#11
 3,387     0

Du tar varmetapstallet og multipliserer opp med differansen mellom kaldeste beregnet temperatur på bostedet og ønsket innetemperatur, og multipliserer det igjen med oppvarmet areal.
Feks.
1,15 varmetapstall, -25 kaldeste temperatur på stedet, 22 innegrader og 200m2 oppvarmet areal.
1,15*(22+25)*200=10810Watt oppvarmingsbehov pluss varmtvann. (normalt ca 6-800Watt)
Så kan jo diskusjonen gå om hvorvidt man skal dimensjonere 100% eller 60-70%.


Det er vel et krav om hvor kaldt vær en skal kunne opprettholde innetempen ved etter TEK07.
Har du en peis kan du benytte den som varmekilde i dette regnskapet.

Jeg blingset på rapporten og tok tallet fra feil sted, det er ikke 1,13 hos meg, men 0,64. Jeg syntes det ble ukjente tall og begynte rote med tegninger og slikt. Puhh

Jeg har et varmetapstall på o,64 W/mK og 288 kvm oppvarmet gulvflate i boligen. Jeg har lagt opp varmelister med inntil 12300 W, 40 kvm med vannbåren gulvvarme og har en peis som gir 3-6 kw.

Det bør holde i Vestfold hvor det veeldig skjelden blir minus 15, håper jeg

  (trådstarter)
   #12
 289     0

Du tar varmetapstallet og multipliserer opp med differansen mellom kaldeste beregnet temperatur på bostedet og ønsket innetemperatur, og multipliserer det igjen med oppvarmet areal.
Feks.
1,15 varmetapstall, -25 kaldeste temperatur på stedet, 22 innegrader og 200m2 oppvarmet areal.
1,15*(22+25)*200=10810Watt oppvarmingsbehov pluss varmtvann. (normalt ca 6-800Watt)
Så kan jo diskusjonen gå om hvorvidt man skal dimensjonere 100% eller 60-70%.

varmetapstall x antall m2 => varmetransportkoeffisient
Hos meg:
0,75 x 204 = 153 W/K
Hvis jeg da ganger det med tempdiff så skal jeg få varmebehovet.
Men er varmtvann's behovet så lavt som 600-800W?
   #13
 3,387     0


Du tar varmetapstallet og multipliserer opp med differansen mellom kaldeste beregnet temperatur på bostedet og ønsket innetemperatur, og multipliserer det igjen med oppvarmet areal.
Feks.
1,15 varmetapstall, -25 kaldeste temperatur på stedet, 22 innegrader og 200m2 oppvarmet areal.
1,15*(22+25)*200=10810Watt oppvarmingsbehov pluss varmtvann. (normalt ca 6-800Watt)
Så kan jo diskusjonen gå om hvorvidt man skal dimensjonere 100% eller 60-70%.

varmetapstall x antall m2 => varmetransportkoeffisient
Hos meg:
0,75 x 204 = 153 W/K
Hvis jeg da ganger det med tempdiff så skal jeg få varmebehovet.
Men er varmtvann's behovet så lavt som 600-800W?


Kommer an på forbruket, men det blir mye varmtvann fra en kjele som gir 800 W konstant.

Om du skal ha 21 grader inne og det er 25 blå ute trenger du 7 800 W. Da er det jaggu kaldt og da drar du 188 kW/t i døgnet og på ei uke svir du av 1.300 kr strøm til varme og forbruksvann i uka. Pluss litt annet forruk som ikke ender opp som varme. Men er det så kaldt ender det meste som varme du får glede av.

  (trådstarter)
   #18
 289     0
Nei, slik jeg forstår det er det effektbehovet som er 7800 W.
(behovet for energi til oppvarming den kaldeste dagen i året.)

Det er det totale behov for energi til oppvarming gjennom året jeg er ute etter.
   #19
 5,608     0
Finn først energi gradtall her:Fra: http://naring.enova.no/popups/bba/BBAGradtall.aspx
Sitat
Hva er energi gradtall?
Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17°C. Eksempelvis dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17 - 10 = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima.

Energigradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år.

Energi gradtall måles og beregnes årlig av Det Norske Meteorologiske Institutt DNMI. Ialt er det ca 340 målestasjoner og ca 510 geografiske steder som beregnes. Normalen er for perioden 1961-1990.

Noen kommuner har flere enn én målestasjon. Gjennomsnitt for en kommune er da aritmetisk middel av tallene for disse målestasjonene.

Sjølve talla for kommunen der de bur ligg i denne rapporten:
Sitat
http://met.no/Forskning/Publikasjoner/Publikasjoner_2002/?module=Files;action=File.getFile;ID=1716

Eksempel: Mitt hus har 3597 i gradtall, og korreksjon er 0,55 (einebustad uten sokkelleilighet), som gir meg 1977 i korrigeret gradtall ved innetemp. 17 grader. Eg reknar med 20 grader innetemp, og må då legge til 3 grader.
Hvis oppvarmings behovet mitt er 75 W / m2 ved -20ºC der temp. diff er 40 grader (fra 20 og ned til -20)
vil oppvarmingsbehovet mitt være 1977 * 75 W/m2 /40 * * 100 m2 (oppvarma areal)  * 24 timer= 15400 kWh/år.
Brukte ca. 16000 kWh elektrisk før eg installerte varmepumpe + noko ved (1-2 mål).
  (trådstarter)
   #20
 289     0

Eksempel: Mitt hus har 3597 i gradtall, og korreksjon er 0,55 (einebustad uten sokkelleilighet), som gir meg 1977 i korrigeret gradtall ved innetemp. 17 grader. Eg reknar med 20 grader innetemp, og må då legge til 3 grader.
Hvis oppvarmings behovet mitt er 75 W / m2 ved -20ºC der temp. diff er 40 grader (fra 20 og ned til -20)

Stemmer den korreksjonen? Ihht den enova linken du henviste til er denne korreksjonen på 0,55 for: "Ikke all energibruk i en bygning er avhengig av utetemperaturen. Noe energi brukes likevel, til lys, varmtvann etc. Hvor stor andel av energibruken i bygningene som temperaturkorrigeres, varierer med bygningstypen."

vil oppvarmingsbehovet mitt være 1977 * 75 W/m2 /40 * * 100 m2 (oppvarma areal)  * 24 timer= 15400 kWh/år.
Brukte ca. 16000 kWh elektrisk før eg installerte varmepumpe + noko ved (1-2 mål).

Den utregningen er jeg ikke helt med på.
Er det Energigradtall * oppvarmingsbehov pr m2 / tempdiff * oppvarmet areal * 24 timer?