Begynner å bli noen år siden førsteavdeling på jussen nå, men jeg kan jo forsøke meg på en kvalifisert gjetning, så kan kanskje noen av juristene arrestere meg om jeg tar feil?

Etter min mening, er dette å betrakte som gavesalg, da det er et misforhold mellom kjøpesummen, og den kjøpesummen man kunne oppnådd på det åpne marked. Spørsmålet som må avgjøres, er om det er et visst gaveelement i denne overdragelsen.

Arveloven §19 har en rådighetsbegrensning som sier at man ikke har lov til å overdra fast eiendom når man sitter i uskiftet bo uten at man får samtykke fra de man sitter i uskifte med. Hvis man ikke har samtykke, risikerer man at overdragelsen kan bli krevd omstøtt av de man har sittet i uskifte med. Fristen for å kreve omstøtelse er et år etter at man har blitt gjort kjent med salget. Spiller ikke noen rolle om dette er 7 år etter, dersom man ikke kan bevise at det har vært kjent tidligere, og fristen således er oversittet.

Tror uansett denne overdragelsen også kan bli oppfattet som en dødsdisposisjon, siden bruksretten først skulle gå over på kjøper etter selgers død. Salget har ikke egentlig betydning for arvelater før denne dør. For at dødsdisposisjoner skal være gyldige, så må de være gjort med testamente...

Er ikke et underskrevet og tinglyst salgsdokument like gyldig som et testamente?
Sett fra opprinnelig eiers standpunkt kan det se ut som en kombinasjon av arveintensjon og pensjonsforsikring. Spesiellt om vedkommende har forbeholdt seg rett til å bo gratis eller for veldig lav leie inntil pleiehjem eller død. Da er det jo først i ettertid det vil vise seg hvor fordelaktig handel kjøper har gjort.

Dette ser ut som advokatmat.

Einar_S:  poenget her er at personen sat i uskifte. Det vil seie at han forvaltar ein halvpart av buet som tilhøyrer arvingane til avdød ektemake. Då har han ikkje lov til å gi bort noko av buet, eller gjere "dødsdisposisjon".

Punkt 2. i den første postinga er klar nok. Spørsmålet vert punkt 1 - om arvingane burde ha funne det ut tidlegare. Det må sannsynlegvis avgjerast i ein rettssal, så sant det ikkje finst klar og eintydig rettspraksis på at arvingar til uskifta bu må følgje med på kva gamlefar/-mor tek seg føre.

Uten å vite mere enn det som står her ser dette ut som et klassisk eksempel på noen som prøver å tappe et bo. Dette vil kunne tilbakeføres.

Det gjenstår å se hva en rett kommer frem til. Forskjellige fakta kan bli vektet ulikt.

Et søk i rettspraksis an gi pekepin på hvilke momenter som har vært av betydning tidligere.

Tipper dette er en dødsdisposisjon. Uten testamente, ingen gyldig transaksjon. Dessuten i strid med begrensningene en som sitter i uskifte har.

Tror nok arvingene har en god sak. Så god at jeg tipper en advokat vil råde den sleipe kjøper til å kaste kortene.

Det som kan være spennende er om han da får tilbake det han har betalt. Hvis det er utstedt proklama og fristen har gått ut før dette kommer opp, er vel ikke det helt opplagt (uten at jeg kjenner detaljene i jussen).

Heldigvis er regelverket ganske klart når det gjelder slik snuskendreis.

Skulle tro at en slik sak vil havne i retten, ja... Reglene for uskifte og grensen mellom livs og dødsdisposisjoner er et forholdsvis komplisert regelsett innenfor arveretten, og blir ofte gitt som eksamensoppgave på 1. avdeling.

Uskiftereglene er jo for at gjenlevende ektefelle skal kunne utsette skiftet av felleseiet, og råde over dette som sitt eget frem til skiftet senere blir foretatt. Man har stor frihet og kan i stor grad skalte og valte med verdiene som man vil.

Der er imidlertid noen begrensninger på denne friheten, og en av de er forbudet mot å gi bort eller selge fast eiendom billig.

Lovregelen som regulerer dette, arvelovens §19: (Vilkår er understreket)

"§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

      Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

      Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

      Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve."

Av første ledd ser vi at det kreves samtykke fra de man sitter i uskifte med, om man skal avhende fast eiendom under uskiftetiden. De ulovlige disposisjonene må inneholde et gaveelement, og det kreves at det er et misforhold i forhold til formuen i boet.

Det er også et vilkår for omstøtelse at den som har kjøpt eiendommen skjønte eller burde ha skjønt at han fikk eiendommen billig.

Salgsdokumentet er ikke like gyldig som et testamente, hvis det er snakk om en dødsdisposisjon. Dette er fordi det er visse formkrav til et testamente - både i forhold til innhold og at det må være underskrevet av vitner osv

Hei,

her er det flere spørsmål som må sees på. Det første er mannens mulighet til å faktisk gi bort noe (tappe) et uskiftebo. Dette er svært vanskelig, og jeg tror ikke nødvendigvis han kan sette krav til arvingen må finne ut dette og varsle innen så og så lang tid. Er dette tapping av mors(?) bo, vil det være en ulovlig transaksjon. Dette kan jeg ikke så mye om, men ser felre her har kommentert dette.

Men så lenge han selv er i livet står han i sin fulle rett å gi bort sin halvdel av boet. Dersom denne transaksjonen altså ikke overgår halvparten av det totale boet, vil han kunne argumentere for at mors eiendeler er i behold, og at han kun har fordelt sine egne eiendeler. Dette kan ingen hindre ham i å gjøre... Reglene er anderledes, og mye strengere, for hva har lov til å testamentere bort. (Forstå det den som kan..)

Så spør du om dette er å anse som et gavesalg, dersom det viser seg at arvingene ikke greier å stoppe transaksjonen. Her kan jeg litt, da jeg tidligere har vært ansatt på arveavgiftsavdelingen til Skatt Øst. Et salg under antatt markedsverdi vil alltid være ansett som et gavesalg. Så kommer det store men. Du skriver at kjøper ikke er arving. Arveavgiftsloven §2 sier at avgiftspliktig erverv gjelder bl.a. "noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament". Er altå ikke denne personen arving eller nevnt i testament er det ikke avgift å svare. Det er altså et gavesalg, men ikke avgiftspliktig. Ikke avgiftspliktige gaver er heller ikke meldepliktige til etaten.

I tillegg står det videre i §2 at "En gave ansees ytet når giveren med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten, eller den etter forholdene vesentlige rådighet, over den." Dette innebærer altså at dersom kjøper/mottaker ikke får benytte eiendommen før selger/giver dør, ansees ikke denne transaksjonen å være gjennomført før kjøper/mottaker har overtatt minimum 50% av råderetten.

Håper dette gav deg noen svar. Spør gjerne om det er mer jeg kan hjelpe til med !

Liz

ivar Wednesday, February 16, 2011

Einar_S:  poenget her er at personen sat i uskifte.

[skammekroken]
Sorry! Den så jeg ikke. Og det er av stor betydning!
[/skammekroken]