Selvfølgelig kan du utnytte den nye kunnskapen til å bygge i klassisk stil? Men begrensningene vil være der, og dere vil måtte velge mellom komfort og stil.

Vi har rehabilitert flere ganger, men da eldre prosjekter, og det finnes en løsning for det meste. I 3-d-modellen din ser det ut til at det allerede er gjort påbygg/tilbygg?

Det er litt uklart for oss på nåværende tidspunkt hvordan effekten av utvendig etterisolering av vegger og tak påvirker utseendet. Skal involvere en arkitekt slik at vi kan visualisere alternativene på en ordentlig måte. Regner med at vi kommer til å oppgradere eksisterende vinduer. Da er det jo en problemstilling med hvordan dette (slankere rammer og sprosser enn i moderne vinduer) ser ut i en "tykkere" bygningskropp. Vice versa har du ved bytte til mer robuste moderne vinduer med mindre glassareal og dagslysinnslipp.
For oss er det nok viktigere med (tilnærmet) autentisk utseende enn autentisk innhold. Har merket at de som fronter bekymringer lik de ovenfor gjerne har et litt veeel hett forhold til autentisk innhold.

Tilbygget er et bad som nok kom på 70-80 tallet. Arkeologer har funnet spor i denne delen av bygget som beviser utveksling av varer mellom det kalde nord og varmere strøk. Hadde tenkt å legge ut lokket og dokosten på finn.no. De er tross alt originale og mye mer anvendelige enn en Star Wars figur fra samme tidsepoke. Sugekoppen beholder vi....

Et uttrykk som brukes altfor sjelden, og som har en utrolig behagelig klang, er "komforttiltak". Et komforttiltak er kjennetegnet ved å helst bli presentert med en spesifikk energieffektiviserende effekt, gjerne redusert varmetap. Dessverre koster tiltaket så mye å produsere/installere at prisen langt overgår besparelsen den utløser. Da velger man å fokusere på andre positive effekter, dog ikke kvantifiserbare i kroner og øre. Litt som å spille i 1.div, bli solgt til 3.div, havne på benken og høre treneren si; "Han er veldig sosial og viktig for miljøet".

For vinduer har man et slikt problem. Feks skriver Enova på sine hjemmesider under "Bytt til 3-lags lavenergivindu"; "Begrunnelsen for å skifte vindu er vinduets tilstand, bedre inneklima, komfort, støydemping, miljø, sikkerhet og bedre varmeøkonomi". Hvis dette kan oppfattes som en prioritert rekkefølge så har du et komforttiltak.
I tillegg så vil et bytte til moderne vinduer bety en betydelig innvirkning på det estetiske uttrykket for en del eldre bygninger. Det er andre karmmål, sprosser og ruteinndeling. En annen problemstilling som hefter ved vinduer med lavere U-verdi enn byggeforskriften krever er lysinnslipp og fargegjengivelse. Tre lag glass med ett eller to lavemissivitetsbelegg reduserer lysgjennomgangen og filtrerer bort bølgelengder som kan påvirke hvordan farger oppfattes. En rapport fra NTNU ser på dette:

http://www.konstfack.se/PageFiles/1211/Glazing%20Layout_Final_Print.pdf

Jeg legger også ved ett bilde fra dagslyslaboratoriet ved NTNU som viser forskjellen i fargegjengivelse mellom dagslys og ett Saint Gobain-vindu med U-verdi = 0,6 og lystransmisjon på 58%. Dessverre er fargegjengivelsen på mobilkameraet dårlig. Man skjønner "tegningen" men det kan trygt sies at bildene i rapporten er bedre.

Heldigvis finnes det alternativer om man ønsker å spare energi og oppnå et komfortabelt innemiljø. Eller som SINTEF skriver i byggdetaljblad 733.162 "Utbedring av eldre trevinduer"; "Ved oppgradering av gamle vinduer kan man oppnå en varmeisolasjonsevne som gjør at det sjeldent er lønnsomt å skifte vinduer for å spare energi".
Enova, Riksantikvaren og SINTEF har dokumentert potensialet og beskrevet alternativene i
denne rapporten:

file:///C:/Users/Bruker/Downloads/Rapport%20Energieffektive%20bevaringsverdige%20vinduer%20Enova%20og%20Sintef.pdf

Man kan altså oppnå en U-verdi mellom 1.0-1.6 (inklusiv karm) ved å montere isolerrute i varevindu eller i innerste ramme i koblet vindu.
En vanlig problemstilling med vinduer i eldre hus er at de oppleves som trekkfulle, områder med kulderas eller i generelt dårlig stand. Maling flasser, muggflekker på karm mellom glass og treverket fremstår som uttørket. Likevel var håndverket, valget av materialer og overflatebehandlingen så god at mange håpløse tilfeller kan reddes.
Muligens kan våre 80 år gamle vinduer reddes og oppgraderes til å tåle 20-30 år til med et akseptabelt varmetap og potent tetthet. Relativt til klimagassutslippet forbundet med produksjonen av nye vinduer, ikke helt ulik U-verdi og tilsvarende tetthet er vel dette et komforttiltak så godt som noen?

Men hva koster det?

Da er vi i gang!
I dag startet klargjøring til maling i annen etasje og ett gulvbord i stuen ble tatt opp for å sjekke bjelkedybde og innholdet i bjelkelaget. Gulvet i stuen og kjøkkenet skal byttes. Ikke helt uventet så fant vi godt med stubbloftsleire. 10cm med knusktørr leire og 5cm med luft. Litt skuffet over at det ikke var det mye mer velklingende kieselgurrrr, men tilgangen på leire er utømmelig i området så utbygger får tommelen opp for kortreist bærekraft. Leiren ligger på avispapir som hviler på forskalingsbord, som utgjør himlingen i kjelleren. Forskalingsbordene er igjen festet med falske bjelker, altså bord som skulle se ut som bjelker. Disse er spikret på tvers av bjelkelaget.
Har tenkt å leie en industristøvsuger for å få opp leiren. Har noen erfaring med gode metoder for å få opp svineriet?
I 1924 ble det påbudt med stubbloftsleire på grunn av den gode effekten det hadde på isolasjonevne,brannsikkerhet og lyddemping. Med en U-verdi på 0,95 vil det nok bli hakket mer komfortabelt for tærne å få inn 15cm med isolasjon. :D
Med isolering i etasjeskilleren blir nok kjelleren kaldere noe som kan gi fuktproblemer. Dessverre er det ikke lufteløp i pipa så det blir åpnet opp to nye ventiler i kjellermuren(det er ingen fra før,men 4 vinduer med enkelt glass). I tillegg legger vi linisolasjon i bjelkelaget med heltregulv oppå.

Stor jobb foran deg du! - Godt de arkeologiske funnene er gode ;D

Ang leiren så kan du jo ringe å høre om en skole vil komme å plukke litt, neppe budsjett til slikt nå tildags! 

Med tanke på nedprioriteringen av kunst og håndverk i skoleverket, kanskje det finnes en overkompetent men undervurdert lærer med en tørst etter gratis leire?
Skal sjekke.... ;D

Mulig du kan lage deg en støvsynklon og unngå at filter går tett, ellers har jeg veldig liten tro på industristøvsuger til så mye leire.

Jeg har linket til en vakuumsuger på tilhenger her en gang, det var samme linken som her tror jeg :

http://www.byggebolig.no/trearbeider-konstruksjoner-isolering/fjerne-leire-i-gulvet-eller-la-den-vaere-i-fred/

som inneholder følgende link :

http://kundeweb.aggressive.no/users/www.wilhelmsen.no/Vakumsuger.pdf

Tuusen takk!
Blir en ringerunde etter supersuger i morgen!!

Har et ømt punkt.
Logistikk er en tilbakevendende problemstilling som setter meg ut om det så bare handler om å få med meg bilnøklene til bilen.
Har allerede merket at dette oppussingsprosjektet trykker på alle de gale knappene og at det fort kan ende opp med noen uventede resultater .
Gleden var derfor stor og opplevelsen anderledes når jeg i dag så hvordan fjerning av parafintanken gled på skinner fra første telefon til jeg vinket farvel til en gammel traver..
Tanken var på 1200 liter og lå nedgravd. I følge forrige eier var det nok en del liter igjen. Dette fikk vi en forsmak på da svigerbror prøvde å lirke vekk noe laminatgulv under en kamin i stuen. En overgang i tilførselrøret sprakk og parafin strømmet ut over stuegulvet. Det føltes som om det fosset ut.
I ettertid sa en, som dukker opp senere i historien, at det hadde bare vært å tette igjen med fingeren. Vi sto der med to tilgjengelige kaffekopper og så endetidsflommen komme. Det gikk snabla fort, akkompagnert av skingrende skriking i fistel, å få en bøtte fra kjelleren på plass. Den fikk vi selvfølgelig ikke under tilførselrøret så da gikk kaffekoppene i skytteltrafikk og vi følte oss som menn igjen. Med kontroll.

Enova har gitt ut en veileder for slikt:
file:///C:/Users/Bruker/Downloads/13349%20kj%C3%B8psveileder%20utfasing%20oljekjel%20des%202012%20(1).pdf

Som anbefalt ringte jeg Teknisk etat i kommunen. De ba meg kontakte Norsk Spesialolje. De tømmer/renser tanken og utsteder nødvendig dokumentasjon og kontakter kommunen. De driver ikke med gravearbeider, men kunne selvfølgelig anbefale en lokal helt, Werner Andresen.

Og helt var han! Stilte opp klokken 0700. Gravde frem tanken. NSO kom når dette var klart, tømte og renset. Han fikk tanken på lasteplanet, la jorda på plass og dro. På et tidspunkt tok jeg meg selv i å tenke at det var kirurgisk presisjon over skuffeføringen! Han anbefalte sågar et lokalt firma for å suge bort stubbloftsleiren. Joda, de kjente han godt. Og makan til skuffeføring!!
Jeg vil takke alle involverte idag for en smertefri og effektiv gjennomføring, som til og med fikk en prosjektleder in spe til å føle at dette fiksa han. ;D

Hehe, du er ikke alene om å støte på uante problemstillinger! ..må le litt, men mest av sympati, er jo stritt når det står på! - Du får nå uansett gode historier