172
0
0
Solskjerming: Energieffektivisering og helsetiltak
31
Mosjøen
0
Hver gang jeg møter nye mennesker og forteller at jeg jobber med solskjerming kommer kommentarene: 'Solskjerming i Norge? Hvorfor det? Vi har så lite sol her at når den først viser seg, så har vi ikke lyst å skjerme mot den!'
Solskjerming er et dårlig begrep som rett og slett ikke er dekkende for det produktene i dagens marked er i stand til å gjøre. De forskjellige variantene av produktene krever dessverre en fellesbetegnelse, og solskjerming er det som får duge enn så lenge.
Det folk flest ikke vet er at solskjermingsbransjen tar en stor del i energirevolusjonen på nye bygg, og har en god del å si for folkehelsen og effektivitet på arbeidsplasser.
SMLXL
Innvendig solskjerming som lysregulering. Å få nok dagslys er en vesentlig faktor for trivsel og helse:
- Dagslys fremmer vekst og utvikling. Det påvirker døgnrytmen (den «biologiske klokken»), som styrer hormonsvingninger, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner. Dagslys fremmer våkenhet, trivsel, sinnsstemning og yteevne om dagen. (Arbeidstilsynet)
- Mangel på dagslys og forskjøvet døgnrytme («social jetlag») svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse. (Arbeidstilsynet)
- Undersøkelser fra skoler i California viser at elevene ved skolene med de beste dagslysforholdene presterte 15 - 23 % bedre enn elevene ved skolene med de dårligste dagslysforholdene (Nicklas, M. H., Bailey, G. B. (2002). Analysis of Performance of Students in of Daylit Schools. Innovative Design, North Carolina.)
- TEK10 Stiller krav til dagslys
§13-12 LYS
(1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning.
(2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet.
Utvendig solskjerming som varmeregulering og energisparing:
- Utvendig solskjerming stopper varmen før den når vinduet, og reduserer behovet for nedkjøling, samtidig som man kan velge å slippe inn energi når man ønsker å varme opp bygget.
Eksempel: La oss se på en 70 m2 stor leilighet i Oslo med fasade mot sør og vest. Hver fasade har kun 4 m2 vindu, hvor det mot vest er en overhengende balkong med dybde 2 m. Leiligheten får 30 °C innendørs klokka 24:00. Med manuelt styrt utvendig solskjerming ville temperaturen vært 26 °C klokka 24:00. Dette er enkle beregninger gjort med et enkelt simuleringsprogram (SIMIEN), men de viser forskjellen i temperatur med og uten utvendig bevegelig solskjerming. (http://www.bygg.no/article/1265537)
- TEK10 stiller krav til Termisk inneklima https://www.dibk.no/no/byggeregler/tek/3/13/ii/13-4/
Sammen med dagslyskravet i §13-12 er det vanskelig å oppnå uten dynamisk(automatisert) solskjerming.
Ved å kombinere innvendig og utvendig solskjerming får man den største gevinsten for helse, læring, produktivitet og energieffektivisering.
Så solskjerming er mer enn det navnet tilsier. Ja, markiser skygger for solen. Screen, utvendige persienner og rullegardiner stopper lyset, men de gjør så mye mer også.
Solskjerming er et dårlig begrep som rett og slett ikke er dekkende for det produktene i dagens marked er i stand til å gjøre. De forskjellige variantene av produktene krever dessverre en fellesbetegnelse, og solskjerming er det som får duge enn så lenge.
Det folk flest ikke vet er at solskjermingsbransjen tar en stor del i energirevolusjonen på nye bygg, og har en god del å si for folkehelsen og effektivitet på arbeidsplasser.
SMLXLInnvendig solskjerming som lysregulering. Å få nok dagslys er en vesentlig faktor for trivsel og helse:
- Dagslys fremmer vekst og utvikling. Det påvirker døgnrytmen (den «biologiske klokken»), som styrer hormonsvingninger, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner. Dagslys fremmer våkenhet, trivsel, sinnsstemning og yteevne om dagen. (Arbeidstilsynet)
- Mangel på dagslys og forskjøvet døgnrytme («social jetlag») svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse. (Arbeidstilsynet)
- Undersøkelser fra skoler i California viser at elevene ved skolene med de beste dagslysforholdene presterte 15 - 23 % bedre enn elevene ved skolene med de dårligste dagslysforholdene (Nicklas, M. H., Bailey, G. B. (2002). Analysis of Performance of Students in of Daylit Schools. Innovative Design, North Carolina.)
- TEK10 Stiller krav til dagslys
§13-12 LYS
(1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning.
(2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet.
Utvendig solskjerming som varmeregulering og energisparing:
- Utvendig solskjerming stopper varmen før den når vinduet, og reduserer behovet for nedkjøling, samtidig som man kan velge å slippe inn energi når man ønsker å varme opp bygget.
Eksempel: La oss se på en 70 m2 stor leilighet i Oslo med fasade mot sør og vest. Hver fasade har kun 4 m2 vindu, hvor det mot vest er en overhengende balkong med dybde 2 m. Leiligheten får 30 °C innendørs klokka 24:00. Med manuelt styrt utvendig solskjerming ville temperaturen vært 26 °C klokka 24:00. Dette er enkle beregninger gjort med et enkelt simuleringsprogram (SIMIEN), men de viser forskjellen i temperatur med og uten utvendig bevegelig solskjerming. (http://www.bygg.no/article/1265537)
- TEK10 stiller krav til Termisk inneklima https://www.dibk.no/no/byggeregler/tek/3/13/ii/13-4/
Sammen med dagslyskravet i §13-12 er det vanskelig å oppnå uten dynamisk(automatisert) solskjerming.
Ved å kombinere innvendig og utvendig solskjerming får man den største gevinsten for helse, læring, produktivitet og energieffektivisering.
Så solskjerming er mer enn det navnet tilsier. Ja, markiser skygger for solen. Screen, utvendige persienner og rullegardiner stopper lyset, men de gjør så mye mer også.
Signatur