Hei, GeirSV! Vinteren ble bestått med glans! Godt hjulpet av mildvær har vi brukt 11 000 kWh strøm og 12 000 kWh ved det året vi har bodd i huset. For å få mer info om varmegjenvinning og varmtvann kan du lese denne artikkelen på nettsiden vår villadammen.no.
Noe av det siste, som skjedde her var at HSt ga meg hjerteklapp, som varte gjennom vinteren. Etter at vi etterisolerte kaldloftet oppsto en klassisk problemstilling. I gamle, dårlig isolerte bygninger foregår en stor del av uttørkningen av konstruksjonen, vinterstid, ved at varme innenfra trekker ut. Isolasjonen setter en effektiv stopper for dette og fuktig luft får sjansen til å hope seg opp. Dette kan løses ved å bedre ventilasjonen og luftskiftet. Det HSt påpekte var at blåseisolasjonen lå rett mot undertaket uten et mellomrom der luft kan sirkulere. Det er veldig lite informasjon å finne om erfaringer med praktisk bruk av organisk isolasjon, som feks cellullosefiber, så jeg er veldig interressert i om noen på forumet har det! Svenska Byggnadsvärdforeningen går god for denne løsningen, gitt at luft- og materialfuktighet ikke overstiger 75% og 25% i mer enn en måned av gangen. Ved å bedre ventilasjonen kan en ytterligere minimere risikoen for feks sopp/muggvekst. I tillegg spiller nok ting, som sol/vindeksponering, takvinkel og areal inn i hvert enkelt tilfelle. En annen problemstilling var at det jeg hadde sett av undertaket ikke ga den helt store trygghetsfølelsen. Mange, og store, mellomrom mellom taksteinene samt fri sikt til undertaket var ugreit. I tillegg fant vi noen syltetøyglass når vi skulle isolere kaldloftet. Litt sånn her og der. Sånn jeg ville ha satt de ut hvis jeg skulle samle opp vann, som drypper fra taket.
Siden huset er bygget i 1935 ønsker vi å forholde oss til bygningsfysiske løsninger, som forholder seg til datidens byggeskikk. Det vil si en dampåpen konstruksjon. Isolasjonen på loftet er utblåst trefiberull. Den kan oppta og avgi fukt, men er også avhengig av ventilasjon for å bringe fukten bort. For å legge til rette for et øket luftskifte åpner vi flere ventiler på gavlveggene. Til kaldloftet øker vi fra to til seks ventiler. 2. etasje har aldri hatt ventiler og i vinter var det mye kondens på vinduene. Fuktig varm luft, som trekker opp på loftet gjennom loftsluken og kondenserer er en problemstilling. Derfor åpner vi 3 ventiler i 2.etasje. Isolasjonen, som fyller ut mellomrommet mellom takbjelkene, har oppført seg godt. Når fuktnivået stiger om høsten, blir også den organiske isolasjonen fuktigere. Men straks temperaturen stiger endrer dette seg. Når taket var ryddet for stein, papp, sløyfer og lekter fremsto undertaket, som plettfritt. Rupanelen var tørr og fin. Det var helt umulig å se at dette var 80 år gamle materialer.
Oppå taket legges det en dampåpen vindsperreduk på undertaket. Opprinnelig var sløyfene 12 mm tykke, mens lektene var 25 mm. Nå blir sløyfene på 23 mm og lektene på 30 mm. I tillegg festes lektene 1 cm nærmere hverandre, for at taksteinen skal ligge tettere. Her fikk vi uvurderlig hjelp fra håndverkerne i Mossiana Consulting LTD og Morten Pedersen Blikk og ventilasjon. Det er så utrolig greit når håndverkere bidrar med innspill og erfaring og resultatet blir bedre enn forventet! Taksteinen ligger bedre enn på det gamle taket og de nye takrennene og beslagene av sink ser fantastisk ut, synes vi. Og kunden har alltid rett……..
Noe av det siste, som skjedde her var at HSt ga meg hjerteklapp, som varte gjennom vinteren. Etter at vi etterisolerte kaldloftet oppsto en klassisk problemstilling. I gamle, dårlig isolerte bygninger foregår en stor del av uttørkningen av konstruksjonen, vinterstid, ved at varme innenfra trekker ut. Isolasjonen setter en effektiv stopper for dette og fuktig luft får sjansen til å hope seg opp. Dette kan løses ved å bedre ventilasjonen og luftskiftet. Det HSt påpekte var at blåseisolasjonen lå rett mot undertaket uten et mellomrom der luft kan sirkulere. Det er veldig lite informasjon å finne om erfaringer med praktisk bruk av organisk isolasjon, som feks cellullosefiber, så jeg er veldig interressert i om noen på forumet har det! Svenska Byggnadsvärdforeningen går god for denne løsningen, gitt at luft- og materialfuktighet ikke overstiger 75% og 25% i mer enn en måned av gangen. Ved å bedre ventilasjonen kan en ytterligere minimere risikoen for feks sopp/muggvekst. I tillegg spiller nok ting, som sol/vindeksponering, takvinkel og areal inn i hvert enkelt tilfelle. En annen problemstilling var at det jeg hadde sett av undertaket ikke ga den helt store trygghetsfølelsen. Mange, og store, mellomrom mellom taksteinene samt fri sikt til undertaket var ugreit. I tillegg fant vi noen syltetøyglass når vi skulle isolere kaldloftet. Litt sånn her og der. Sånn jeg ville ha satt de ut hvis jeg skulle samle opp vann, som drypper fra taket.
Siden huset er bygget i 1935 ønsker vi å forholde oss til bygningsfysiske løsninger, som forholder seg til datidens byggeskikk. Det vil si en dampåpen konstruksjon. Isolasjonen på loftet er utblåst trefiberull. Den kan oppta og avgi fukt, men er også avhengig av ventilasjon for å bringe fukten bort. For å legge til rette for et øket luftskifte åpner vi flere ventiler på gavlveggene. Til kaldloftet øker vi fra to til seks ventiler. 2. etasje har aldri hatt ventiler og i vinter var det mye kondens på vinduene. Fuktig varm luft, som trekker opp på loftet gjennom loftsluken og kondenserer er en problemstilling. Derfor åpner vi 3 ventiler i 2.etasje. Isolasjonen, som fyller ut mellomrommet mellom takbjelkene, har oppført seg godt. Når fuktnivået stiger om høsten, blir også den organiske isolasjonen fuktigere. Men straks temperaturen stiger endrer dette seg. Når taket var ryddet for stein, papp, sløyfer og lekter fremsto undertaket, som plettfritt. Rupanelen var tørr og fin. Det var helt umulig å se at dette var 80 år gamle materialer.
Oppå taket legges det en dampåpen vindsperreduk på undertaket. Opprinnelig var sløyfene 12 mm tykke, mens lektene var 25 mm. Nå blir sløyfene på 23 mm og lektene på 30 mm. I tillegg festes lektene 1 cm nærmere hverandre, for at taksteinen skal ligge tettere. Her fikk vi uvurderlig hjelp fra håndverkerne i Mossiana Consulting LTD og Morten Pedersen Blikk og ventilasjon. Det er så utrolig greit når håndverkere bidrar med innspill og erfaring og resultatet blir bedre enn forventet! Taksteinen ligger bedre enn på det gamle taket og de nye takrennene og beslagene av sink ser fantastisk ut, synes vi. Og kunden har alltid rett……..
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
http://www.aftenposten.no/bolig/Slik-renoverte-de-huset-fra-1935-581044_1.snd
Byggebolig på Facebook |