Det er mange som i de siste årene har drevet med import av ferdighus og hytter fra utlandet, og spesielt da fra Baltikum. Ofte står det norske interesser bak dette og produsenten vil på mange måter være prisgitt den som tar kontakt og ønsker å være norsk selger/importør.

Det å selge hytter og hus trenger ikke være komplisert så lenge prisen synes å være rimelig. Og mange norske importører har nettopp gjort det, solgt mange hytter og hus til en rimelig pris. Men utfordringen oppstår når man skal importere og bygge opp dette i Norge. Bygningslovgivningen krever at sammensatte bygningsdeler, typisk moduler har en produktgodkjennelse, enten fra hjemlandet og av en slik karakter at Sintef/Byggforsk godtar det, eller en godkjennelse gitt av Sintef/Byggforsk. Dersom denne godkjennelsen ikke forefinnes kan man godt bygge huset/hytta, og det stilles ingen krav til at denne forevises dersom det ikke blir et tilsyn på hytta. Jeg opplever det dog som at det stadig oftere kreves dersom det er snakk om elementhus som leveres fra utlandet.

En byggteknisk prosjektering er normalt sett også nødvendig og da må denne være utført med norsk ansvarsrett, hvor stedlige snø- og vindlaster er hensyntatt. Det er ikke alltid denne trengs å fremlegges, ofte foreligger det bare en kontrollerklæring på at det er utført. Og er ikke denne utført vil man ved et tilsyn måtte få en statiker til å gjennomgå all bærende konstruksjon, samt takkonstruksjon. Jeg snakker her om elementbygg hvor også tak er en del av leveransen. Kostnadene med å leie inn en statiker kan bli inntil kr. 60.000,- og kanskje mer.
Selve byggingen skal også utføres med norsk ansvarsrett. Det er her viktig at norsk byggeleder er på byggeplassen og følger opp dette og ikke bare at kontrollerklæring blir signert. Den greieste måten å sjekke daglig hva som skjer i byggepermer som SKAL oppdateres daglig, og som skal befinnes seg på byggeplassen. Man vil da finne ut om ansvarlig utførende i det hele tatt har et kontrollsystem. I denne byggepermen vil det også være en kopi av produktdokumentasjonen og statikk.

Det er å foretrekke at det finnes en norsk importør og at man bruker norsk standardkontrakt. Ved å sende penger til utlandet har ikke banken noen form ansvar (dessverre) og man har små muligheter til å holde igjen penger dersom jobben er utført. Det er meget viktig at ansvarlig søker, som er den som tar seg av papirene overfor kommunen er sitt ansvar bevisst og ber om nødvendig dokumentasjon og ikke bare godtar kontrollerklæringene.

Ved å bruke utenlandske kontrakter har man i mine øyne stor usikkerhet dersom det skulle bli en konflikt, man må bruke en utenlandsk advokat og man kjenner ikke til verken lovverket eller rettspraksis. Det skaper lite forutsigbarhet.
Dersom man allikevel ønsker å importere selv bør man ha det ovenstående i minne, og bare sørge for at det blir gjort etter regelverket. Min erfaring er at i de gode tidene som har vært har en del norske ”importører” bare importert uten tanke på de krav som faktisk gjelder, og de aller fleste av disse importørene er nå konkurs.
Jeg får stadig forespørsler fra Baltikum men de ønsker ikke å etablere en organisasjon her i Norge, kun eksportere sine hus og hytter ut i fra kundens tegninger. Det krever da at den som importerer sørger for at godkjennelser og norsk prosjektering forefinnes.

Mange av de hyttene som ble importert de siste årene har blitt tatt inn uten at de er prosjektert eller har produktdokumentasjon, de er satt opp kun med utenlandsk arbeidskraft og de norske ansvarsrettene som har vært i bruk tilhører folk som aldri har vært på byggeplassen eller har utført noen form for prosjektering. Dette oppdages ikke av bygningsmyndighetene dersom det ikke blir et tilsyn.

Jeg håper at disse rådene gjør det litt lettere å følge med for den som ønsker selv å importere fra Baltikum. Ved å følge opp byggingen og at regelverket følges er det mulighet å få et bra hus til en bra pris.  Det er byggherre som sammen med ansvarlig søker MÅ sørge for at byggeprosjektet er iht regelverket.