Skifter ikke det fra land til land, eventuelt fra distikt til distrikt?
Rett nok er jeg knapt amatør på feltet, men sitter med et inntrykk av at det i Norge er vanlig med firetråds framføring, dvs. uten egen jordleder, mens det i Sverige er vanlig med femtråds, med separat jordleder. Jeg skulle gjerne sett en god forklaring på behovet for det - heller ikke jeg skjønner det.
Som guttunge spente jeg opp en tråd til gutten i nabohuset for å morse "hemmelige beskjeder". En annen nabo, elektro-ingeniør, forklarte at vi trengte bare én leder: Koblet vi batteri-spenningen mot jord, ville batteriet heve spennngen tilstrekkelig over jord-nivå til at kameraten min ville se det blinke i lommelykt-pæra når jeg klikket på morsenøkkelen min.
Selvsagt betinget det at jord-potensiale hos meg og hos nabogutten var på omtrent samme nivå - og det var det. Du kan ikke være sikker på at N-lederen, "nøytral", i huset hos deg selv, er på perfekt samme potensiale som jord i din lokal kraft-trafo, selv om den "skulle" være det (og din lokale jord skulle være på "N"-potensiale). Men "strengt tatt", på samme måte som jeg og nabogutten morset med jord som referanse, kunne selv "N"-lederen vært utelatt, dersom "jord" var garantert å ligge på et veldefinert nivå. Over et større område kan det naturligvis ikke garanteres, og "N" må framføres.
Jeg har fortsatt til gode å få en forklaring på hvorfor mani tillegg må ha en en leder for å fortelle ... hvafornoe? Jordpotensiale der trafoen er plassert? Hva betyr det for meg, hvis jeg holder til et annet sted der jordpotensiale er noe annet? Kan jeg "bruke" det til noe? Hvis det er avvik mellom "N", "jordleder" og min lokale jord: Betyr det noe for meg? Er det i så fall spenningen mellom lokal jord og jordleder som betyr noe? Eller mellom lokal jord og "N"? Eller mellom "N"-leder og jordleder? I så fall: Hva betyr det?
Kanksje det finnes gode, pedagogiske forklaringer på dette, men jeg har ikke funnet dem enda
Hvis TS er et sted uten polaritet på stikk så kan han prøve å snu stikken i veggen. Vent en god stund før en stikker den inn igjen. På jobb fant jeg noe en 5V DC spenning en gang som lå overlagte fasespenningen enheten virket men direkte sunt var det ikke (TN 400V anlegg). Brudd på jord til stikk er vel ellers beste forslag, vi fant 64V AC induserte spenninger på chassiset når vi flyttet enhet inn på et TN anlegg, vi hadde ikke registrert dette ved IT anlegget det sto på tidligere. Få på plass jordleder internt var det som måtte til.
Kan det med 0/235V målingen mellom faser-jord og 112/112V målingen faser-jord rett og slett være at fremført jord og lokal jord (vannrøret) har forskjellig potensial, og at disse ikke er koblet sammen noe sted?
Testet vending av støpsel på oppvaskmaskina.... Da ble 111,4V til 113,7V. Altså en svak forverring.
Kunne man fått gratis strøm ved å utnytte spenningsforskjellen mellom jord og jord? Kanskje det er oppdagelsen av fremtidens kraftverk - få strøm ved å koble sammen jord og jord med noen kilometers avstand.
Skifter ikke det fra land til land, eventuelt fra distikt til distrikt?
Rett nok er jeg knapt amatør på feltet, men sitter med et inntrykk av at det i Norge er vanlig med firetråds framføring, dvs. uten egen jordleder, mens det i Sverige er vanlig med femtråds, med separat jordleder. Jeg skulle gjerne sett en god forklaring på behovet for det - heller ikke jeg skjønner det.
…
Jeg har fortsatt til gode å få en forklaring på hvorfor mani tillegg må ha en en leder for å fortelle ... hvafornoe? Jordpotensiale der trafoen er plassert? Hva betyr det for meg, hvis jeg holder til et annet sted der jordpotensiale er noe annet? Kan jeg "bruke" det til noe? Hvis det er avvik mellom "N", "jordleder" og min lokale jord: Betyr det noe for meg? Er det i så fall spenningen mellom lokal jord og jordleder som betyr noe? Eller mellom lokal jord og "N"? Eller mellom "N"-leder og jordleder? I så fall: Hva betyr det?
Kanksje det finnes gode, pedagogiske forklaringer på dette, men jeg har ikke funnet dem enda
TN finnes i variantene -S med separate PE og N-ledere og -C med kombinert PEN-leder.
Såvidt jeg erfarer så blir TN-nett i Norge stort sett utført som TN-C-S, hvor PEN-leder er fremført til inntaksskap der den skilles i separat PE og N for resten av anlegget.
Sånn jeg ser det er det gode argumenter for å gjøre det på denne måten. Å ha en kombinert PEN-leder frem til inntaket gjør fordelingsnettet billigere. Å ha separate PE og N-ledere i huset gjør anlegget sikrere.
Å ha separat PE og N er en forutsetning for at jordfeilbrytere skal kunne fungere i praksis. Husk at en jordfeilbryter fungerer ved å måle at summen av strømmene i L og N er lik 0, altså at returstrømmen i N er lik turstrømmen i L. Dette er praktisk mulig fordi man har en isolert N-leder som returnerer parallelt med L-lederen. Hadde N vært koblet sammen med chassiet i f.eks. en oppvaskmaskin så kunne noe av returstrømmen ha tatt veien via vannrøret i stedet for N-lederen og dermed løst ut jordfeilbryteren.
Kort sagt; PE og N skal ha samme spenningsnivå, men det er forskjellige strømmer som skal gå gjennom dem og da spiller det en rolle når man måler strømmen.
Kunne man fått gratis strøm ved å utnytte spenningsforskjellen mellom jord og jord? Kanskje det er oppdagelsen av fremtidens kraftverk - få strøm ved å koble sammen jord og jord med noen kilometers avstand.
I tidligere tider, uten jordfeilautomater, kunne en koble en last mellom den rette linjelederen og jord og unngå at dette strømforbruket ble registrert. Tilgjengelig energi ble dog en brøkdel idet spenningen drattet fra 230 til 132 og energien faller med kvadratet.
En har vel også eksempler på store spoler arrangert under høyspentledninger.
Tenkte ikke på å stjele strøm (det finnes det jo mange kreative metoder for), men om kanskje jorda selv laget en spenning mellom to steder som bare ligger å venter på å bli utnyttet. Man kan jo koble en pære til en potet og få lys. Kanskje man kunne fått noe av den samme effekten fra jorden?
Flytende (brutt) jord i stikk til oppvaskmaskin virker meget sannsynlig. Men det alene burde ikke gi 112V mellom maskin gods og oppvaskbenk. Kombinert med jordfeil i maskina vil det kunne få den effekten. Men 112V (egentlig 111,4 eller 113,7) er så veldig nær riktig for et IT-nett, og den er ikke flytende. Hvordan kan denne spenningen oppstå? Forklaringen på akkurat det er selvsagt at maskinas jord er knyttet til en fase i et TN-nett (og jordleder er brutt) slik at det er spenningen mellom fremført jord og vannrør-jord som åpenbarer seg. Men hvordan kan den spenningsforskjellen bli så stor? (Med mindre det faktisk er en slik potet-effekt.)
Enig, måling av spenning med et høyohmig instrument kan gi mye rare målinger.
Eksempel: hvorfor måler en ca 132V mot jord i et IT-nett? Fordi tilførselskablene går lange veier i/over jordsmonnet. Dermed oppstår en kapasitiv kobling og linjelederne plasserer seg med 132V over jord. Følger en en høyspentledning vil en etter noe tid finne en «omkaster . Ledningene bytter plass for at alle lederne etter tur skal ha samme kobling til jord og til hverandre. Innen telefoni kalles dette revolvering.
Skifter ikke det fra land til land, eventuelt fra distikt til distrikt?
Rett nok er jeg knapt amatør på feltet, men sitter med et inntrykk av at det i Norge er vanlig med firetråds framføring, dvs. uten egen jordleder, mens det i Sverige er vanlig med femtråds, med separat jordleder. Jeg skulle gjerne sett en god forklaring på behovet for det - heller ikke jeg skjønner det.
Som guttunge spente jeg opp en tråd til gutten i nabohuset for å morse "hemmelige beskjeder". En annen nabo, elektro-ingeniør, forklarte at vi trengte bare én leder: Koblet vi batteri-spenningen mot jord, ville batteriet heve spennngen tilstrekkelig over jord-nivå til at kameraten min ville se det blinke i lommelykt-pæra når jeg klikket på morsenøkkelen min.
Selvsagt betinget det at jord-potensiale hos meg og hos nabogutten var på omtrent samme nivå - og det var det. Du kan ikke være sikker på at N-lederen, "nøytral", i huset hos deg selv, er på perfekt samme potensiale som jord i din lokal kraft-trafo, selv om den "skulle" være det (og din lokale jord skulle være på "N"-potensiale). Men "strengt tatt", på samme måte som jeg og nabogutten morset med jord som referanse, kunne selv "N"-lederen vært utelatt, dersom "jord" var garantert å ligge på et veldefinert nivå. Over et større område kan det naturligvis ikke garanteres, og "N" må framføres.
Jeg har fortsatt til gode å få en forklaring på hvorfor mani tillegg må ha en en leder for å fortelle ... hvafornoe? Jordpotensiale der trafoen er plassert? Hva betyr det for meg, hvis jeg holder til et annet sted der jordpotensiale er noe annet? Kan jeg "bruke" det til noe? Hvis det er avvik mellom "N", "jordleder" og min lokale jord: Betyr det noe for meg? Er det i så fall spenningen mellom lokal jord og jordleder som betyr noe? Eller mellom lokal jord og "N"? Eller mellom "N"-leder og jordleder? I så fall: Hva betyr det?
Kanksje det finnes gode, pedagogiske forklaringer på dette, men jeg har ikke funnet dem enda
Testet vending av støpsel på oppvaskmaskina.... Da ble 111,4V til 113,7V. Altså en svak forverring.
TN finnes i variantene -S med separate PE og N-ledere og -C med kombinert PEN-leder.
Såvidt jeg erfarer så blir TN-nett i Norge stort sett utført som TN-C-S, hvor PEN-leder er fremført til inntaksskap der den skilles i separat PE og N for resten av anlegget.
Sånn jeg ser det er det gode argumenter for å gjøre det på denne måten. Å ha en kombinert PEN-leder frem til inntaket gjør fordelingsnettet billigere. Å ha separate PE og N-ledere i huset gjør anlegget sikrere.
Å ha separat PE og N er en forutsetning for at jordfeilbrytere skal kunne fungere i praksis. Husk at en jordfeilbryter fungerer ved å måle at summen av strømmene i L og N er lik 0, altså at returstrømmen i N er lik turstrømmen i L. Dette er praktisk mulig fordi man har en isolert N-leder som returnerer parallelt med L-lederen. Hadde N vært koblet sammen med chassiet i f.eks. en oppvaskmaskin så kunne noe av returstrømmen ha tatt veien via vannrøret i stedet for N-lederen og dermed løst ut jordfeilbryteren.
Kort sagt; PE og N skal ha samme spenningsnivå, men det er forskjellige strømmer som skal gå gjennom dem og da spiller det en rolle når man måler strømmen.
I tidligere tider, uten jordfeilautomater, kunne en koble en last mellom den rette linjelederen og jord og unngå at dette strømforbruket ble registrert. Tilgjengelig energi ble dog en brøkdel idet spenningen drattet fra 230 til 132 og energien faller med kvadratet.
En har vel også eksempler på store spoler arrangert under høyspentledninger.
Kjedelig om en blir oppdaget.
Flytende (brutt) jord i stikk til oppvaskmaskin virker meget sannsynlig. Men det alene burde ikke gi 112V mellom maskin gods og oppvaskbenk.
Kombinert med jordfeil i maskina vil det kunne få den effekten. Men 112V (egentlig 111,4 eller 113,7) er så veldig nær riktig for et IT-nett, og den er ikke flytende. Hvordan kan denne spenningen oppstå? Forklaringen på akkurat det er selvsagt at maskinas jord er knyttet til en fase i et TN-nett (og jordleder er brutt) slik at det er spenningen mellom fremført jord og vannrør-jord som åpenbarer seg. Men hvordan kan den spenningsforskjellen bli så stor? (Med mindre det faktisk er en slik potet-effekt.)
Eksempel: hvorfor måler en ca 132V mot jord i et IT-nett? Fordi tilførselskablene går lange veier i/over jordsmonnet. Dermed oppstår en kapasitiv kobling og linjelederne plasserer seg med 132V over jord. Følger en en høyspentledning vil en etter noe tid finne en «omkaster . Ledningene bytter plass for at alle lederne etter tur skal ha samme kobling til jord og til hverandre. Innen telefoni kalles dette revolvering.