Akkurat det samme viser seg med wago! Forskjellen er at gode vrihylser har vært på markedet i i allefall tredve år, og færre gjør tabber med disse. Wago har vært like lenge, men tidlig wago trenger vi vel ikke akkurat en tråd på for å avgjøre om den var bra eller ikke.
Du har sett svidd torix, jeg har sett plenty svidd wago. Riktignok av gammeltypen, men jeg har nok tvilsomt arbeid med nytypen til å ligge unna. Ikke nødvendigvis for min del grunnet pinlig nøyaktighet på mine utførelser av wagoklemmer, men jeg har en del andre folk på mine prosjekter og føler meg rett og slett tryggere om disse bruker torix.
Hvis vi tenker på NEKen og lodding så står det noe under 526.2 Elektriske sammenkoblinger. Der står det at loddinger bør unngås unntatt i kommunikasjonskurser. Det står også at en må ta hensyn til vandring og mekaniske påkjenninger, og temparaturstigning ved feilsituasjoner.
Dvs. det er ikke ulovlig, men det er ikke anbefalt å gjøre det.
Så har du også 526.8.2 Lodding av hele lederen er tillatt hvis på fintrådete og ekstra fintrådete ledere hvis det benyttes egnete tilkoblingsklemmer.
Noen erfaringer gjennom et langt liv som hobbyelektrikker:
1) Komfyren ga opp en lørdagskveld etter bare 4 år. Årsak: fortinnet leder i støpsel. Kontaktskrue brent og el-butikken stengt. "Far" var kaffetørst. Dermed ble skruen boret ut til blankt metall, kabelen kortet inn til rent metall og loddet. Fabrikkens løsning holdt i 4 år, min har foreløpig holdt i 36 år. (Men i nærheten av platene slipper ikke loddebolten til)
2) Ved KV (Kongsberg Våpenfabrikk) var fortinning av flerledere under skrueklemmer fy-fy FY!!!. Likevel kunne en til stadighet finne N-merket materiell med fortinnede ender. Litt usikker på status i dag da de fleste støpsler er helstøpt.
3) Jeg har 3 loddinger i trange veggbokser. Har aldri observert noe problem med disse. Torix derimot hadde jeg litt trøbbel med inntil jeg lære meg hvordan det bør gjøres.
4) Har demontert endel materiell med loddede kabelsko (6-10mm2 i tavle) - ingen problemer observert.
Min konklusjon: Lodding er OK forutsatt at det er gjort skikkelig. Seinere enn pressing og kanskje noe dårligere, men et greit alternativ for oss som ikke har pressverktøy. Definitivt et alternativ i trange bokser. Jeg ville stolt mer på lodding enn de presshylsene av biltematypen som finnes i boken over.
Men en ting er hva jeg stoler på, en annen ting er hva forskriftene sier.
Torix har fungert greit hos meg etter at jeg lærte meg å vri sammen alle lederne med tang før jeg setter på Torix'n.
Over er nevnt at lodding i koblingsbokser ikke lenger er lov. Noen som har en referanse? Er lodding av kabelsko fortsatt lov?
Videre: hva med fortinning av flerleder før den settes i skrukobling?
Har ikke noen referanse, men jeg er skeptisk til lodding. Hadde en kontakt av et ukjent fabrikat (plastlister med integrerte kontakter) i en leilighet, og der var loddetinnet flytende når varmeovnen stod på.
hm interessant: elektrikeren har heller ikke brukt jordstrømpe på PR og PFSP i sikringsskapet... så dere mener kanskje jeg bør konfrontere han med det? hva er grunnen til at det er påkrevd i skapet? Skapet er jo uansett jordet, så om det er noen uisolerte jordledere der, så skulle det vel ikke gjøre noe?
NEK 400-5-51, avsnitt 514.2 sier at ledere skal anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres. NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.2 krever at beskyttelsesleder skal merkes gul/grønn. Dog sier avsnitt 514.3.5 at fargemerking ikke er nødvendig når det benyttes konsentrisk leder (skjerm, kappe) som beskyttelsesleder.
I stikkontakter og betjeningsbrytere er det ingen fare for forveksling, og ingen fare for uønsket kontakt mellom uisolert PE-leder og andre ledende deler i kontakten/bryteren. Den uisolerte PE-lederen kan da betraktes som en del av PR-kabelens ledende kappe/skjerm og trenger derfor ikke fargemerkes eller isoleres.
I fordelinger/tavler og i koblingsbokser hvor fare for forveksling kan inntre, eller fare for uønsket kontakt mot andre ledende deler er tilstede må den blanke PE-lederen isoleres og fargemerkes.
Signatur
Renoverer hus fra 1954, med Gira KNX hele veien. Jobber som elektriker på dagtid, og snektriker og småbarnsfar på kveldene
Helt enig. Når en kollega fikk noe nytt i hus så åpnet han rutinemessig støpselet, (fra urtiden da de lot seg åpne). Fant han fortinnede tamper så kom klipper'n frem. "Ellers må jeg jo gjøre det om 4 år likevel" var omkvedet. Det som forundret meg var at mens proffene som KV godt visste at dette ikke var bra, så fortsatte NEMKO å godkjenne slikt utstyr.
Det jeg vel egentlig mente var et en kunne forveksle forhold der en skal ligge unna lodding med andre steder der lodding er OK. En har jo kjørt trikk med loddede kabelsko "som en kunne stikke hånda gjennom".
Du har sett svidd torix, jeg har sett plenty svidd wago. Riktignok av gammeltypen, men jeg har nok tvilsomt arbeid med nytypen til å ligge unna. Ikke nødvendigvis for min del grunnet pinlig nøyaktighet på mine utførelser av wagoklemmer, men jeg har en del andre folk på mine prosjekter og føler meg rett og slett tryggere om disse bruker torix.
Nok en gang er vi uenige
77-modellen er da langt mer gøy, og ikke minst lettere å skru på..? ::)
Over er nevnt at lodding i koblingsbokser ikke lenger er lov. Noen som har en referanse? Er lodding av kabelsko fortsatt lov?
Videre: hva med fortinning av flerleder før den settes i skrukobling?
Der står det at loddinger bør unngås unntatt i kommunikasjonskurser.
Det står også at en må ta hensyn til vandring og mekaniske påkjenninger, og temparaturstigning ved feilsituasjoner.
Dvs. det er ikke ulovlig, men det er ikke anbefalt å gjøre det.
Så har du også 526.8.2
Lodding av hele lederen er tillatt hvis på fintrådete og ekstra fintrådete ledere hvis det benyttes egnete tilkoblingsklemmer.
Les hele 526
Noen erfaringer gjennom et langt liv som hobbyelektrikker:
1) Komfyren ga opp en lørdagskveld etter bare 4 år. Årsak: fortinnet leder i støpsel. Kontaktskrue brent og el-butikken stengt. "Far" var kaffetørst. Dermed ble skruen boret ut til blankt metall, kabelen kortet inn til rent metall og loddet. Fabrikkens løsning holdt i 4 år, min har foreløpig holdt i 36 år. (Men i nærheten av platene slipper ikke loddebolten til)
2) Ved KV (Kongsberg Våpenfabrikk) var fortinning av flerledere under skrueklemmer fy-fy FY!!!. Likevel kunne en til stadighet finne N-merket materiell med fortinnede ender. Litt usikker på status i dag da de fleste støpsler er helstøpt.
3) Jeg har 3 loddinger i trange veggbokser. Har aldri observert noe problem med disse. Torix derimot hadde jeg litt trøbbel med inntil jeg lære meg hvordan det bør gjøres.
4) Har demontert endel materiell med loddede kabelsko (6-10mm2 i tavle) - ingen problemer observert.
Min konklusjon: Lodding er OK forutsatt at det er gjort skikkelig. Seinere enn pressing og kanskje noe dårligere, men et greit alternativ for oss som ikke har pressverktøy. Definitivt et alternativ i trange bokser. Jeg ville stolt mer på lodding enn de presshylsene av biltematypen som finnes i boken over.
Men en ting er hva jeg stoler på, en annen ting er hva forskriftene sier.
Har ikke noen referanse, men jeg er skeptisk til lodding. Hadde en kontakt av et ukjent fabrikat (plastlister med integrerte kontakter) i en leilighet, og der var loddetinnet flytende når varmeovnen stod på.
Fortinning av flerleder før skrukobling er jeg også skeptisk til når det fins fine endehylser å få tak i
https://www.elfaelektronikk.no/elfa3~no_no/elfa/init.do?toc=20031
Har gått over alt av lamper og støpsler med slike.
Har sågar brukt disse sammen med mangetrådet lampettledning inn i wago stikk klemmer med
godt resultat i en lampe.
https://byggebolig.no/dagligbank/darlig-erfaring-med-jula-club-smart-kredittfaktura/
Byggeblog bad: http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/byggeblogg-nytt-bad-i-gammel-villa/
NEK 400-5-51, avsnitt 514.2 sier at ledere skal anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres.
NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.2 krever at beskyttelsesleder skal merkes gul/grønn. Dog sier avsnitt 514.3.5 at fargemerking ikke er nødvendig når det benyttes konsentrisk leder (skjerm, kappe) som beskyttelsesleder.
I stikkontakter og betjeningsbrytere er det ingen fare for forveksling, og ingen fare for uønsket kontakt mellom uisolert PE-leder og andre ledende deler i kontakten/bryteren. Den uisolerte PE-lederen kan da betraktes som en del av PR-kabelens ledende kappe/skjerm og trenger derfor ikke fargemerkes eller isoleres.
I fordelinger/tavler og i koblingsbokser hvor fare for forveksling kan inntre, eller fare for uønsket kontakt mot andre ledende deler er tilstede må den blanke PE-lederen isoleres og fargemerkes.
Det er ikke OK. Over tid og temperatursvingninger vil den bli slakk. Og det er vel ingen som tar periodisk kontroll på skudde klemer?
Det jeg vel egentlig mente var et en kunne forveksle forhold der en skal ligge unna lodding med andre steder der lodding er OK. En har jo kjørt trikk med loddede kabelsko "som en kunne stikke hånda gjennom".