Reell konkurranse får man ikke før man kan låne i utenlandske banker, men det er et problem mhht. pant i norsk bolig så vidt jeg vet.
Holder det ikke med over 100(*) banker i Norge? Hvorfor skulle noen store, internasjonale banker være rimeligere enn de norske på boliglån?
Kanskje fordi utenlandske banker ikke tar slike feite marginer som norske banker og av den grunn er mer konkurransedyktige? Med utenlandske konkurrenter kunne vi da drite i alle de 100 norske bankene og heller brukt rimeligere konkurrenter.
Marginen til bankene er nå på mellom 2,3 og 2,5 prosent over den norske pengemarkedsrenten Nibor, ifølge aksjenestor Jan Petter Sissener.
– Det er rådyrt og bortimot verdensrekord. Historisk sett har marginen ligget mellom en halv og en prosent, sa investoren til Nettavisen NA24 i helgen.
– Jeg har pantelån i flere land og det er kun i Norge hvor jeg betaler over 100 punkter mer enn den lokale pengemarkedsrenten, sa Sissener.
Sissener og Warren er jo ikke noen hvem-som-helst, så at deres synspunkter sammenfaller med mine egne er jo gledelig og betyr jo at jeg ikke er så på jordet som rolfy, oblygre og et par andre her påstår. :)
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Utenlandske banker må da være evneveike siden de ikke kaster seg over det norske boliglånsmarkedet.
For øvrig kan både Warren og Sissner skaffe seg norske boliglån som ligger under 230 til 250 punker over NIBOR. Både DnB og Nordea tilbyr dette for å nevne de meste opplagte kandiatene.
Det finnes utenlandske banker i Norge allerede for øvrig. Det er fritt frem å flytte lånet sitt til Fokus (Danske Bank), Swedbank, Svenska Handelsbanken eller de andre som tilbyr boliglån i Norge. Men jammen satte ikke Danske Bank opp renten også. Og Nordea gjorde det samme. Nå er det like før Tom må ringe konkurransetilsynet.
Hva marginen historisk sett har vært er irrelevant for hva den burde være nå, det burde Sissener skjønne. 50 punkter over NIBOR vill være rent underskuddsforetak på alle måter og 100 punkter så dårlig avkastning på egenkapitalen i et norsk boligkredittselskap (om avkastningen i det hele er positvi) at morbanken nok mye heller ville brukt kapitalen sin på noe annet. Så nei, jeg er ikke spesielt imponert over kommentaren uansett hvor mye aksjenestor han måtte være. Han ville heller ikke få et pantelån til under 100 punkter over STIBOR i Sverige, så jeg tror ikke han er heeelt oppdatert. Rimeligste i Sverige i følge di.se ligger ca 170 punkter over STIBOR.
Siste redigering: Tuesday, March 12, 2013 11:25:00 PM av rolfy
Tapte ikke? DNB, Fokus Bank og Kredittkassen gikk konkurs i 1992/93. Aksjene ble nullet.
Når man endrer spillereglene under veis og legger annet til grunn for tapsavsetninger, så var de konkurs, men i virkeligheten viste det seg at så ikke var tilfelle for dnb. For de 2 andre var det en del usikkerhetsmomenter. Problemet var at man ikke fikk en uavhengig og korrekt verdifastsettelse. Hadde spillereglene vært på andre enn statens premisser, hadde kanskje resultatet blitt et helt annet.
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Tom: Skall ikke blande meg i diskusjonen ellers men dette er da hvert fall svada fra ende til ende og viser at forståelsen for markedøkonomi er noe sparsommelig:
"Faktum nr. 3: I 14 av landets 19 fylker er boligprisene for lave til at nybygging er særlig interessant. Boligprisene må derfor opp."
For det første er vel disse prisene snittpriser, og det kan antas at det finnes områder med boligpriser både over og under denne grensen i de fleste fylker. For det andre er grunnen til lav pris manglende etterspørsel - hvis det ikke finnes nokk folk som vil bo på et sted slik at det er overtilbud på boliger så er det naturlig at prisene er lave. Du mener altså at løsningen på fraflytting/overtilbud av boliger er således å sette opp boligprisene der de er lave slik at de blir lønnsomt at bygge nytt og da vil folk flytte dit for å bo????
Tom: Skall ikke blande meg i diskusjonen ellers men dette er da hvert fall svada fra ende til ende og viser at forståelsen for markedøkonomi er noe sparsommelig:
"Faktum nr. 3: I 14 av landets 19 fylker er boligprisene for lave til at nybygging er særlig interessant. Boligprisene må derfor opp."
.....
Du må gjerne utvikle tankegangen her...
MVH Sakke
Vel, her er en som kan sette litt fart på tankegangen. Han er sjeføkonom i Terra og ekspert på makroøkonomi:
Siden han og jeg deler de samme synspunkter, blir da konklusjonen at også han prater svada fra ende til annet?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ja , det var du som sa det.... Såfremt du og han mener det samme. Mistenker dog at hans er noe mere ironisk i tonen. Problemet med slik resonemang er fortsatt : boligpriser er en faktor av etterspørsel og likviditet relatert til tilgang. Hvis det finnes massevis av hus i en bøgd der det ikke finnes jobbmuligheter, offentlige tjenester og folk har generelt dårlig råd så hjelper det lite på byggeiveren å skru opp boligprisene. Det finnes fortsatt ingen som vil bo der. Slike betraktninger som tar for seg HELE riket i snitt sier jo ingenting fordi der det mangler boliger er jo også områder der folk vil bo og følgelig høye boligpriser - og det er der det trenges boliger og er derved lønnsomt å bygge.
Hvis du tar et lite tanke-eksperiment: Det er stor befolkningsvekst i Oslo, og mangel på boliger - høye priser. Hva hjelper det å bygge 100 nye boligblokker på finnmarksvidda (etter å ha skrud opp boligprisene der for at det skall være "lønnsomt" å bygge)?
Å si at boligmangelen avhjelpes med høyere boligpriser i de deler av riket der de er lave nå er som å prøve å klattre opp i et tre med ræva først.
Jeg anbefaler dere å lese kronikken. Da vil dere se at han skriver at byggekostnadene er for høye slik at det ikke er betalingsvillighet for nye boliger i utkantnorge. Dvs. at prisen på brukte boliger er så lav at det ikke er insitament for å bygge nytt. Han peker videre på at byggeforskriftene fordyrer bygging av nye boliger slik at denne situasjonen forsterkes. Sånn sett er eksisterende hus for billige til at det bygges nytt. Prisen på bolig er igjen avhengig av etterspørsel. I pressområdene er situasjonen omvendt. Der er det tilgangen på tomter som begrenser nybygging. Dette ender opp i distrikspolitikk. Hvor ønsker vi at folk skal bo.
Vel, her er en som kan sette litt fart på tankegangen. Han er sjeføkonom i Terra og ekspert på makroøkonomi:
Du er bedre tjent med å tenke selv og ikke lene deg på hva disse såkalte ekspertene mener :-)
Som flere her har vært inne på, det var så godt som ingen av "ekspertene" som foreså boligboblene i land som USA, Spania, Irland etc.
Og Warren/Sissener - er ikke dette menn med tilgang til kapital og nese for business? Hvis de mener at bankene nå raner kundene - hvorfor starter de ikke egne pantelånsforetak? Dette er jo penger på gaten for kløktige forretningsfolk! De glemmer også å nevne at i de landene hvor de har sine billige pantelån så har skattebetalernes penger vært med på å redde bankene fra å gå overende....
Med strammere særnorske kapitalkrav vil bankene og låntakerne betale for risikoen selv, gjennom høyere rente og mer egenkapital bak hvert lån - og forhåpentligvis bidrar det til at vi slipper å bruke felleskapets penger for å redde DNB. Jeg liker den modellen bedre.
Jeg er helt sikker på at konkurransen i bankmarkedet sørger for at vi får riktig rente på boliglån. Det er en homogen vare (penger er penger) og markedet er transparent (finansportalen m.fl). Men da må kundene virkelig straffe de bankene som setter for høy rente - bytt bank!!
Jo, jeg leste den, og til og med førstod den. Det var derfor jeg lurte på om Tom og kronikken egentlig snakket om samme sak. Bare at generellt si at "boligprisene må opp" som Tom her har uttrykt er jo bakvendt. Du sier at det i slutenden handler om distriktspolitikk. Tja sier no jeg. Til en vis grad kan man se til at det ikke er stor fraflytting gjennom plassering av statlige funksjoner til "grisegrente" strøk, men det finnes jo grenser for hvor mange kan være statlig/kommunalt ansatt. At man da bidrar fra statens side til at byggekostnadene stiger på grunn av diverse nye krav er dog med på å øke problemstillingen MVH Sakke
Kanskje fordi utenlandske banker ikke tar slike feite marginer som norske banker og av den grunn er mer konkurransedyktige? Med utenlandske konkurrenter kunne vi da drite i alle de 100 norske bankene og heller brukt rimeligere konkurrenter.
Marginen til bankene er nå på mellom 2,3 og 2,5 prosent over den norske pengemarkedsrenten Nibor, ifølge aksjenestor Jan Petter Sissener.
– Det er rådyrt og bortimot verdensrekord. Historisk sett har marginen ligget mellom en halv og en prosent, sa investoren til Nettavisen NA24 i helgen.
– Jeg har pantelån i flere land og det er kun i Norge hvor jeg betaler over 100 punkter mer enn den lokale pengemarkedsrenten, sa Sissener.
Sissener og Warren er jo ikke noen hvem-som-helst, så at deres synspunkter sammenfaller med mine egne er jo gledelig og betyr jo at jeg ikke er så på jordet som rolfy, oblygre og et par andre her påstår. :)
Les mer her:
http://www.na24.no/article3587722.ece
For øvrig kan både Warren og Sissner skaffe seg norske boliglån som ligger under 230 til 250 punker over NIBOR. Både DnB og Nordea tilbyr dette for å nevne de meste opplagte kandiatene.
Det finnes utenlandske banker i Norge allerede for øvrig. Det er fritt frem å flytte lånet sitt til Fokus (Danske Bank), Swedbank, Svenska Handelsbanken eller de andre som tilbyr boliglån i Norge. Men jammen satte ikke Danske Bank opp renten også. Og Nordea gjorde det samme. Nå er det like før Tom må ringe konkurransetilsynet.
Hva marginen historisk sett har vært er irrelevant for hva den burde være nå, det burde Sissener skjønne. 50 punkter over NIBOR vill være rent underskuddsforetak på alle måter og 100 punkter så dårlig avkastning på egenkapitalen i et norsk boligkredittselskap (om avkastningen i det hele er positvi) at morbanken nok mye heller ville brukt kapitalen sin på noe annet. Så nei, jeg er ikke spesielt imponert over kommentaren uansett hvor mye aksjenestor han måtte være. Han ville heller ikke få et pantelån til under 100 punkter over STIBOR i Sverige, så jeg tror ikke han er heeelt oppdatert. Rimeligste i Sverige i følge di.se ligger ca 170 punkter over STIBOR.
DnB konsern Q4 2012: Resultat 3810 mill. mot 4089 i Q4 2011
DnB boligkreditt Q4 2012: Resultat 194 mill. mot 1422 i Q4 2011
DnB boligkreditt Q4 2012: Rentenettto 1375 mill. mot 325 i Q4 2011
DnB konsern 2012 totalt: Resultat 13657 mill. mot 12979 i 2011
DnB boligkreditt 2012 totalt: Resultat -1467 mill. mot +2248 i 2011
DnB boligkreditt 2012 totalt: Rentenetto 4030 mill. mot 1667 i 2011
Korfor DnB så store utslag på finansielle instrumenter i boligkredittselskapet veit eg ikkje, kanskje rolfy kan opplyse oss der.
Men at dei drar inn 2-3x så mykje renteoverskudd fra boliglån i 2012 enn i 2011 er vel relativt tydelig.
Det er fri prisfastsettelse i markeded så eg vil nok tru at markedet regulerer dette på så sammelignbare produkter som boliglån.
Når man endrer spillereglene under veis og legger annet til grunn for tapsavsetninger, så var de konkurs, men i virkeligheten viste det seg at så ikke var tilfelle for dnb. For de 2 andre var det en del usikkerhetsmomenter. Problemet var at man ikke fikk en uavhengig og korrekt verdifastsettelse. Hadde spillereglene vært på andre enn statens premisser, hadde kanskje resultatet blitt et helt annet.
Det ble laget en granskningsrapport der bildet ble nyansert en god del:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1998-1999/inns-199899-141/?lvl=0#a1
Skall ikke blande meg i diskusjonen ellers men dette er da hvert fall svada fra ende til ende og viser at forståelsen for markedøkonomi er noe sparsommelig:
"Faktum nr. 3:
I 14 av landets 19 fylker er boligprisene for lave til at nybygging er særlig interessant. Boligprisene må derfor opp."
For det første er vel disse prisene snittpriser, og det kan antas at det finnes områder med boligpriser både over og under denne grensen i de fleste fylker.
For det andre er grunnen til lav pris manglende etterspørsel - hvis det ikke finnes nokk folk som vil bo på et sted slik at det er overtilbud på boliger så er det naturlig at prisene er lave.
Du mener altså at løsningen på fraflytting/overtilbud av boliger er således å sette opp boligprisene der de er lave slik at de blir lønnsomt at bygge nytt og da vil folk flytte dit for å bo????
Du må gjerne utvikle tankegangen her...
MVH
Sakke
Vel, her er en som kan sette litt fart på tankegangen. Han er sjeføkonom i Terra og ekspert på makroøkonomi:
http://jansblogg.terra.no/2013/03/den-store-b%C3%B8yg/
Siden han og jeg deler de samme synspunkter, blir da konklusjonen at også han prater svada fra ende til annet?
Såfremt du og han mener det samme. Mistenker dog at hans er noe mere ironisk i tonen.
Problemet med slik resonemang er fortsatt : boligpriser er en faktor av etterspørsel og likviditet relatert til tilgang.
Hvis det finnes massevis av hus i en bøgd der det ikke finnes jobbmuligheter, offentlige tjenester og folk har generelt dårlig råd så hjelper det lite på byggeiveren å skru opp boligprisene. Det finnes fortsatt ingen som vil bo der.
Slike betraktninger som tar for seg HELE riket i snitt sier jo ingenting fordi der det mangler boliger er jo også områder der folk vil bo og følgelig høye boligpriser - og det er der det trenges boliger og er derved lønnsomt å bygge.
Hvis du tar et lite tanke-eksperiment:
Det er stor befolkningsvekst i Oslo, og mangel på boliger - høye priser. Hva hjelper det å bygge 100 nye boligblokker på finnmarksvidda (etter å ha skrud opp boligprisene der for at det skall være "lønnsomt" å bygge)?
Å si at boligmangelen avhjelpes med høyere boligpriser i de deler av riket der de er lave nå er som å prøve å klattre opp i et tre med ræva først.
MVH
Sakke
Du er bedre tjent med å tenke selv og ikke lene deg på hva disse såkalte ekspertene mener :-)
Som flere her har vært inne på, det var så godt som ingen av "ekspertene" som foreså boligboblene i land som USA, Spania, Irland etc.
Og Warren/Sissener - er ikke dette menn med tilgang til kapital og nese for business? Hvis de mener at bankene nå raner kundene - hvorfor starter de ikke egne pantelånsforetak? Dette er jo penger på gaten for kløktige forretningsfolk! De glemmer også å nevne at i de landene hvor de har sine billige pantelån så har skattebetalernes penger vært med på å redde bankene fra å gå overende....
Med strammere særnorske kapitalkrav vil bankene og låntakerne betale for risikoen selv, gjennom høyere rente og mer egenkapital bak hvert lån - og forhåpentligvis bidrar det til at vi slipper å bruke felleskapets penger for å redde DNB. Jeg liker den modellen bedre.
Jeg er helt sikker på at konkurransen i bankmarkedet sørger for at vi får riktig rente på boliglån. Det er en homogen vare (penger er penger) og markedet er transparent (finansportalen m.fl). Men da må kundene virkelig straffe de bankene som setter for høy rente - bytt bank!!
Dette var gode nyheter i så måte:
http://www.dinepenger.no/spare/smaabanker-opplever-kunderush/20344577
Du sier at det i slutenden handler om distriktspolitikk. Tja sier no jeg. Til en vis grad kan man se til at det ikke er stor fraflytting gjennom plassering av statlige funksjoner til "grisegrente" strøk, men det finnes jo grenser for hvor mange kan være statlig/kommunalt ansatt.
At man da bidrar fra statens side til at byggekostnadene stiger på grunn av diverse nye krav er dog med på å øke problemstillingen
MVH
Sakke