Det er mange faktorer som spiller inn. Først må jeg nevne at skal du bygge nytt i dag skal dette tilfredstille Tek07. For å få kontrollert dette må/bør man få utført en varmetapsbereging på hele boligen. Hos Sintef Byggforsk heter dette "Energitiltak og samlet netto energibehov"
For å utføre en slik beregning må man vite en hel del om boligen og de kvaliteter de ulike bygningsdelene i boligen.
Som f.eks.: Antall m² yttervegg, m² takkonstruksjon, m² gulv, m² dører, m² vinduer og dets U-verdi (W/m²K). Sammen med dette og koeffisienter for kuldebroer, lekkasjetall og ventillasjon blir dette satt opp i mot krav som er forhåndsdefinert. Man får da bygningen totale varmetap.
Videre må krav til bygningene maksimale varmetap defineres (tabeller i Byggforsk). Så legges det til for varmekapasitet, varmetapstall, ventillasjon og luftmengde. Man regner ut antall m² med lysåpninger totalt (% i forhold til vegg/takflate) som igjen gir en verdi.
Samlet totalt vil man finne en totalverdi på "Bygningens samlede netto energibehov" som må sammenlignes med "Forskriftens energiramme". Energibehovet skal være lavere enn energirammen.
Eksempel: En "normal" enebolig på ca 150 m² BRA, ca 350 m³ Volum og 45 m yttervegg i omkrets, 1 1/2 etg, plate på mark. En slik bolig vil kanskje ha en energiramme på ca 136 kWh(m²år) og en utregning etter overnevnte model vil får et samlet netto energibehov på 133 kWh(m²år).
Altså er energirammen tilfredstil og man kan begynne å budsjettere med strømkostnader. En slik utregning bør/må alle som prosjekterer boliger utføre.
Der står det bare en -. Men bygningens varmetapstall (W/(m²K)) er beregnet til 0,75 og kravet er satt til 0,83
Ok. Dette er "bygningens varmetapstall" som sammen med "bygningens varmetransportkoeffisient" (W/K) danner beregningen "totalt varmetap" og ikke det som definerer "energibehovet".
Sammen med "bygningens samlede netto energibehov" som du sier er beregnet til 132 kWh/(m²år) skal det stå et tall som også er oppgitt i kWh/(m²år) og helst høyere enn 132. Er det ikke høyere tilfredstiller ikke boligen kravet.
Men så tilbake til mitt spm, hvordan kan jeg finne ut hvor mye energi som går med til oppvarming? :) (Jeg prøver å regne ut hvor mye jeg kan spare på å bruke Glava Extrem istedet for Glava A37.)
Men energibehovet er 132 kWh/(m²år). Gang dette opp med antall m² BRA.
Om du skal sammenligne en type isolasjon med en annen må du vite u-verdien på de forskjellige isolasjonstypene. Denne verdien brukes i beregningen som kom frem til 132 kWh/(m²år). En ny beregning gir kanskje 130 i resultat. Sammenlign da dette (i kostnad) opp mot prisforskjell (tillegg i materialpris x m² vegg/tak/gulv som skal isoleres) så får du et resultat som forteller deg om du sprer på dette.
Snakk med de som har gjort utregningen du allerede har. Så oppdaterer de dette med de nye u-verdiene på nye materialer.
http://www.glava.no/konstruksjoner/yttervegger/yttervegg-med-gjennomgaende-stendere2/ Her ser du de forskjellige uverdiene hvordan den endrer seg ved tykkelse kvalitet på isolasjon og tykkelse på stenderverket. Når produsentene tester løsninger skal det ofte lite til for å tippe på rett side av skålen og da kan en asfaltplate være det som avgjør .
Prøv rockwool sitt beregnings program der kan du leke med forskjellige løsninger og se hva det utgjør på bygget ditt.
Men så tilbake til mitt spm, hvordan kan jeg finne ut hvor mye energi som går med til oppvarming? :) (Jeg prøver å regne ut hvor mye jeg kan spare på å bruke Glava Extrem istedet for Glava A37.)
Det kan du enkelt regne ut uten å trekke inn all verdens faktorer.
Antall kvm med A37 x U-verdien på A37 x (21 minus årsmiddeltemperaturen der du bygger) x 2630 x pris pr kW/t= Antall innsparte kroner pr år.
Du må gjøre en beregning for tak og en for vegger siden du sikkert har ulik tykkelse på isolasjonen.
Antall kvm med A37 blir jo arealet av yttervegg minus areal av dørerog vinduer. Takarealet er ofte enklere siden det ikke er så mye vinduer der hos de fleste.
Jeg regnet på dette for egen bolig og det ble absolutt ikke lønnsomt for meg.
Først må jeg nevne at skal du bygge nytt i dag skal dette tilfredstille Tek07. For å få kontrollert dette må/bør man få utført en varmetapsbereging på hele boligen.
Hos Sintef Byggforsk heter dette "Energitiltak og samlet netto energibehov"
For å utføre en slik beregning må man vite en hel del om boligen og de kvaliteter de ulike bygningsdelene i boligen.
Som f.eks.:
Antall m² yttervegg, m² takkonstruksjon, m² gulv, m² dører, m² vinduer og dets U-verdi (W/m²K).
Sammen med dette og koeffisienter for kuldebroer, lekkasjetall og ventillasjon blir dette satt opp i mot krav som er forhåndsdefinert. Man får da bygningen totale varmetap.
Videre må krav til bygningene maksimale varmetap defineres (tabeller i Byggforsk). Så legges det til for varmekapasitet, varmetapstall, ventillasjon og luftmengde.
Man regner ut antall m² med lysåpninger totalt (% i forhold til vegg/takflate) som igjen gir en verdi.
Samlet totalt vil man finne en totalverdi på "Bygningens samlede netto energibehov" som må sammenlignes med "Forskriftens energiramme". Energibehovet skal være lavere enn energirammen.
Eksempel:
En "normal" enebolig på ca 150 m² BRA, ca 350 m³ Volum og 45 m yttervegg i omkrets, 1 1/2 etg, plate på mark.
En slik bolig vil kanskje ha en energiramme på ca 136 kWh(m²år) og en utregning etter overnevnte model vil får et samlet netto energibehov på 133 kWh(m²år).
Altså er energirammen tilfredstil og man kan begynne å budsjettere med strømkostnader.
En slik utregning bør/må alle som prosjekterer boliger utføre.
Jon-Arne
Husbyggertråden: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=15747
Garasjetråden: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=16786.0
...og kravet ble satt til?
Men bygningens varmetapstall (W/(m²K)) er beregnet til 0,75 og kravet er satt til 0,83
Jon-Arne
Husbyggertråden: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=15747
Garasjetråden: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=16786.0
Ok.
Dette er "bygningens varmetapstall" som sammen med "bygningens varmetransportkoeffisient" (W/K) danner beregningen "totalt varmetap" og ikke det som definerer "energibehovet".
Sammen med "bygningens samlede netto energibehov" som du sier er beregnet til 132 kWh/(m²år) skal det stå et tall som også er oppgitt i kWh/(m²år) og helst høyere enn 132. Er det ikke høyere tilfredstiller ikke boligen kravet.
Men så tilbake til mitt spm, hvordan kan jeg finne ut hvor mye energi som går med til oppvarming? :)
(Jeg prøver å regne ut hvor mye jeg kan spare på å bruke Glava Extrem istedet for Glava A37.)
Jon-Arne
Husbyggertråden: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=15747
Garasjetråden: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=16786.0
Men energibehovet er 132 kWh/(m²år). Gang dette opp med antall m² BRA.
Om du skal sammenligne en type isolasjon med en annen må du vite u-verdien på de forskjellige isolasjonstypene. Denne verdien brukes i beregningen som kom frem til 132 kWh/(m²år). En ny beregning gir kanskje 130 i resultat. Sammenlign da dette (i kostnad) opp mot prisforskjell (tillegg i materialpris x m² vegg/tak/gulv som skal isoleres) så får du et resultat som forteller deg om du sprer på dette.
Snakk med de som har gjort utregningen du allerede har. Så oppdaterer de dette med de nye u-verdiene på nye materialer.
Mulig dette ble litt komplisert men men ...
Prøv rockwool sitt beregnings program der kan du leke med forskjellige løsninger og se hva det utgjør på bygget ditt.
Det kan du enkelt regne ut uten å trekke inn all verdens faktorer.
Antall kvm med A37 x U-verdien på A37 x (21 minus årsmiddeltemperaturen der du bygger) x 2630 x pris pr kW/t= Antall innsparte kroner pr år.
Du må gjøre en beregning for tak og en for vegger siden du sikkert har ulik tykkelse på isolasjonen.
Antall kvm med A37 blir jo arealet av yttervegg minus areal av dørerog vinduer.
Takarealet er ofte enklere siden det ikke er så mye vinduer der hos de fleste.
Jeg regnet på dette for egen bolig og det ble absolutt ikke lønnsomt for meg.