#131
 1,519     Oslo     0

Ofte er jo bil lån "i rammelånet",slått sammen med huslån. Kunde vil ikke betale mer rente for bil lån..At det ikke er samme person som setter fastrenten og tilbyr det til kunde, så er det samme banken..


Joda, så lenge man har muligheten til det lønner det seg jo å bake ting inn i boliglånet. Men like fullt finnes altså produktet "billån" her i landet. Ditto med kredittkort, forbrukslån osv osv

   #132
 5,608     1
Og beste renta får ein innanfor 60-75%, er ein over det stig renta. Så dei siste tusenlappane i lån kan ha langt høgre marinalrente enn dei første.
Eksmepel fra Skandiabanken:
Boligkreditt 60 %         4,05 %
Boligkreditt 75 %         4,30 %
Boligkreditt 85 %         4,50 %
Rente frå 60-75%         5,30 %
Rente på 75-85%         6,00 %
Så har du bil i lånet og derved går over 75% er renta minst 6%.
   #133
 1,519     Oslo     0

Og beste renta får ein innanfor 60-75%, er ein over det stig renta. Så dei siste tusenlappane i lån kan ha langt høgre marinalrente enn dei første.
Eksmepel fra Skandiabanken:
Boligkreditt 60 % 4,05 %
Boligkreditt 75 % 4,30 %
Rente på de 15% 5,30 %



Ja, dersom et lån skal kunne brukes i bankens boligkredittselskap som sikkerhet for innlån, så kan maks belåningsgrad være 75%. Det er derfor det er et ganske skarpt skille ved 75%.
   #134
 1,712     Trondheim     0


Ofte er jo bil lån "i rammelånet",slått sammen med huslån. Kunde vil ikke betale mer rente for bil lån..At det ikke er samme person som setter fastrenten og tilbyr det til kunde, så er det samme banken..


Joda, så lenge man har muligheten til det lønner det seg jo å bake ting inn i boliglånet. Men like fullt finnes altså produktet "billån" her i landet. Ditto med kredittkort, forbrukslån osv osv


Lønner det seg virkelig å bake billån inn i rammelånet? Denne løper jo gjerne over 25-30år og betyr at ved f.eks bilbytte(hvis du ikke har mere "ramme" igjen) så blir det gamle "billånet" kvar på bolig og så har mann på toppen ett lån for mellomlegget. eller hvis man skifter bil hver 3:e år (30% pristap av si 500000kr=150000kr) og kan legge mellomlegget på huslån dvs plusse på 150000 hver 3:e år på huslånet (worst case scenario)....
Uansett så blir billånet liggandes på huslånet og medføre økte rentekostnader for hele lånets løpetid. Er dette lønnsomt sammenlignet med separat billån som blir nedbetalt på si 5 år. 
Vet flere som har ved f.eks refinansiering av hus innbakt billånet i huslånet. Så går det noen år og man har "gjeldsfri" bil...man vill bytte, hva gjør mann, jo  man selger bilen/gir i innbytte og tar nytt lån med sikkerhet i bilen. da har mann jo VELDIG høye kapitalkostnader på bil egentlig.
MVH
SAkke
   #135
 1,519     Oslo     0

Uansett så blir billånet liggandes på huslånet og medføre økte rentekostnader for hele lånets løpetid. Er dette lønnsomt sammenlignet med separat billån som blir nedbetalt på si 5 år.  
Vet flere som har ved f.eks refinansiering av hus innbakt billånet i huslånet. Så går det noen år og man har "gjeldsfri" bil...man vill bytte, hva gjør mann, jo  man selger bilen/gir i innbytte og tar nytt lån med sikkerhet i bilen. da har mann jo VELDIG høye kapitalkostnader på bil egentlig.
MVH
SAkke


Det er lavere rente på boliglånet, følgelig er det billigere. Det er ingen ting som hindrer deg i å betale ekstra ned på boliglånet i takt med hva du ville ha gjort på et separat billån, da blir den totale kostnaden lavere ved å bake det inn i boliglånet siden du vil ha betalt mindre renter men like mye avdrag.

La oss for enkelhetens skyld si at du har et serielån (dvs med like avdrag). Rente billån 5.5%, rente boliglån 4% for å ta noen tall. Løpetid billån 5 år da lånet er nedbetalt i sin helhet. Avdragene skulle da bli 3333 kroner pr. måned. Da vil du på billånet totalt ha betalt ca 28000 i renter, mens tar du det over boliglånet vil du totalt ha betalt i overkant av 20000 i renter. I tillegg tilkommer ekstra administrasjonsgebyrer o.l. på det ekstra billånet, noe som tilsier at forskjellen blir enda større. Det er ganske stor forskjell på nominell og effektiv rente på billån siden etableringsgebyrene og de månedlige faste kostnadene utgjør en mye større andel av lånet enn hva som er tilfelle for et boliglån.
   #136
 277     Hjemme     0
Det er godt mulig det er noen som gjør det slik DrSakke. Men det man *bør* gjøre er å øke avdragene tilsvarende det man ville gjort med et billån i de 5-10 årene.
   #137
 1,712     Trondheim     0
Ja, klart gjør man det (øker avdragene under 5 år) så er det klart bedre.
Billån er jo forbrukslån med tilsvarende høy rente. Har bar e ikke kalkulert på det så nøye. Som sagt vet at en del gjør slik jeg beskrev og da er er det nokk ikke så lønnsomt.

MVH
Sakke

Tom
  (trådstarter)
   #138
 1,545     Sørlandet     0
Jeg hopper glatt over dine grove personangrep over hvor dum jeg er og prøver heller å holde dette på et mer anstendig nivå.
Du skriver følgende:

Det sagt, så er det fullt mulig at boliglånsrenente i Norge forblir grisebillige, og det lenge. Det er også mulig at de kan bli enda litt lavere enn hva de er nå, men det er altså ikke slik at dette er en enorm kilde til inntekter for norske banker og at de følgelig står i kø for å gi kundene enda lavere renter.


Du har kommet et godt stykke på gli. Tidligere var du meget klar på at bankene tjente alt for lite på sine lån og at renta tvert i mot ville gå opp. Dette begrunnet du med fundingkost og risikopåslag osv.

Så sier du at boliglån ikke er noen enorm kilde til inntekter for norske banker. Da er det på tide å igjen understreke at over 87% av det vi låner i personmarkedet er lån med pant i bolig. Nesten 9 av 10 utlånskroner går altså til noe som det knapt tjenes penger på.

Personmarkedsavdelingen til DNB hadde rekordoverskudd for 2010. For 2011 hadde de et rekord-rekordoverskudd.
Du som hele tiden påpeker hvor god peiling du har og hvor liten peiling jeg har, kan kanskje fortelle litt om hvordan den siste utlånskrona til finansnæringen i Norge kan generere slike rekordoverskudd samtidig som de 9 andre utlånskronene knapt genererer penger til salt i grøten.

Det neste jeg lurer på er hvorfor ikke bankene heller bruker en mindre andel på utlån til bolig og i stedet tilbyr lån man tjener gode penger på. De snaue 13% av lånene til Ola Nordmann som ikke har pant i bolig utgjør jo fortsatt formidable summer. 250 milliarder faktisk av de 2000 milliardene Ola har i lånegjeld.

Og så har vi et annen pussighet. Det er et faktum at bankene kniver om å tilby den laveste fastrenta i nyere tid. Hvorfor gjør de det? De fleste med store boliglån har jo ikke flust med penger på lønnskontoen. Det er heller ikke dem som har flust med forbrukslån og kredittkostgjeld. Forsikringer har de gjerne heller ikke i banken. De fleste har gjerne forsikring via fagforening. Kollektive rimelige avtaler utgjør en vesentlig andel av forsikringsmarkedet.

Så hvor i svarte kommer dette enorme overskuddet i personmarkedet fra dersom det ikke er fra boliglånene til Ola og Kari?

Signatur
   #139
 1,519     Oslo     0
Personangrep? Det er jo du som sier at det er opplagt at du har rett og alle andre - som tross alt lever av å vite slike ting - tar feil.

Boliglån løper i årevis. Om man ikke tjener særlig med penger på de nå kan man gjøre det i fremtiden.

For siste gang: Banker har mange inntekstkilder utover bolilån. For DnBs vedkommende er det f.eks 30% av lånene i retail-avdelingen som ikke er boliglån. For diskusjonens skyld, la oss si at marginen på boliglån er 20 basispunkter (tall tatt helt ut av luften). Hva må marginen da være på de resterende 30% for å generere like mye rentenetto før kredittap ? Jo, ca 45 basispunkter. Nå er boliglån rimeligere å finanserie siden de går i boligkreditt, men uansett så skal det ikke veldig mye høyere marginer til på andre lån før det blir god butikk av det.


Det du kaller personmarkedsavdelingen til DnB driver for øvrig med mye annet enn boligutlån, ditto i andre banker.

Jeg har ikke sagt at renta vil gå opp, jeg har sagt at man ikke regne med at den går særlig lavere, samt at marginene nok vil gå opp. Lånekunder bryr seg selvagt mer om faktiske renter enn marginer. Og skulle rentene stige litt som følge av høyere kredittpåslag så vil de fortsatt være grisebillige historisk sett. Om NIBOR blir liggende rundt her og finansieringskostandene holder seg der de er nå, så tror jeg rentene vil stige ja. Når det skjer er noe annet. Det er og har vært svært sterk konkurranse på boliglån i Norge lenge, og når det vil endre seg aner jeg ikke siden jeg ikke har noe med det å gjøre. Kutter Norges Bank til 0% vil et fornutfig nivå på boliglånsrenter være rundt 2% eller litt høyere slik verden ser ut i dag.

Igjen, du kan ringe rundt til folk som følger bankmarkedet i Norge for å lufte ditt syn og se hvor mange som er enige med deg. Om du er redd for at de skal mele sin egen kake kan du snakke med noen i de uavhengige meglerhusene som ikke selv gir boliglån her til lands.
Siste redigering: Saturday, February 18, 2012 1:51:39 PM av rolfy
Tom
  (trådstarter)
   #140
 1,545     Sørlandet     0
Faktum nr.1: Bankene har rekordoverskudd i personmarkedet.
Faktum nr. 2: Bankene knives om å sette ned fastrenta.
Faktum nr. 3: Boligkredittinstitusjonene tjener gode penger, de også.


Hvordan kan det ha seg at at også boligkredittinstitusjoner, de som kun driver med boliglån og ikke har kundeinnskudd, gjør det så bra? I følge deg er jo marginene til å sulte ihjel av. Du klarte faktisk å påstå at de nå lånte ut penger med tap. Regnskapene viser imidlertid at de har gode dager. Så hvordan kan de ha gode dager ved å selge varene sine med tap?


Det du kaller personmarkedsavdelingen til DnB driver for øvrig med mye annet enn boligutlån, ditto i andre banker.


Helt klart, og for DNB Retail Norge resulterte det i at 20% av overskuddet skrev seg fra andre ting enn utlånene. Faktum er likevel 8 av 10 kroner kommer fra utlånsvirksomhet og at nesten 9 av 10 kroner nordmenn låner er med pant i bolig.
Signatur