Jeg har ikke kjørt så tidlig at jeg har sett køen mot lillestrøm om morningen, men da jeg jobbet i bergen var jeg som regel på jobb før køen, så det går jo an å tilpasse seg, men det var vel strengt tatt ikke det tråden handlet om.
Glad jeg bor sånn til at prisene ikke er kunstig høye, prisene her vil i mye mindre grad påvirkes av ett evt krakk i boligmarkedet. Det er verre her om skolen og den lokale butikken legges ned, da går det vel "ått skogen" med hele grenda og verdien på alt oppi her vil stupe...
Så lenge fylkesmann/kvinne, holder igjen for frigivelse av dyrket mark på nedre Romerike, så vil prisene for bolig være høye... I Skedsmo ble kun 30 % av det arealet som var foreslått til boligbygging godkjent, ved siste rullering av kommuneplan... det hjelper ikke om regjeringen maner til at det skal bygges mer, når det sitter en hel masse arbeiderparti ordførere og holder igjen på arealet som ligger klart for bebyggelse... Tror det hadde vært en tanke å belønne kommuner som la til rette for boligbygging i de kommunene som har arbeidsplasser, slik at folk slapp å sitte i kø fra Bjørkelangen til Fetsund brua... Sentralisering... JA... for jeg ser ingen grunn til å bygge masse boliger på de stedene som verken har arbeidsplasser, eller jernbane til å frakte mennesker dit det faktisk er arbeid...
Signatur
Skrev i 10 år om led belysning og gulvvarme for elby, skriver fra 01.01.2020 kun som privatperson .
Så du mener at alle skal bo akkurat så langt i fra bykjernen som de har råd til da? Kun fordi det skal være en effektivitet med minst mulig pendling som skal styre prioriteringene?
Jeg bor på landet. Noen ganger i året ser jeg rådyr på jordet, svaner flyr over sjøen forran huset, hvordan bonden dyrker havre er også et kjærkomment syn. For ikke å snakke om hvor rolig det er her. Ingen nevneverdig biltrafikk, et selvbetjent gårdsutsalg og trivelige naboer. Om vinteren har jeg lysløypen stort sett for meg selv, gapahuken er skjeldent opptatt og på søndagsturene slipper jeg å gå i kø og kan høre på fuglesang istedet for andres mas.
Jeg har bodd i sentrumsnær blokkleilighet og enebolig litt utenfor Bergen sentrum. Jeg har også vokst opp i et eneboligstrøk hvor man knapt får et nikk av naboene når de kjører forbi. For meg, er ikke lykken å leve mest mulig sentralt eller ha kortest mulig vei til jobb. Den er stort nok hus og tomleplass så jeg og familien kan gjøre som vi vil. Pen utsikt og to doble garasjer (eller låve for de som har det) er heller intet minus.
Jeg mener det som er bærekraftig på sikt er en god distriktspolitikk, hvor man klarer å forhindre fraflytting. Da må det bygges jernbane og veier som gjør effektiv pendling mulig, og legges til rette for å skape arbeidsplasser i nærområdene. Hadde man kunne kjøre på firfelts vei fra Bjørkelangen uten reduserte fartsgrenser og rundkjøringer, blir reisetiden nærmest halvert. For ikke å snakke om hva en jernbane på strekningen ville gjort. Alle større byer har et godt (eller relativt godt) utbygget tognettverk for pendlere og det er bare tull at ikke det bygges likt i Norge. Jeg skal ikke begynne å snakke om hva jeg syns om bybanen i Bergen, men det er direkte tragisk at man kan sykle fortere på den samme strekningen.
Mange, særlig de som vil argumentere for eget syn, velger å "bagatellisere " kø og trafikkforhold, men dette kommer til å bli viktigere og viktigere. Et kvarters kjøring betyr som regel 25 min når det ikke er kø, og mange steder bla a. rundt Oslo, er det snart kø døgnet rundt, uka rundt. Nittedal har vel av de LAVESTE trafikkbelastningene, men likevel er trafikken blitt et stort problem. I tillegg er bompenger, piggdekkavgifter, mer bompenger, veiprising, køprising osv på alle politikernes lepper. Om få år vil mange som har " kjøpt billig " sitte med skjegget fullt av postkasser, når de er " murt inne " av betalingsautomater. I tillgg spøker dieselforbud og fossilforbud og alt mulig, og den som venter på storstilt kollektivutbygging kan komme til å vente lenge, vi har noens sure, overbefolkede busser og that`s it. Ikke kommer det til å endre seg med det første heller...
PS - Selv om jeg bor 3 mil fra jobben, parkerte jeg bilen for godt i fjor. Litt usant, jeg sitter på med konas elbil, og går fra jobben hennes og til min jobb, eller sykler på vår/sommer/høst. Er det fint ute, hender det jeg sykler hjem også. Skal ikke kona til jobb, tar jeg bussen. Eller kjører et stykke og sykler, eller tar bane et stykke, og buss videre.
Befriende egentlig, ikke være avhengig av den jævla bilen. Sparer mer penger enn jeg trodde var mulig også, dreier seg fort om 3-4000kr pr mnd jeg heller kan bruke på lek og morro...
Du har noen poeng, sentraliseringen og trafikkproblemene hoper seg opp, og alle argumenterer for sitt syn. Men det mange glemmer er fordelene med å bo på bygda. Her er det ikke er piggdekkforbud, dieselforbud, bompenger++ Hvor jeg bor har jeg alle butikker jeg trenger innen 40minutters kjøring. Det er like langt til Charlottenberg som til Kongsvinger og Bjørkelangen, hvor det kun er Kongssenteret og Kongsvinger sentrum som har parkeringsavgift. I Bergen brukte jeg 5-600kr pr mnd bare i bompenger og kanskje det tilsvarende i parkering. Bare en tur på kino med kebab kostet 100kr i bompenger og parkering. Det veier opp for litt ekstra bilkjøring for min del.
For ikke å snakke om hvor enormt fri jeg føler meg som kan gå rundt på tomten i underbuksen om jeg vil uten at jeg syns det er ukomfortabelt med tanke på tittende naboer. Det er det ikke mange med 10-15 millioners villa som kan engang hvis de ligger sentralt.
Einaste som vil ver "bærekraftig" for samfunnet er ein god og gjennomtenkt distriktspolitikk som demmer opp for urbaniseringa. Ingen vil vera tent med eit scenario der kun sentrale områder på austlandet er befolka. Det trengs arbeidsplassar der ressursane er og godt utbygd infrastruktur over heile landet.
Eg har aldri forstått trangen hjå folk som driv urbaniseringa. Boligprisane i by og bynære områder skyt i været. Transportkapasiteten vert sprengt. Konkurransen på alle områder stig osv. Så lenge folk føler trang til å bu "sentralt" vil boligprisane stiga i byane og synka i forhold "på landet".
Det er verre her om skolen og den lokale butikken legges ned, da går det vel "ått skogen" med hele grenda og verdien på alt oppi her vil stupe...
nedre Romerike, så vil prisene for bolig være høye... I Skedsmo ble kun
30 % av det arealet som var foreslått til boligbygging godkjent, ved siste
rullering av kommuneplan... det hjelper ikke om regjeringen maner til at
det skal bygges mer, når det sitter en hel masse arbeiderparti ordførere
og holder igjen på arealet som ligger klart for bebyggelse...
Tror det hadde vært en tanke å belønne kommuner som la til rette for
boligbygging i de kommunene som har arbeidsplasser, slik at folk slapp
å sitte i kø fra Bjørkelangen til Fetsund brua...
Sentralisering... JA... for jeg ser ingen grunn til å bygge masse boliger
på de stedene som verken har arbeidsplasser, eller jernbane til å frakte
mennesker dit det faktisk er arbeid...
Jeg bor på landet. Noen ganger i året ser jeg rådyr på jordet, svaner flyr over sjøen forran huset, hvordan bonden dyrker havre er også et kjærkomment syn. For ikke å snakke om hvor rolig det er her. Ingen nevneverdig biltrafikk, et selvbetjent gårdsutsalg og trivelige naboer. Om vinteren har jeg lysløypen stort sett for meg selv, gapahuken er skjeldent opptatt og på søndagsturene slipper jeg å gå i kø og kan høre på fuglesang istedet for andres mas.
Jeg har bodd i sentrumsnær blokkleilighet og enebolig litt utenfor Bergen sentrum. Jeg har også vokst opp i et eneboligstrøk hvor man knapt får et nikk av naboene når de kjører forbi. For meg, er ikke lykken å leve mest mulig sentralt eller ha kortest mulig vei til jobb. Den er stort nok hus og tomleplass så jeg og familien kan gjøre som vi vil. Pen utsikt og to doble garasjer (eller låve for de som har det) er heller intet minus.
Jeg mener det som er bærekraftig på sikt er en god distriktspolitikk, hvor man klarer å forhindre fraflytting. Da må det bygges jernbane og veier som gjør effektiv pendling mulig, og legges til rette for å skape arbeidsplasser i nærområdene. Hadde man kunne kjøre på firfelts vei fra Bjørkelangen uten reduserte fartsgrenser og rundkjøringer, blir reisetiden nærmest halvert. For ikke å snakke om hva en jernbane på strekningen ville gjort.
Alle større byer har et godt (eller relativt godt) utbygget tognettverk for pendlere og det er bare tull at ikke det bygges likt i Norge. Jeg skal ikke begynne å snakke om hva jeg syns om bybanen i Bergen, men det er direkte tragisk at man kan sykle fortere på den samme strekningen.
PS - Selv om jeg bor 3 mil fra jobben, parkerte jeg bilen for godt i fjor. Litt usant, jeg sitter på med konas elbil, og går fra jobben hennes og til min jobb, eller sykler på vår/sommer/høst. Er det fint ute, hender det jeg sykler hjem også. Skal ikke kona til jobb, tar jeg bussen. Eller kjører et stykke og sykler, eller tar bane et stykke, og buss videre.
Befriende egentlig, ikke være avhengig av den jævla bilen. Sparer mer penger enn jeg trodde var mulig også, dreier seg fort om 3-4000kr pr mnd jeg heller kan bruke på lek og morro...
For ikke å snakke om hvor enormt fri jeg føler meg som kan gå rundt på tomten i underbuksen om jeg vil uten at jeg syns det er ukomfortabelt med tanke på tittende naboer. Det er det ikke mange med 10-15 millioners villa som kan engang hvis de ligger sentralt.
Einaste som vil ver "bærekraftig" for samfunnet er ein god og gjennomtenkt distriktspolitikk som demmer opp for urbaniseringa. Ingen vil vera tent med eit scenario der kun sentrale områder på austlandet er befolka. Det trengs arbeidsplassar der ressursane er og godt utbygd infrastruktur over heile landet.
Eg har aldri forstått trangen hjå folk som driv urbaniseringa. Boligprisane i by og bynære områder skyt i været. Transportkapasiteten vert sprengt. Konkurransen på alle områder stig osv. Så lenge folk føler trang til å bu "sentralt" vil boligprisane stiga i byane og synka i forhold "på landet".