Overflateoppussing er vel noe av det som gjør huset mest attraktivt i forhold til hva det koster.

Minst mulig, dessverre.

Det viktigste er at alt er helt og i orden og forsiktighet med sterke farger og sære løsninger.

Gjør det billigst mulig. Overflater er en god idè. Det vil sannsynligvis ikke lønne seg å rive noe, for så å bygge det opp igjen.

Hva er størst av en fisk og en annen fisk?


Hvis noe gir 100.000 verdistigning, og du kan gjøre det selv for 50.000 eller sette det ut til 150.000, så er jo regnestykket enkelt.


Jeg er av den oppfatning at hus med "litt småfiks" kan man fort få mye igjen for. Folk tror de fikser småfikset på et par uker, og byr som om det skulle vært strøkent. Er det derimot ting som MÅ gjøres før man flytter inn, så trekker det ned.

Er f.eks. badet bare et hull i veggen, så vil folk kvie seg, da alle "vet" hvor dyrt det er å få bygget et bad. Bygger du derimot et enkelt bad, der folk kan flytte rett inn, utvider du kjøpegruppen mye.

Prosjekter med etterisolering og nye vinduer vil du antakelig tape på, med mindre det som er der i dag er skikkelig dårlig.


obs : stor grad av synsing.

Jeg vil si at du med stor sansylighet aldri vil få de 800 000,- igjen. Folk aner ikke hva ting koster, og byr på overflater. Hvilket tidsperspektiv ser du for deg mhp salg?

Tror du må ta et valg. Enten bygge for å bo, eller overflater for profitt. Bestemmer du deg for å bruke nesten en million får du antakeligvis ikke igjen det på kort sikt. Jeg brukte for et par år siden det dobbelte på å renovere et hus fra 1924. Der har jeg "fått" igjen investeringen + 2-300 tusen. Vel og merke på papiret, ifbm verdivurdering. Å selge for den prisen tror jeg dog blir tøft

En billig forbedring som blir lagt merke til, er å skifte frontene på kjøkkeninnredningen dersom denne er gammel / slitt.

Vi kjøpte IKEA fronter for et par tusen, og megler syntes absolutt at kjøkkenet var fint.