Jeg regner forøvrig med at det er dårlig business å skifte bank, da jeg har tatt de årene med størst rentebelastning i nåværende bank og regner med at jeg vil starte på nytt om jeg bytter bank.
Så vidt jeg har oppfattet, så har du annuitetslån. Jeg er ikke enig i din oppfatning om at du har "tatt de årene med størst rentebelastning". Annuitetslån medfører lavere innbetalinger pr mnd i begynnelsen enn med et serielån. Hadde du hatt serielån, så hadde du betalt mer pr mnd enn hva man gjør med ett annuitetslån. Dette gjelder for alle banker.
Du kan når som helst bytte bank, og du vil ikke tape på det (gitt at effektiv rente blir lavere enn hva du har i dag).
Vanskelig å forklare, men jeg skal gjøre et forsøk på å forklare bakgrunnen, kanskje det blir litt klarere da.
Det er ikke forskjellene i låneformene jeg er ute etter, har stort sett klarhet i hvordan det fungerer. Spørsmålet grunner egentlig i om jeg skal vurdere rentebinding for 10 år, eller ikke. Går snart av med førtidspensjon, som absolutt ikke gjør meg til millionær og teller på knappene om jeg skal/skal ikke binde renten.
Med dagens rente, antagelig synkende enda en del tid før den igjen stiger, må jeg se på hvilken "fare" jeg utsetter meg for ved å ikke binde renta. Jeg har ikke problemer med en moderat renteøkning, men som en av 16% generasjonen, klarer jeg ikke å slå meg til ro med at, nei dit kommer vi aldri igjen. Jeg tenker at om renta når opp til dagens nivå som den er ved rentebinding (3,6%) om 4-6 år, hvor stor andel av restlånet vil bli rammet av en renteøkning? Selv om det bestrides at det er forskuddsbetalt renter, kommer man jo ikke utenom det faktum at regnestykket er basert på at den største rentebelastningen foregår i begynnelsen av lånetiden.
Kort og godt, vil en eventuell renteøkning bli regnet ut fra innestående restgjeld, eller forteller regnearket en annen historie?
Det er alltid lånet du har i dag du betaler renter av. Av samme grunn er det ikke riktig som snektriker antyder over. Dersom du får lavere effektiv rente i annen bank vil det lønne seg å skifte uansett hvor lang tid (eller hvor mye) en har betalt.
Hvis renten endres, vil framtidige renter (og avdrag, hvis du har et annuitetslån) beregnes ut i fra lånesaldo/restgjeld.
Et tankeeksperiment: La oss si at du tar opp et serielån i dag. Du vil da betale et visst beløp i renter. La oss si at halvparten av nedbetalingstiden for lånet ruller hen. Siden du har et serielån er avdragene fortsatt de samme, men du betaler bare halvparten så mye renter. Så, dagen etter, dobler banken din lånerenten din. Hvis du da velger å beholde samme bank vil du være tilbake til å betale like mange kroner per år i rente som idag (det doble av halvparten).
(Alt dette er ved flytende renter. Ved fastrente har de ulike bankene i tillegg diverse regler for når renten kan reguleres, og hvordan man straffes for å flytte lånet eller betale ned for mye eller for lite).
Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Flertallet av de som har som jobb å spå tror at renten de neste 10-25 årene ikke vil være vesentlig høyere enn i dag; det ser man på kursen på langsiktige statsobligasjoner. Men de kan jo ta feil, da.
Det er veldig fornuftig å tenke gjennom om man vil tåle en renteendring. Hvis man ikke tåler en renteøkning, bør man hoppe i det sure eplet og betale litt ekstra for å få fastrente, for å unngå å få skjegget fullt av postkasser senere.
Selv ville jeg satset på at om renten skulle vise seg å stige, så stiger den nok ikke like fort som lånesaldoen synker for et serielån over 10-15 år. Jo mindre lånesaldoen er, jo mindre blir effekten av en renteøkning. Derfor ville jeg satset på flytende rente, som sett i ettertid vanligvis har gitt litt lavere kostnad enn fastrente.
I tillegg ville jeg tenkt at jeg får hjelp av inflasjonen. Det er et klart langsiktig mål i de fleste europeiske land å ha stabil, forutsigbar inflasjon på et par-tre prosent. Åtte prosent av en halv million om ti år vil for de fleste av oss være lettere å betale enn fire prosent av en hel million nå.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Jeg regner forøvrig med at det er dårlig business å skifte bank, da jeg har tatt de årene med størst rentebelastning i nåværende bank og regner med at jeg vil starte på nytt om jeg bytter bank.
Det kan være noen gebyrer for å avslutte og å starte opp nytt lån, men ingen form for tapt eller strafferente ved overgang til nytt lån.
Si at du lånte 2 mill annuitet og har halvparen igjen. Nå begynner avdragene å dra på. Betalt rente er kun for den tiden du har hatt lån.
Du bytter bank (ser bort fra ev overgangsgebyter) du er i behov av å låne restbeløpet, 1 mill. Du kan velge annuitet med siste innbetaling som i den banken du forlot. Da vil du plutselig ikke betale så mye avdrag og rentedelen blir større enn om du fortsatte i første bank. Bedre kanskje å nå velge serielån med samme avslutning som i første bank. Da vil du trolig betale noe mer enn i første bank til å begynne med, men siste avdraget blir ikke like "hissig".
Igjen, du betaler kun rente for restgjeld. Total rente er avhengig av løpetiden.
Takker for alle innspill. Ser at jeg har misforstått nedbetalingsplannen ved annuitetslån. Hadde en litt forskrudd oppfatning omkring dette
Som en litt eldre person med en noe gammeldags tenkemåte, (har bestandig vært livredd for ikke å kunne gjøre opp for meg), har jeg nok tatt noen uøkonomiske valg mht. langsiktig planlegging, særlig på skattefronten. Har i mange år, pga nøkternt forbruk og stor grad av egeninnsats ved bygging/oppussing , vært så nær som gjeldfri og nok betalt en del mere skatt enn mange synes har vært nødvendig. I ettertid ser jeg at det antagelig ville vært lurt å sette bort mer arbeid, fått ting utført raskere og hatt litt mere overskudd tidsmessig, men, men, spist er spist som reven sa...
I senere år også med ekstra formueskatt da verdien på hus og hytte øker. Som Olav Thon så treffende sier det, det er en ekstraskatt for de som har oppført seg skikkelig.
Pga inntrufne omstendigheter, har jeg i senere år tatt opp nytt lån, denne gang som annuitetslån. Den gammeldagse økonomen? i meg strittet imot, men økonomien tilsa denne låneformen framfor serielån som ville vært en del dyrere i starten. Ser av tipsene at det kanskje ikke er så dumt allikevel.
Får gå i tenkeboksen igjen med for/imot rentebinding.
Så vidt jeg har oppfattet, så har du annuitetslån. Jeg er ikke enig i din oppfatning om at du har "tatt de årene med størst rentebelastning". Annuitetslån medfører lavere innbetalinger pr mnd i begynnelsen enn med et serielån. Hadde du hatt serielån, så hadde du betalt mer pr mnd enn hva man gjør med ett annuitetslån. Dette gjelder for alle banker.
Du kan når som helst bytte bank, og du vil ikke tape på det (gitt at effektiv rente blir lavere enn hva du har i dag).
Det er ikke forskjellene i låneformene jeg er ute etter, har stort sett klarhet i hvordan det fungerer. Spørsmålet grunner egentlig i om jeg skal vurdere rentebinding for 10 år, eller ikke. Går snart av med førtidspensjon, som absolutt ikke gjør meg til millionær og teller på knappene om jeg skal/skal ikke binde renten.
Med dagens rente, antagelig synkende enda en del tid før den igjen stiger, må jeg se på hvilken "fare" jeg utsetter meg for ved å ikke binde renta. Jeg har ikke problemer med en moderat renteøkning, men som en av 16% generasjonen, klarer jeg ikke å slå meg til ro med at, nei dit kommer vi aldri igjen. Jeg tenker at om renta når opp til dagens nivå som den er ved rentebinding (3,6%) om 4-6 år, hvor stor andel av restlånet vil bli rammet av en renteøkning? Selv om det bestrides at det er forskuddsbetalt renter, kommer man jo ikke utenom det faktum at regnestykket er basert på at den største rentebelastningen foregår i begynnelsen av lånetiden.
Kort og godt, vil en eventuell renteøkning bli regnet ut fra innestående restgjeld, eller forteller regnearket en annen historie?
Av samme grunn er det ikke riktig som snektriker antyder over. Dersom du får lavere effektiv rente i annen bank vil det lønne seg å skifte uansett hvor lang tid (eller hvor mye) en har betalt.
Et tankeeksperiment: La oss si at du tar opp et serielån i dag. Du vil da betale et visst beløp i renter. La oss si at halvparten av nedbetalingstiden for lånet ruller hen. Siden du har et serielån er avdragene fortsatt de samme, men du betaler bare halvparten så mye renter. Så, dagen etter, dobler banken din lånerenten din. Hvis du da velger å beholde samme bank vil du være tilbake til å betale like mange kroner per år i rente som idag (det doble av halvparten).
(Alt dette er ved flytende renter. Ved fastrente har de ulike bankene i tillegg diverse regler for når renten kan reguleres, og hvordan man straffes for å flytte lånet eller betale ned for mye eller for lite).
Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Flertallet av de som har som jobb å spå tror at renten de neste 10-25 årene ikke vil være vesentlig høyere enn i dag; det ser man på kursen på langsiktige statsobligasjoner. Men de kan jo ta feil, da.
Det er veldig fornuftig å tenke gjennom om man vil tåle en renteendring. Hvis man ikke tåler en renteøkning, bør man hoppe i det sure eplet og betale litt ekstra for å få fastrente, for å unngå å få skjegget fullt av postkasser senere.
Selv ville jeg satset på at om renten skulle vise seg å stige, så stiger den nok ikke like fort som lånesaldoen synker for et serielån over 10-15 år. Jo mindre lånesaldoen er, jo mindre blir effekten av en renteøkning. Derfor ville jeg satset på flytende rente, som sett i ettertid vanligvis har gitt litt lavere kostnad enn fastrente.
I tillegg ville jeg tenkt at jeg får hjelp av inflasjonen. Det er et klart langsiktig mål i de fleste europeiske land å ha stabil, forutsigbar inflasjon på et par-tre prosent. Åtte prosent av en halv million om ti år vil for de fleste av oss være lettere å betale enn fire prosent av en hel million nå.
Det kan være noen gebyrer for å avslutte og å starte opp nytt lån, men ingen form for tapt eller strafferente ved overgang til nytt lån.
Si at du lånte 2 mill annuitet og har halvparen igjen. Nå begynner avdragene å dra på. Betalt rente er kun for den tiden du har hatt lån.
Du bytter bank (ser bort fra ev overgangsgebyter) du er i behov av å låne restbeløpet, 1 mill. Du kan velge annuitet med siste innbetaling som i den banken du forlot. Da vil du plutselig ikke betale så mye avdrag og rentedelen blir større enn om du fortsatte i første bank. Bedre kanskje å nå velge serielån med samme avslutning som i første bank. Da vil du trolig betale noe mer enn i første bank til å begynne med, men siste avdraget blir ikke like "hissig".
Igjen, du betaler kun rente for restgjeld. Total rente er avhengig av løpetiden.
Som en litt eldre person med en noe gammeldags tenkemåte, (har bestandig vært livredd for ikke å kunne gjøre opp for meg), har jeg nok tatt noen uøkonomiske valg mht. langsiktig planlegging, særlig på skattefronten. Har i mange år, pga nøkternt forbruk og stor grad av egeninnsats ved bygging/oppussing , vært så nær som gjeldfri og nok betalt en del mere skatt enn mange synes har vært nødvendig. I ettertid ser jeg at det antagelig ville vært lurt å sette bort mer arbeid, fått ting utført raskere og hatt litt mere overskudd tidsmessig, men, men, spist er spist som reven sa...
I senere år også med ekstra formueskatt da verdien på hus og hytte øker. Som Olav Thon så treffende sier det, det er en ekstraskatt for de som har oppført seg skikkelig.
Pga inntrufne omstendigheter, har jeg i senere år tatt opp nytt lån, denne gang som annuitetslån. Den gammeldagse økonomen? i meg strittet imot, men økonomien tilsa denne låneformen framfor serielån som ville vært en del dyrere i starten. Ser av tipsene at det kanskje ikke er så dumt allikevel.
Får gå i tenkeboksen igjen med for/imot rentebinding.
Igjen, takk for innspill.