Man opplever at forhandlere av ferdighus går konkurs og det etterlyses hjelp i fra hovedkontoret. Slik jeg oppfatter det så vil mange produsenter og/eller innkjøpsordninger skaffe seg så mange forhandlere som mulig. Mesterhus er en innkjøpsordning og har mange frittstående byggmestere, gjerne med enkeltpersonforetak, som medlemmer som kan nyte godt av innkjøpsordning med gode priser samt benytte seg av sentralt tegnekontor, markedsføring og merkenavn.

Jeg oppfatter det dog slik at en produsent/innkjøpsordning søker etter etablerte firma, gjerne lokale byggmestere og lar disse bruke merkenavnet. Uten at jeg kjenner til alt vil jeg tro at kjedekontor IKKE går inn i styret eller legger seg bort i hvordan selve firmaet drives. Dog sjekkes firmaet på forhånd og jeg vil tro at et firma som får bli en forhandler bør ha eksistert en del år og ha kompetente folk.

I de fleste tilfellene vil altså en forhandler kun ha rett til å bruke et merkenavn og benytte seg av markedsføring/katalog/tegnekontor. Dersom det oppstår en konflikt vil det være noe som det lokale firma vil måtte ordne opp i.

De fleste kunder vil da sikkert oppleve at kjedekontoret IKKE engasjerer seg og en kunde vil kreve at kjedkontoret griper inn. Dersom man får problemer med sitt hus fra en forhandler og problemene oppstår på grunn av f.eks manglende kvalitetssikringssystem hos den lokale forhandleren så er det nettopp den lokale forhandler som skal rette opp i det.

Selvsagt kan man varsle kjedekontor om hvordan man opplever dette, og selvsagt bør kjedekontoret ta opp dette med den lokale forhandlere, MEN kan nok ikke legge seg opp i enhver konflikt som oppstår. Det forutsettes at det her er snakk om lokale forhandlere som er en selvstendig enhet og som ikke er eid av kjedekontoret.

Er dette dårlig service at kjedekontoret ikke legger seg bort i en konflikt som blir innrapportert? Jeg vil tro at de fleste som kommer bort i en slik situasjon IKKE skiller mellom kjedekontor og forhandler, de kjøper et hus med et merkenavn og tenker ikke på forhandler som en lokal forhandler som i prinsippet kan selge hus fra en annen produsent i morgen. Kjedekontoret bør selvsagt være opptatt av å opprettholde et godt rykte og navn, men kan nok ikke gå direkte inn i konflikten sammen med kunde, dog kan det selvsagt trekkes i tråder.

Det foreligger normalt sett en kontrakt mellom kjedekontor og forhandler, og denne vil nok i mange tilfeller regulere forholdet mellom partene dersom det skulle oppstå en konflikt, og sikkert noe om at forhandler skal ivareta omdømme til kjeden. Og da oppstår spørsmålet om når omdømmet står på spill.

Dersom en forhandler er inkompetent bør han selvsagt få sin kontrakt terminert, men oppstår det problemer som forsinkelse og dårlig kvalitet på håndverk er det et lokalt problem, som må rettes lokalt, i mine øyne. Man kan si at utvelgelsen av forhandlere har vært for dårlig, men jeg kan vanskelig se at kjedekontor har mulighet til å gå inn i enhver slik situasjon.

Kjedkontroret administrerer innkjøp, markedsføring, tegnekontor, utvikling av nye hus osv, men er nok ikke ansvarlig for hva den enkelte forhandler gjør, selv om det kan være diskutabelt.

Her som i alle andre sammenhenger finnes det alle typer innehavere og ansatte, og det spiller ikke stor rolle om firmaet er ENK, NUF/LTD, AS, ANS eller DA, det er seriøsiteten til personen i og rundt disse firmaene som er viktig. 

Ved en konkurs hos en forhandler tror jeg ike det er mye å hente hos et kjedekontor, annet enn hjelp til f.eks å finne et nytt firma som kan ferdigstille huset, ved en konflikt må merkenavnet stå i fare dersom de skal engasjere seg og er forhandler direkte inkompetent vil de nok gripe inn da merkenavnet står i fare for å bli tilsmusset.

Er det så farlig å kjøpe hus fra en forhandler av et merkenavn? Nei, det tror jeg ikke. Det settes opp et betydelig antall hus i fra den profesjonelle siden i Norge hver eneste år, og det er ikke ensidig klaging. Jeg tror at uansett hvem man kjøper av så bør man som kunde aktivt ta del i byggeprosessen.

Og den beste måten å følge byggeprosessen på er å sjekke kontrollsystemene, se at de brukes og at de fylles opp med ny dokumentasjon. Som andre har påpekt, sjekk referanser og innhent pris i fra flere. Dersom man tar utgangspunkt i at man selv må kontrollere er det betydelig mindre sjanse for at noe går galt og man kan oppdage avvik umiddelbart. Dersom man på første byggemøte oppdager at byggeperm ikke er på plass ser man umiddelbart at entreprenør/forhandler IKKE har et kontrollsystem som man er pålagt å ha iht det å få en ansvarsrett og man er i sin fulle rett til UMIDDELBART å stoppe prosjektet.

Skulle det vise seg at entreprenør/leverandør ikke har kontrollsystem er det bare å heve kontrakten og sette noen andre til å gjøre jobben. Evt. meromkostninger kan man kreve dekket av opprinnelig entreprenør. Og det å avbryte en slik kontrakt er mye bedre enn at det bygges et hus som det ikke finnes noen dokumentasjon for utførelsen. Satt på spissen så vil et hus hvor det ikke forefinnes dokumentasjon bli nektet ferdigattest.