3,463
0
0
Makita Slagskrutrekker 18V BTD144RFE
249
0
Kjøpte denne på konkurssalg fra en tømrerbedrift. Jeg ga vel sikkert under 500kr for den, men ser at de koster vesentlig mer på nett. verktøy.no vil ha 8667,-.
Sammen med en bråte annet Makita verktøy så synes jeg denne snodige tingesten så ikke bare ut en en artig liten kuriositet, men den måtte da skru inn skruer noe så inni granskauen fort at den måtte være umulig å bruke.
Etter hvert fant jeg ut hvorfor det gikk så fort. Det er nemlig bare i starten. Når det blir litt motstand så "glipper" den nemlig et øyeblikk, for så å koble inn igjen og dermed "slå" skruen rundt istedenfor å dra den rundt. Samme prinsipp som muttertrekkere som brukes når man skifter dekk, bare i litt mindre skala. Hva dette betyr overrasket meg mer enn noe verktøy har overrasket meg. Det blir nemlig tilnærmet ingen moment i selve verktøyet. Den "slår" inn skruen, så du trenger knapt å holde igjen rotasjonen. Samtidig så tilpasser den automatisk hastigheten i og med at et "slag" vil skru skruen mindre inn hver gang når man har skrudd langt. Det siste, og kanse mest overraskende, var at jeg med å holde saken med bare to fingre, glatt kunne skru en 120mm treskrue tvers gjennom langsiden av en 2"8" bjelke, kun stoppet av at bitsen min ikke kom lenger inn i hullet så den begynte å glippe. Jeg har til nå aldri funnet noe som stopper denne saken, men uvøren bruk har ført til at et par skruehoder har måttet gi tapt for en overveldende kraft.
Hvorfor er så dette mitt favorittverktøy? Grunnen er enkel. Jeg har skrudd fast nesten 2" tykk villmarkspanel på hele huset. 100mm skruer, 14-16 stk per bord (stående kledning), og bortimot 50 meter rundt huset vil si tusenvis av skruer. Med så lange skruer blir håndleddet helt utslitt med vanlig drill, men med denne lille rakkaren så kunne jeg med to fingre holde Makitaen mens jeg skrudde inn skruen med venstre hånd (bare for å teste at det gikk såklart, det med to fingre), og samtidig rote i spikerbeltet etter neste skrue med høyre. Det eneste jeg savnet var at batteriene ikke varte evig, for jeg ble jaggu ikke sliten overhodet, og turene til ladestasjonen etter nytt batteri føltes faktisk hyppige ut selv om det absolutt ikke var hyppig.
Enhver tømrer som ikke har en slik en synes jeg rett og slett litt synd på.
-Morgan-
Sammen med en bråte annet Makita verktøy så synes jeg denne snodige tingesten så ikke bare ut en en artig liten kuriositet, men den måtte da skru inn skruer noe så inni granskauen fort at den måtte være umulig å bruke.
Etter hvert fant jeg ut hvorfor det gikk så fort. Det er nemlig bare i starten. Når det blir litt motstand så "glipper" den nemlig et øyeblikk, for så å koble inn igjen og dermed "slå" skruen rundt istedenfor å dra den rundt. Samme prinsipp som muttertrekkere som brukes når man skifter dekk, bare i litt mindre skala. Hva dette betyr overrasket meg mer enn noe verktøy har overrasket meg. Det blir nemlig tilnærmet ingen moment i selve verktøyet. Den "slår" inn skruen, så du trenger knapt å holde igjen rotasjonen. Samtidig så tilpasser den automatisk hastigheten i og med at et "slag" vil skru skruen mindre inn hver gang når man har skrudd langt. Det siste, og kanse mest overraskende, var at jeg med å holde saken med bare to fingre, glatt kunne skru en 120mm treskrue tvers gjennom langsiden av en 2"8" bjelke, kun stoppet av at bitsen min ikke kom lenger inn i hullet så den begynte å glippe. Jeg har til nå aldri funnet noe som stopper denne saken, men uvøren bruk har ført til at et par skruehoder har måttet gi tapt for en overveldende kraft.
Hvorfor er så dette mitt favorittverktøy? Grunnen er enkel. Jeg har skrudd fast nesten 2" tykk villmarkspanel på hele huset. 100mm skruer, 14-16 stk per bord (stående kledning), og bortimot 50 meter rundt huset vil si tusenvis av skruer. Med så lange skruer blir håndleddet helt utslitt med vanlig drill, men med denne lille rakkaren så kunne jeg med to fingre holde Makitaen mens jeg skrudde inn skruen med venstre hånd (bare for å teste at det gikk såklart, det med to fingre), og samtidig rote i spikerbeltet etter neste skrue med høyre. Det eneste jeg savnet var at batteriene ikke varte evig, for jeg ble jaggu ikke sliten overhodet, og turene til ladestasjonen etter nytt batteri føltes faktisk hyppige ut selv om det absolutt ikke var hyppig.
Enhver tømrer som ikke har en slik en synes jeg rett og slett litt synd på.
-Morgan-
