ved varmtvannsberederen i kjelleretasjen. Jeg hørte samtidig dryppelyd.
Det drypper ca. hvert 5. sekund ut fra en åpning der jeg har tegnet et rødt kryss. Jeg har satt en blomsterpotte under for å samle opp dråpene.
Det kan se ut som det er et "avkuttet rør" på hver side av der det drypper, men de er lukket, så det kan ikke renne vann ut derfra.
Er det selve berederen som er i stykker eller er det en pakning eller lignende?
Signatur
Feil på trykkreduksjonsventil, tilbakeslagsventil og manglende ekspansjons beholder på varmtvann er to kilder til dette.
Med sperre mot gatenettet er dette helt vanlig og en må ikke gjøre noe, men en mister lit lunke vann jevnt og trutt. Både vann (vannmåler) og oppvarming koster jo litt.
Mottrekket kan være å montere «trykkreduksjonsventil og ekspansjonskar. Da vil det normalt bli stille.
Jeg har ikke sett at den har dryppet før, altså på over 20 år. Nå drypper den hvert 4. sekund, mens i går gikk det 5 sekunder.
Det er en kum på gulvet som ikke er i bruk 1,5 meter fra varmtvannsberederen.
Hva er den hvite knotten? En sa at det var stoppekranen. Og to skråstilte sikkerhetsventiler (hendler) på hver side av der det drypper.
Jeg håpet at det bare var å skifte en pakning der man skrur opp den hvite knotten. Hvis det monteres nye deler bør jeg vel heller skifte ut berederen pga alderen og da blir det både elektriker og rørlegger.
Noe enkelt som kan gjøres i mellomtiden? Liker ikke at den drypper med litt kortere intervall enn i går. Det tar ganske lang tid å fylle opp en blomsterpotte, så sånn sett går det greit så lenge jeg ikke reiser fra huset
Flere bilder:
De skrå stussene er ventelig to sikkerhetsventiler, jeg har ikke sett dem slik Beskrivelsen på tanken synes også å beskrive sikkerhetsventiler med ratt, det er det ikke her.
Vann kan komme fra spindelen på stoppekrana, eller ut av en eller begge tutene på sikkerhetsventilene.
Under visse betingelser må og skal det dryppe litt fra sikkerhetsventilen. En må alltid prosjektere for at det kan dryppe og i verste fall, sprute, fra slike ventiler.
Årsaken til at det har begynt å dryppe nå, kan være at kommunen har gjort endringer i sitt nett, typis at de har satt inn «trykkreduksjonsventiler .
Mulig ny stoppekran (lille) med sikkerhetsventil (store). Vær oppmerksom på at dryppingen kan fortsette!
Jeg har skiftet innvendig hovedstoppekran, så det er lettere å slå av og på vannet. Ikke noe mer enn det, tror jeg. Antagelig ingen trykkreduksjonsventil i mitt hus. Men kan godt tenkes at kommunen har installert slike.
Jeg kan ikke se noen røde ratt i nærheten av berederen.
De skrå stussene er stengt for vannutslipp. Kjennes ut som noe stikker ut midt på i endene.
Det drypper bare fra området i mellom de skrå stussene ved rødt kryss. Der det står trippel safe.
Oj, jeg fant en ny merkelapp jeg aldri har sett før!
Rattene er i enden av de skrå stussene og de er stengt. Der det står trippel safe skal det være overløp til sluk. Men det har aldri vært montert.
Den nye merkelappen gir mening. Disse sikkerhetsventilene har jeg aldri sett før. Sikkerhetsventiler er vanligvis en enkel ventil stengt med en fjær. Her kan fjæra være i de skrå stussene med en plugg/ratt i enden. Skrur en ut nok kommer kanskje fjær og ventilstempelet ut. Slike er en smule var for forurensning, det kan også føre til litt drypping. Teksten her tyder på at sikkerhetsventilene kan åpnes helt.
Nyere sikkerhetsventiler tror jeg ikke er demonterbare. En kan åpne dem ved å vri på rattet, ganske gjenstridige. En kan få dem til å stå åpne og balansere «på en knivsegg . Vrir du ørlite for langt, smeller de igjen.
Vann i vvb utvider seg, flere liter etter en lang dush. I gamle anlegg med fritt løp mot gatenettet ble dette ekspansjonsvannet skjøvet tilbake til gatenettet. I nyere tid kan det være krav om tilbakeslagssperre. I tillegg kan vannverket gjøre endringer slik at gatenettet ikke lenger tar tilbake ekspansjonsvann. Da må det dryppe om en ikke har ekspansjonskar.
Vår VVB er egentlig litt feil plassert i huset, langt fra baderom og kjøkken. Vi må la vannet renne en god stund før det blir varmt.
Vanlig tank er på 200 liter og 2kW varmeelement. Da tar det akkurat like lang tid med ny og gammel tank. Forskjellen på dem er at nyere tanker er litt bedre isolert. Det innebærer at du ikke fyrer fullt så mye for kråka. Men om «kråka likevel står på badet og du likevel har litt varme på, så er det bare 3-4 mnd om sommeren at du kan spare litt på ny tank.
Dersom en går over til en tank med større elementer går det fortere, men tar ditto mer strøm.