Og heller ikke noe problem å finne boliglån langt over disse verdiene også.
Neida, men det er heller ikke nødvendig å ta slike lån om man ikke vil. Det er fritt bankvalg i Norge.
Men det burde vel være mulig å skjønne at det relevante for finansieringskostnaden til en virksomhet er snittet av all relevant funding, og ikke bare prisen på det siste lånet man tok opp? Det er jo det samme som at dersom du har kjøpt 1000 stk av en vare for 100 kroner og så får du snappet opp 50 til for 50 kroner, så er ikke du villig til å selge hele varelageret ditt for la oss si 75 kroner sånn helt uten videre? Det er i praksis det man sier om man kun ser på prisen for finansiering akkurat i dag.
Det er vel få kundegrupper i Norge som er så godt beskytta av forbukerlovgiving som lånekunder, og likevel blir det skreke ut om svindel og røveri både her og andre plasser (eksempel Nrk i dag om "seniorlån"). Ein må jo være både blind og døv for ikkje å få med seg betingelser når ein opptar lån.
Det er vel få kundegrupper i Norge som er så godt beskytta av forbukerlovgiving som lånekunder, og likevel blir det skreke ut om svindel og røveri både her og andre plasser (eksempel Nrk i dag om "seniorlån").
Føljetongen om strukturerte spareprodukter finansiert av låneopptak der lånet gikk ut av bankens konto og så inn igjen på bankens konto til mye lavere rente, ser ut til å ha gått deg hus forbi. De fleste kundene oppdaget at deres rettigheter var lik null.
Forbrukerrådet var så irritert over den totale mangel på forbrukerrettigheter at de sponset Røeggen med Elden som advokat.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Neida, men det er heller ikke nødvendig å ta slike lån om man ikke vil. Det er fritt bankvalg i Norge.
Men det burde vel være mulig å skjønne at det relevante for finansieringskostnaden til en virksomhet er snittet av all relevant funding, og ikke bare prisen på det siste lånet man tok opp?
Selvsagt, men vi er vel enige i at det skal gå begge veier? Når man f.eks tjener godt med penger på valutaswap for den samme fundingen?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det er vel få kundegrupper i Norge som er så godt beskytta av forbukerlovgiving som lånekunder, og likevel blir det skreke ut om svindel og røveri både her og andre plasser (eksempel Nrk i dag om "seniorlån"). Ein må jo være både blind og døv for ikkje å få med seg betingelser når ein opptar lån.
Det er utrolig at folk er så ivrige etter å forsvare grådige banker. Husk på at banker oppfattes som seriøse institusjoner som anbefaler løsninger som er til det beste for kunden. Eksempelvis kaller de selgerne for rådgivere. Eldrelånet er jo lureri pent pakket inn. Mener du at når folk lar seg forføre av "rådgiverne" er det deres egen feil? Når de i tillegg tilhører den eldre garde blir det ekstra grovt. Råsalget av strukturerte produkter er vel det groveste. Her solgte bankene produkter med forventet negativ avkastning. Pakket inn på en måte så det var umulig å se hvordan det var skrudd sammen. Dessverre tror jeg ikke Røeggen vinner i Høyesterett fordi dommerne ikke har nok økonomisk kompetanse til å se at dette var svindel. De vil kun vurdere om man er bundet av kontrakten man har inngått. I tillegg er de nok redde for hvilke beløp bakene må ut med hvis de taper. Det er bedre at alle småsparere sitter igjen med svarteper enn at bankene betaler tilbake de har lurt fra folk. Vi så jo også hvordan DNB forvaltet informasjonen de fikk fra regjeringen ifb. gullkortet.
Når man f.eks tjener godt med penger på valutaswap for den samme fundingen?
Nei. Igjen - dette skjønner du fint lite av.
Denne infoen hentet jeg fra et eksempel laget av Norges Bank, så jeg legger det ut i kveld. Da har jeg bedre tid.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Denne infoen hentet jeg fra et eksempel laget av Norges Bank, så jeg legger det ut i kveld. Da har jeg bedre tid.
La oss si at du har et valutalån i JPY. Kursen har gått med deg, så du har tjent mye penger på å ha lånet ditt i en annen valuta. Så kommer en kollega av deg og vil ha et privatlån av deg. Burde din beslutning for hvilken rente du er villig til å låne ut på være påvirket av at du har tjent på valutalånet ditt? Ikke det? Tenkte meg det. Er du villig til å leie ut utleieenheten i huset ditt veldig billig fordi du har hatt en formidabel verdistigning på huset ditt? Ikke det heller - nei så merkelig!
Eksempelene er ikke helt tilsvarede, men de illustrerer poenget.
Det er vel få kundegrupper i Norge som er så godt beskytta av forbukerlovgiving som lånekunder, og likevel blir det skreke ut om svindel og røveri både her og andre plasser (eksempel Nrk i dag om "seniorlån").
Føljetongen om strukturerte spareprodukter finansiert av låneopptak der lånet gikk ut av bankens konto og så inn igjen på bankens konto til mye lavere rente, ser ut til å ha gått deg hus forbi. De fleste kundene oppdaget at deres rettigheter var lik null.
Forbrukerrådet var så irritert over den totale mangel på forbrukerrettigheter at de sponset Røeggen med Elden som advokat.
1) Du snakker her om spareprodukter, eg trudde tråden handla om boliglån og eg snakka om lånekunder. 2) Disse strukturerte spareproduktene vart forbudt i 2008, 5 år sidan, og har vel ingen relevans i dag anna enn som følgetonger i rettsystemet. 3) Ein gjennomsnittlig boligkjøper lånekunde bruker max. 5% av tid på å boligkjøp kontra å kjøpe ny bil. og bruker max. 5% av boligkjøptida si på å sjå på lån og lånebetingelser. Mine påstander uten statistisk grunnlag, men det virker slik på meg.
Neida, men det er heller ikke nødvendig å ta slike lån om man ikke vil. Det er fritt bankvalg i Norge.
Men det burde vel være mulig å skjønne at det relevante for finansieringskostnaden til en virksomhet er snittet av all relevant funding, og ikke bare prisen på det siste lånet man tok opp? Det er jo det samme som at dersom du har kjøpt 1000 stk av en vare for 100 kroner og så får du snappet opp 50 til for 50 kroner, så er ikke du villig til å selge hele varelageret ditt for la oss si 75 kroner sånn helt uten videre? Det er i praksis det man sier om man kun ser på prisen for finansiering akkurat i dag.
Ein må jo være både blind og døv for ikkje å få med seg betingelser når ein opptar lån.
Føljetongen om strukturerte spareprodukter finansiert av låneopptak der lånet gikk ut av bankens konto og så inn igjen på bankens konto til mye lavere rente, ser ut til å ha gått deg hus forbi. De fleste kundene oppdaget at deres rettigheter var lik null.
Forbrukerrådet var så irritert over den totale mangel på forbrukerrettigheter at de sponset Røeggen med Elden som advokat.
Selvsagt, men vi er vel enige i at det skal gå begge veier? Når man f.eks tjener godt med penger på valutaswap for den samme fundingen?
Nei. Igjen - dette skjønner du fint lite av.
Denne infoen hentet jeg fra et eksempel laget av Norges Bank, så jeg legger det ut i kveld. Da har jeg bedre tid.
La oss si at du har et valutalån i JPY. Kursen har gått med deg, så du har tjent mye penger på å ha lånet ditt i en annen valuta. Så kommer en kollega av deg og vil ha et privatlån av deg. Burde din beslutning for hvilken rente du er villig til å låne ut på være påvirket av at du har tjent på valutalånet ditt? Ikke det? Tenkte meg det. Er du villig til å leie ut utleieenheten i huset ditt veldig billig fordi du har hatt en formidabel verdistigning på huset ditt? Ikke det heller - nei så merkelig!
Eksempelene er ikke helt tilsvarede, men de illustrerer poenget.
1) Du snakker her om spareprodukter, eg trudde tråden handla om boliglån og eg snakka om lånekunder.
2) Disse strukturerte spareproduktene vart forbudt i 2008, 5 år sidan, og har vel ingen relevans i dag anna enn som følgetonger i rettsystemet.
3) Ein gjennomsnittlig boligkjøper lånekunde bruker max. 5% av tid på å boligkjøp kontra å kjøpe ny bil. og bruker max. 5% av boligkjøptida si på å sjå på lån og lånebetingelser. Mine påstander uten statistisk grunnlag, men det virker slik på meg.