Det du ikke ser ut til å ha fått med deg er at det er marginen mellom fundingkost og utlånsrente som øker.
At det går et rykte som sier at myndighetene vil se på kapitalvekting, risikovekting, osv betyr i denne sammenheng ikke en dritt. Kanskje legges det frem et forslag for Stortinget om på våren en gang og så skal det på høring og så skal det justeres og kanskje eventuelle endringer faktisk forkastes.
Bankene øker avansen sin. Hva pengemarkedsrenten er og hva fundingkosten er spiller ingen rolle. Les finansministerens uttalelser en gang til i linken over.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det du ikke ser ut til å ha fått med deg er at det er marginen mellom fundingkost og utlånsrente som øker.
Hva får det til å tro at jeg ikke har fått med meg det - jeg har jo sagt opptil flere ganger at marginene har økt i det siste. Leser du i det hele innleggene du er så uenig i?
Så da er vi enige i at bankene blir griskere og setter opp avansen sin og går med formidabel fortjeneste på låntakernes bekostning?
Fint. Da lar vi det være med det.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Du hørest ut som landbruksmenister Vedum. Er man uenig med han er man automatisk motstander av at det skal være landbruk i Norge.
Trodde vi nå var enige, men det er vi tydeligvis ikke.
Vel, jeg er nå i alle fall av den oppfatning at bankene tar seg grovt betalt. Tydeligvis er flere av samme oppfatning, deriblant finansministeren.
Rentene bankene bruker til å låne inn har falt siden 2012, så her har bankene bedret marginer, sa Johnsen.
- For det første er det bankene som har ansvar for de rentene de til enhver tid setter på utlånene sine. (..) Det er vanskelig å skylde på andre. For det andre er de nye kravene ikke der. Vi har sagt at vi skal legge frem en sak for Stortinget i løpet av våren, som handler om nye kapitalkrav, som for så vidt er en del av en internasjonal tilstand (..). Så vil vi sende ut på høring et forslag om risikovekting av boliglån, sa Johnsen til Søndagsavisa.
Så bankene har altså feitere marginer enn noensinne. Og unnskyldningen til å sette opp renta i stedet for å sette den ned? Statlige krav?
Hvilke statlige krav? Det har jo ikke kommet noen krav. I løpet av våren så kommer det kanskje en sak for Stortinget. Så skal den ut på en av de vanlige endeløse høringene. Så skal svarene gås gjennom. Så skal man finne ut om man skal la ting være som de er eller endre på noe. Og skal man endre på noe så skal alle ha et ord med i laget og når man endelig har blitt enige om minste felles multiplum, så skal dette forankres, vedtas og iverksettes.
Det er en grunn til at Sovjet hadde 5-års planer. Og Norge er jo den siste sovjetstat, så vi får regne med at de klarer dette i løpet av inneværende 5-års plan.
Ooops. Det er visst valg til høsten. Vi får håpe at en ny regjering ikke endrer litt på forslagene og sender dem på en ny høring.
Vel, uansett er det lurt å være føre var, så vi dobler vår fortjeneste ved å sette opp renta nå som innlånskostnaden har gått så meget ned. Litt ekstra fortjeneste kan ikke skade.
Hallo! Er det rart finansministeren i Dagens Næringsliv stiller akkurat de samme spørsmålene som jeg maser om i denne tråden? Nei, slett ikke. For meg er det innlysende at bankene tar seg svært grovt betalt på lånekundens bekostning.
At en bankansatt slett ikke er enig, tar jeg bare som en bekreftelse på at noe er fryktelig galt. Når man får 2 av 3 utlånskroner av kundeinnskudd, lønnskontoen gir 0,25% og Superspar gir 2% rente, sier det seg selv at det blir store beløp av dette. Rett i lomma :)
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Norge importerer i stor grad bankreguleringer fra utlandet. Det pågår en ganske omfattende prosess for å få sikrere banker. Du kan f.eks lese deg opp på Basel I, II og III. Slike ting kommer til Norge uavhengig av hvilken farge regjeringen har.
Jeg tror også det vil være hyggelig å være boligeier i årene fremover, i alle fall om man befinner seg på eller nær toppen av sitt boligkonsum i sentrale strøk, men kan jo også minne om at OECD ikke fant noen tegn til at det Irske boligmarkedet skulle sprekke da de så på saken i 2006;)
Norge importerer i stor grad bankreguleringer fra utlandet. Det pågår en ganske omfattende prosess for å få sikrere banker. Du kan f.eks lese deg opp på Basel I, II og III. Slike ting kommer til Norge uavhengig av hvilken farge regjeringen har.
Gammelt nytt. De fleste norske banker overgår basel-kravene med god margin - også basel III. Dette er minimumsstandarder og er ingen ytterligere belastning for norske banker. I tillegg gidder heller ikke EU å innføre dem fullt ut før i 2018 eller 2020 eller noe i den duren. Enkelte store banker, dvs slike som DNB klarer ikke basel III fullt ut når det gjelder likbviditetsbuffere, men det viser igjen forskjellen på DNB og hvordan f.eks sparebanker styres.
Hvorfor spille inn momenter som ikke spiller noen rolle for norske banker? Vet du det ikke eller trodde du dette hadde betydning? Basel-kommitteen har for lengst gjort lettelser i likviditetskravene i basel III siden den ble fremmet og er mye mer rundhåndet med hva som er definert som likvide midler. Det betyr at for de fleste norske banker spille dette nå fint liten rolle. Og kaptalkravet i Basel III? Du vet hvilke få som nå ikke klarer det? Riktig. Enkelte store forretningsbanker, dvs DNB!! Samtlige sparebanker og de fleste mindre forretningsbanker har ikke noe problem, men det visste du sikker også?
Ikke bare det. Det blir mye sløvere. F.eks regnes nå fritidseiendommmer inn i porteføljen for obligasjoner med fortrinnsrett. Således fikk jeg for et år siden endret lånet på fritidseiendommen slik at jeg fikk en gunstigere rente og rett inn i DNB boligkreditt. Er det noe som faller i verdi når ting blir vanskelige, så er det fritidsluksusen.
Så utenlandske krav? Vel, man registrerer at de er der og at de skal innføres over tid med ditt og datt, men spiller det noen rolle? Ikke i det hele tatt for de fleste norske banker.
Det burde etter mitt syn være slik at en bank som DNB som er størst og viktigst bør få enda tøffere krav samtidig som noen hele tiden får myndighet til å se dem i kortene på alt fra den virkelige fundingkosten til budsjettmessige disposisjoner som er til ugunst for Norge som sådan men bra for pengeinntjeningen.
Vikarierende motiver er en kjekk sak når man ikke vil innrømme at man er ute etter å loppe lånekundene for mest mulig penger, men ikke tør si det høyt.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Vikarierende motiver er en kjekk sak når man ikke vil innrømme at man er ute etter å loppe lånekundene for mest mulig penger, men ikke tør si det høyt.
Hva er det med norske bankkunder?? Bytt bank!! Det er mange banker å velge mellom, så konkurransen er det ingenting i veien med. Det er ingen grunn til å tro at alle bankene sitter sammen og bestemmer seg for å "loppe lånekundene".
Men boliglån blir dyrere for bankene. Banker som ser annen og bedre bruk av egenkapitalen (eller som ikke vil hente inn mer av det) vil ønske å miste markedsandeler på boliglån, så hjelp dem med det!! Flytt lånet til banker som fortsatt syns boliglån er stas.
Hvorfor blir boliglån dyrere? Basel er bare en del av dette. Norske reguleringsmyndigheter har med kloke øyne sett hva boligboblesprekk betyr for realøkonomien, og vil 1) forsøke å stagge kredittveksten mot boligmarkedet - og 2) skape mer solide banker.
Derfor øker de risikovektene på boliglån, dvs bankene må ha mer egenkapital bak hver krone som er lånt ut med pant i bolig. Dagens krav ligger på 9% i ren kjernekapital og vil øke noe, kanskje opp mot 10%. I tillegg kommer motsyklisk kapitalbuffer som kanskje ved full effekt kommer opp mot 12-13%. Her vil nok myndighetene gå forsiktig frem, for med krav til 12-13% vil mange banker trenger MYE penger!!
At det går et rykte som sier at myndighetene vil se på kapitalvekting, risikovekting, osv betyr i denne sammenheng ikke en dritt. Kanskje legges det frem et forslag for Stortinget om på våren en gang og så skal det på høring og så skal det justeres og kanskje eventuelle endringer faktisk forkastes.
Bankene øker avansen sin. Hva pengemarkedsrenten er og hva fundingkosten er spiller ingen rolle. Les finansministerens uttalelser en gang til i linken over.
Hva får det til å tro at jeg ikke har fått med meg det - jeg har jo sagt opptil flere ganger at marginene har økt i det siste. Leser du i det hele innleggene du er så uenig i?
Fint. Da lar vi det være med det.
Du hørest ut som landbruksmenister Vedum. Er man uenig med han er man automatisk motstander av at det skal være landbruk i Norge.
Trodde vi nå var enige, men det er vi tydeligvis ikke.
Vel, jeg er nå i alle fall av den oppfatning at bankene tar seg grovt betalt. Tydeligvis er flere av samme oppfatning, deriblant finansministeren.
Så bankene har altså feitere marginer enn noensinne. Og unnskyldningen til å sette opp renta i stedet for å sette den ned? Statlige krav?
Hvilke statlige krav? Det har jo ikke kommet noen krav. I løpet av våren så kommer det kanskje en sak for Stortinget. Så skal den ut på en av de vanlige endeløse høringene. Så skal svarene gås gjennom. Så skal man finne ut om man skal la ting være som de er eller endre på noe. Og skal man endre på noe så skal alle ha et ord med i laget og når man endelig har blitt enige om minste felles multiplum, så skal dette forankres, vedtas og iverksettes.
Det er en grunn til at Sovjet hadde 5-års planer. Og Norge er jo den siste sovjetstat, så vi får regne med at de klarer dette i løpet av inneværende 5-års plan.
Ooops. Det er visst valg til høsten. Vi får håpe at en ny regjering ikke endrer litt på forslagene og sender dem på en ny høring.
Vel, uansett er det lurt å være føre var, så vi dobler vår fortjeneste ved å sette opp renta nå som innlånskostnaden har gått så meget ned. Litt ekstra fortjeneste kan ikke skade.
Hallo! Er det rart finansministeren i Dagens Næringsliv stiller akkurat de samme spørsmålene som jeg maser om i denne tråden? Nei, slett ikke. For meg er det innlysende at bankene tar seg svært grovt betalt på lånekundens bekostning.
At en bankansatt slett ikke er enig, tar jeg bare som en bekreftelse på at noe er fryktelig galt. Når man får 2 av 3 utlånskroner av kundeinnskudd, lønnskontoen gir 0,25% og Superspar gir 2% rente, sier det seg selv at det blir store beløp av dette. Rett i lomma :)
http://www.dn.no/privatokonomi/article2578333.ece
Jeg tror også det vil være hyggelig å være boligeier i årene fremover, i alle fall om man befinner seg på eller nær toppen av sitt boligkonsum i sentrale strøk, men kan jo også minne om at OECD ikke fant noen tegn til at det Irske boligmarkedet skulle sprekke da de så på saken i 2006;)
Gammelt nytt. De fleste norske banker overgår basel-kravene med god margin - også basel III. Dette er minimumsstandarder og er ingen ytterligere belastning for norske banker. I tillegg gidder heller ikke EU å innføre dem fullt ut før i 2018 eller 2020 eller noe i den duren. Enkelte store banker, dvs slike som DNB klarer ikke basel III fullt ut når det gjelder likbviditetsbuffere, men det viser igjen forskjellen på DNB og hvordan f.eks sparebanker styres.
Hvorfor spille inn momenter som ikke spiller noen rolle for norske banker? Vet du det ikke eller trodde du dette hadde betydning? Basel-kommitteen har for lengst gjort lettelser i likviditetskravene i basel III siden den ble fremmet og er mye mer rundhåndet med hva som er definert som likvide midler. Det betyr at for de fleste norske banker spille dette nå fint liten rolle. Og kaptalkravet i Basel III? Du vet hvilke få som nå ikke klarer det? Riktig. Enkelte store forretningsbanker, dvs DNB!! Samtlige sparebanker og de fleste mindre forretningsbanker har ikke noe problem, men det visste du sikker også?
Ikke bare det. Det blir mye sløvere. F.eks regnes nå fritidseiendommmer inn i porteføljen for obligasjoner med fortrinnsrett. Således fikk jeg for et år siden endret lånet på fritidseiendommen slik at jeg fikk en gunstigere rente og rett inn i DNB boligkreditt. Er det noe som faller i verdi når ting blir vanskelige, så er det fritidsluksusen.
Så utenlandske krav? Vel, man registrerer at de er der og at de skal innføres over tid med ditt og datt, men spiller det noen rolle? Ikke i det hele tatt for de fleste norske banker.
Det burde etter mitt syn være slik at en bank som DNB som er størst og viktigst bør få enda tøffere krav samtidig som noen hele tiden får myndighet til å se dem i kortene på alt fra den virkelige fundingkosten til budsjettmessige disposisjoner som er til ugunst for Norge som sådan men bra for pengeinntjeningen.
Vikarierende motiver er en kjekk sak når man ikke vil innrømme at man er ute etter å loppe lånekundene for mest mulig penger, men ikke tør si det høyt.
Hva er det med norske bankkunder?? Bytt bank!! Det er mange banker å velge mellom, så konkurransen er det ingenting i veien med. Det er ingen grunn til å tro at alle bankene sitter sammen og bestemmer seg for å "loppe lånekundene".
Men boliglån blir dyrere for bankene. Banker som ser annen og bedre bruk av egenkapitalen (eller som ikke vil hente inn mer av det) vil ønske å miste markedsandeler på boliglån, så hjelp dem med det!! Flytt lånet til banker som fortsatt syns boliglån er stas.
Hvorfor blir boliglån dyrere? Basel er bare en del av dette. Norske reguleringsmyndigheter har med kloke øyne sett hva boligboblesprekk betyr for realøkonomien, og vil 1) forsøke å stagge kredittveksten mot boligmarkedet - og 2) skape mer solide banker.
Derfor øker de risikovektene på boliglån, dvs bankene må ha mer egenkapital bak hver krone som er lånt ut med pant i bolig. Dagens krav ligger på 9% i ren kjernekapital og vil øke noe, kanskje opp mot 10%. I tillegg kommer motsyklisk kapitalbuffer som kanskje ved full effekt kommer opp mot 12-13%. Her vil nok myndighetene gå forsiktig frem, for med krav til 12-13% vil mange banker trenger MYE penger!!