En annen kjekk ting som kom fram var fasiten for hvilket rentepåslag DNB faktisk betaler. Mesteparten av innlånene var unnagjort i første halvår av 2011 og til en lavere kostnad enn for 2. halvår 2011. For 2011 var påslaget i snitt 53 basispunkter over Euribor for obligasjoner med fortrinnsrett. Snittrenten for Euribor var for 2011 rett i underkant av 1,40%. Det gir rett under 2% fundingkost for de beste innlånene. Så tar man på seg en valutarisiko, men den har stort sett gått ca i null. For 2012 ser det ut til å bli en formidabel valutagevinst.
Hvorfor ikke bare gjøre innlån i Amerikanske Dollar, Sveitsiske Franc, Japanske Yen eller Britiske Pund? Alle de valutaene har lavere pengemarkedsrenter enn hva som er tilfelle i Euro.
Hvorfor ikke bare gjøre innlån i Amerikanske Dollar, Sveitsiske Franc, Japanske Yen eller Britiske Pund? Alle de valutaene har lavere pengemarkedsrenter enn hva som er tilfelle i Euro.
Det må du heller spørre DNB om.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg vet hvorfor, poenget er at det er store store hull i resonnementet ditt for hvordan man regener fra en valuta til en annen. Jeg gidder ikke forklare deg hvorfor siden du forlengst har overbevist deg selv om at du vet alt om dette, så det synker uansett ikke inn.
Men jeg har det ikke helt klart for meg hvorfor rolfy! Det har vært en lærerik og interessant tråd og det må den gjerne fortsette å være.
Man kan ikke slavisk ta en kredittspread i en valuta og anvende den i en annen valuta, man må vite den relative prisingen mellom valutaer. Avhengig av hvilket valutakryss man regner så kan dette gi svært store utslag. Utslagene varierer også med hvilken løpetid man regner på. Ditto kan man ikke bare sammenligne pengemarkedsrenter + kredittspread på tvers av valutaer. At man låner inn på like over 2% fast i 5 år i EUR er ikke det samme som at det er god butikk å låne ut på 3% fast i NOK. I Toms verden har man da en rentemargin på 1% og en stor valutarisk, det har relativt lite med faktiske forhold å gjøre. For eksempel tilsvarer p.t. en 5 års fastrente i EUR på 2% en 5 års fastrente i NOK på nesten 4% før noen form for margin.
Banker kan bruke ymse forretninger for å styre likviditeten sin mellom valutaer. Det er ikke, som Tom tror, at banker sitter på en gigantisk valutarisiko dersom situasjonen er slik at de har mye innlån i en valuta og utlån i en annen. Dersom Tom hadde hatt rett (hvilket han ikke har) så ville resultatsvingingene til banker være astronomiske i takt med valutakursene. Bare tenk på hvilke resultater norske banker ville ha vist i 2008 hvor EUR/NOK - valutakursen i slutten på slutten av året var nesten 10 kroner. Hadde det vært slik som Tom tror ville en bank som har mye finansiering i annen valuta essensielt være en gigantisk valutahandeloperasjon. Hva de hadde hatt i marginer på innlån og utlån ville være ganske lite relevant, det eneste som ville betydd noe for årsresultatet ville være hvordan valutakurser beveger seg. Og slik er et jo ikke.
Bankdrift ala Tom ville foregå som følger: - Du låner konsekvent i den valutaen som har den laveste pengermarkedsrenten og låner konsekvent ut i den valutaen som har den høyeste pengermarkedsrenten. F.eks å låne inn i Sveitsiske Franc og låne ut i Australske Dollar ville være fint (3 måneders pengemarkedsrenter hhv 0.08% og ca 4.4%). - Du sørger for å tilspasse dine inn- og utlån alt etter hva du tror om valutakurser fremover
Av disse effektene vil den andre dominere siden svingningene i valutakurser er mye større enn rentedifferansen mellom valutaer. Et fenomen som bør være velkjent for alle nordmenn og andre menn som har boliglånet sitt i en annen valuta enn den de har lønnen sin i. I disse tider kan en valuta fort svinge flere prosent i løpet av få dager.
Som nevnt før: Det er åpenbart at Tom ikke jobber i en bank.
Bankdrift ala Tom ville foregå som følger: - Du låner konsekvent i den valutaen som har den laveste pengermarkedsrenten og låner konsekvent ut i den valutaen som har den høyeste pengermarkedsrenten. F.eks å låne inn i Sveitsiske Franc og låne ut i Australske Dollar ville være fint (3 måneders pengemarkedsrenter hhv 0.08% og ca 4.4%). - Du sørger for å tilspasse dine inn- og utlån alt etter hva du tror om valutakurser fremover
Av disse effektene vil den andre dominere siden svingningene i valutakurser er mye større enn rentedifferansen mellom valutaer. Et fenomen som bør være velkjent for alle nordmenn og andre menn som har boliglånet sitt i en annen valuta enn den de har lønnen sin i. I disse tider kan en valuta fort svinge flere prosent i løpet av få dager.
Som nevnt før: Det er åpenbart at Tom ikke jobber i en bank.
Jeg synes du er usaklig som tilegner meg meninger jeg ikke har. Jeg svarte bare at du må spørre DNB om hvorfor de velger de valutaene de velger.
Til nå har vi følgende faktaopplysninger:
- Mesteparten av utlånene målt som andel av forvaltningskapitalen er utlån med pant i bolig. - DNB har dekket godt over 50% av sitt innlånsbehov ved hjelp av innskudd. - DNB har svært god rentemargin målt som forskjellen mellom kundenes innskudd og utlån. - DNB har god tilgang på rimelig og langsiktig finansiering. - DNB tjener veldig godt på utlån. - DNB har et rekordoverskudd for 4. kvartal.
Så kommer du med usakligheter om valutalån og hvordan du mener jeg ville drevet bank og farene ved valutalån.
Hvordan du tror jeg ville drevet bank, er totalt irrelevant. Farene ved valutalån er relevant. Derfor er neste skritt å se på hvordan DNB har kommet ut av det. Fasiten er at DNB har tapt promiller på valutasvingninger i 2011. Hvis du vil, kan jeg selvsagt hente det nøyaktige tallet ut av regnskapet.
Hvorfor DNB ikke er rammet av pest og kolera i slik du beskriver, vet jeg intet om. De har sikkert dyktige folk og mulighet for sikring mot svinginger. Uansett er resultatet at de ikke taper noe særlig på sine lån i euro.
Hvorfor de primært velger euro, kan jeg heller ikke svare på, men det har heller intet med saken å gjøre. Poenget er at DNB tjener penger som grass på sine utlån, har lave innlånskostnader og lave kostnader generelt og en meget hyggelig rentemargin mellom innskudd og utlån. Så bra at hver eneste av de 5000 ansatte i DNB Retail Norge genererer flere millioner i overskudd for banken.
Så konklusjonen blir: Her har vi en bank som har tilgang til god, rimelig og langsiktig finansiering og som tjener svært gode penger på sine utlån. Så godt tjener de at det er langt bedre enn det markedet forventet.
Videre er det et faktum at fastrenta synker og vi har antageligvis ikke sett bunnen. Boliglån er tydeligvis så gunstig at bankene knives om å ha lavest rente. Det gjør de selvsagt fordi de forventer å tjene gode penger på kundene sine.
De som påstår at banken låner inn penger dyrere enn de låner dem ut, har tydeligvis ikke fått med seg DNB Retail Norge sitt gigantiske overskudd. Et overskudd kommer at at man selger dyrere enn man kjøper.
At banksjefen sjøl sier at vi kanskje må regne med dyrere rente i 2012, er han programforpliktet til å si. Uansett skal DNB være blant de mest konkurransedyktige, legger han til, så det er markedet som bestemmer.
Og slik det ser ut nå? Vel, det ser ut til bankene tjener gode penger samtidig med at at nå blir lånerenta di grisebillig lenge!
Dette enkle faktum er denne trådens budskap. Hverken mer eller mindre.
At bankene ikke tjener penger og derfor må sette opp boligrenta, er med respekt å melde tullball.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
La det være sagt med en gang, jeg har ikke en brøkdel av den kunnskapen som Rolfy, Tom og flere andre av dere har. Likevel synes jeg økonomi er interessant, og derfor følger jeg denne tråden nøye.
Av en eller annen grunn så tror jeg du tar feil i en del av dine påstander, Tom.
Jeg opplever at du velger deg noen få kort som du spiller godt ut, så hopper du bukk over alt det andre. Forklaringene dine henger ikke helt sammen i mine ører. Folk som er nasjonalt anerkjent for sine kunnskaper på område bryr du deg lite om, fordi de selvfølgelig selv har interesser oppi det hele. Men de er da merkverdig samstemte da, er de ikke?
Enkelte påstander fra flere bloggere her er jo ganske tidfestet, så det blir interessant å se hva som skjer i tida som kommer..
Så er det jo en god mulighet for at jeg tar feil her da, men spennende blir det, også fordi jeg selv skal ut i lånemarkedet å gjøre store grep det neste halvåret..
Venter i spenning..
Signatur
Arkitekttegnet moderne enebolig i rå betong / vedlikeholdsfritt treverk. Byggestart 24.10.2011. Innflytting torsdag 9. august 2012.
Av en eller annen grunn så tror jeg du tar feil i en del av dine påstander, Tom.
Jeg påstår to ting: For det første at boligrenta vil være lav lenge og for det andre at bankene tjener gode penger på boliglån.
Hvilken av påstandene mener du er feil? Kanskje begge?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Å få kunder over på fastrente er vel det eneste DNB kan gjøre for å tjene mer på eksisterende kunder...Skremme om nødvendig. Hvis dnb visste at renta var på vei opp ville de ikke anbefalt fastrente som i konsekvens ville gi dnb reduserte inntekter... Har noen tjent på fastrente noen gang? Er ikke fastrente et veddemål som banken setter opp mot seg selv...? Kan ingenting om penger, men tror ikke på selgere....uten videre...ikke bankselgere heller..
Siste redigering: Thursday, February 16, 2012 7:31:02 PM av jaf
Folk som er nasjonalt anerkjent for sine kunnskaper på område bryr du deg lite om, fordi de selvfølgelig selv har interesser oppi det hele. Men de er da merkverdig samstemte da, er de ikke?
De er ganske samstemte, men de er drevet fra skanse til skanse i to år nå og vi har endt opp med historiens laveste fastrente i et marked der vi gang på gang har fått høre at renta skulle stige betydelig.
Kanskje man ikke skal høre så mye på hva eksperter og banker sier, men heller legge merke til hva de gjør? De setter ned renta gang på gang på gang.
Noen hederlige unntak fra hylekoret finnes. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Terra og med makroøkonomi som fagfelt har talt ekspertene midt i mot i 2 år og hatt rett hver eneste gang. For fasiten er jo rett for øya våre: Historens laveste fastrente og banker som kniver om å være aller lavest. Og Norges Bank som ved hvert eneste rentemøte justerer rentebanen sin ned, ned og ned.
Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap og vi ser alle at ekspertenes uttalelser var stikk i strid med hva som virkelig skjer. Etterpåklokskapen kommer også frem når bank etter bank legger fra solide kvartalstall.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Hvorfor ikke bare gjøre innlån i Amerikanske Dollar, Sveitsiske Franc, Japanske Yen eller Britiske Pund? Alle de valutaene har lavere pengemarkedsrenter enn hva som er tilfelle i Euro.
Det må du heller spørre DNB om.
Man kan ikke slavisk ta en kredittspread i en valuta og anvende den i en annen valuta, man må vite den relative prisingen mellom valutaer. Avhengig av hvilket valutakryss man regner så kan dette gi svært store utslag. Utslagene varierer også med hvilken løpetid man regner på. Ditto kan man ikke bare sammenligne pengemarkedsrenter + kredittspread på tvers av valutaer. At man låner inn på like over 2% fast i 5 år i EUR er ikke det samme som at det er god butikk å låne ut på 3% fast i NOK. I Toms verden har man da en rentemargin på 1% og en stor valutarisk, det har relativt lite med faktiske forhold å gjøre. For eksempel tilsvarer p.t. en 5 års fastrente i EUR på 2% en 5 års fastrente i NOK på nesten 4% før noen form for margin.
Banker kan bruke ymse forretninger for å styre likviditeten sin mellom valutaer. Det er ikke, som Tom tror, at banker sitter på en gigantisk valutarisiko dersom situasjonen er slik at de har mye innlån i en valuta og utlån i en annen. Dersom Tom hadde hatt rett (hvilket han ikke har) så ville resultatsvingingene til banker være astronomiske i takt med valutakursene. Bare tenk på hvilke resultater norske banker ville ha vist i 2008 hvor EUR/NOK - valutakursen i slutten på slutten av året var nesten 10 kroner. Hadde det vært slik som Tom tror ville en bank som har mye finansiering i annen valuta essensielt være en gigantisk valutahandeloperasjon. Hva de hadde hatt i marginer på innlån og utlån ville være ganske lite relevant, det eneste som ville betydd noe for årsresultatet ville være hvordan valutakurser beveger seg. Og slik er et jo ikke.
Bankdrift ala Tom ville foregå som følger:
- Du låner konsekvent i den valutaen som har den laveste pengermarkedsrenten og låner konsekvent ut i den valutaen som har den høyeste pengermarkedsrenten. F.eks å låne inn i Sveitsiske Franc og låne ut i Australske Dollar ville være fint (3 måneders pengemarkedsrenter hhv 0.08% og ca 4.4%).
- Du sørger for å tilspasse dine inn- og utlån alt etter hva du tror om valutakurser fremover
Av disse effektene vil den andre dominere siden svingningene i valutakurser er mye større enn rentedifferansen mellom valutaer. Et fenomen som bør være velkjent for alle nordmenn og andre menn som har boliglånet sitt i en annen valuta enn den de har lønnen sin i. I disse tider kan en valuta fort svinge flere prosent i løpet av få dager.
Som nevnt før: Det er åpenbart at Tom ikke jobber i en bank.
Jeg synes du er usaklig som tilegner meg meninger jeg ikke har. Jeg svarte bare at du må spørre DNB om hvorfor de velger de valutaene de velger.
Til nå har vi følgende faktaopplysninger:
- Mesteparten av utlånene målt som andel av forvaltningskapitalen er utlån med pant i bolig.
- DNB har dekket godt over 50% av sitt innlånsbehov ved hjelp av innskudd.
- DNB har svært god rentemargin målt som forskjellen mellom kundenes innskudd og utlån.
- DNB har god tilgang på rimelig og langsiktig finansiering.
- DNB tjener veldig godt på utlån.
- DNB har et rekordoverskudd for 4. kvartal.
Så kommer du med usakligheter om valutalån og hvordan du mener jeg ville drevet bank og farene ved valutalån.
Hvordan du tror jeg ville drevet bank, er totalt irrelevant. Farene ved valutalån er relevant. Derfor er neste skritt å se på hvordan DNB har kommet ut av det. Fasiten er at DNB har tapt promiller på valutasvingninger i 2011. Hvis du vil, kan jeg selvsagt hente det nøyaktige tallet ut av regnskapet.
Hvorfor DNB ikke er rammet av pest og kolera i slik du beskriver, vet jeg intet om. De har sikkert dyktige folk og mulighet for sikring mot svinginger. Uansett er resultatet at de ikke taper noe særlig på sine lån i euro.
Hvorfor de primært velger euro, kan jeg heller ikke svare på, men det har heller intet med saken å gjøre. Poenget er at DNB tjener penger som grass på sine utlån, har lave innlånskostnader og lave kostnader generelt og en meget hyggelig rentemargin mellom innskudd og utlån. Så bra at hver eneste av de 5000 ansatte i DNB Retail Norge genererer flere millioner i overskudd for banken.
Så konklusjonen blir: Her har vi en bank som har tilgang til god, rimelig og langsiktig finansiering og som tjener svært gode penger på sine utlån. Så godt tjener de at det er langt bedre enn det markedet forventet.
Videre er det et faktum at fastrenta synker og vi har antageligvis ikke sett bunnen. Boliglån er tydeligvis så gunstig at bankene knives om å ha lavest rente. Det gjør de selvsagt fordi de forventer å tjene gode penger på kundene sine.
De som påstår at banken låner inn penger dyrere enn de låner dem ut, har tydeligvis ikke fått med seg DNB Retail Norge sitt gigantiske overskudd. Et overskudd kommer at at man selger dyrere enn man kjøper.
At banksjefen sjøl sier at vi kanskje må regne med dyrere rente i 2012, er han programforpliktet til å si. Uansett skal DNB være blant de mest konkurransedyktige, legger han til, så det er markedet som bestemmer.
Og slik det ser ut nå? Vel, det ser ut til bankene tjener gode penger samtidig med at at nå blir lånerenta di grisebillig lenge!
Dette enkle faktum er denne trådens budskap. Hverken mer eller mindre.
At bankene ikke tjener penger og derfor må sette opp boligrenta, er med respekt å melde tullball.
Av en eller annen grunn så tror jeg du tar feil i en del av dine påstander, Tom.
Jeg opplever at du velger deg noen få kort som du spiller godt ut, så hopper du bukk over alt det andre. Forklaringene dine henger ikke helt sammen i mine ører. Folk som er nasjonalt anerkjent for sine kunnskaper på område bryr du deg lite om, fordi de selvfølgelig selv har interesser oppi det hele. Men de er da merkverdig samstemte da, er de ikke?
Enkelte påstander fra flere bloggere her er jo ganske tidfestet, så det blir interessant å se hva som skjer i tida som kommer..
Så er det jo en god mulighet for at jeg tar feil her da, men spennende blir det, også fordi jeg selv skal ut i lånemarkedet å gjøre store grep det neste halvåret..
Venter i spenning..
Min byggeblogg her på forumet: http://www.byggebolig.no/index.php/topic,24165.0.html
Jeg påstår to ting: For det første at boligrenta vil være lav lenge og for det andre at bankene tjener gode penger på boliglån.
Hvilken av påstandene mener du er feil? Kanskje begge?
De er ganske samstemte, men de er drevet fra skanse til skanse i to år nå og vi har endt opp med historiens laveste fastrente i et marked der vi gang på gang har fått høre at renta skulle stige betydelig.
Kanskje man ikke skal høre så mye på hva eksperter og banker sier, men heller legge merke til hva de gjør? De setter ned renta gang på gang på gang.
Noen hederlige unntak fra hylekoret finnes. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Terra og med makroøkonomi som fagfelt har talt ekspertene midt i mot i 2 år og hatt rett hver eneste gang. For fasiten er jo rett for øya våre: Historens laveste fastrente og banker som kniver om å være aller lavest. Og Norges Bank som ved hvert eneste rentemøte justerer rentebanen sin ned, ned og ned.
Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap og vi ser alle at ekspertenes uttalelser var stikk i strid med hva som virkelig skjer.
Etterpåklokskapen kommer også frem når bank etter bank legger fra solide kvartalstall.