Jeg kan dessverre ikke tilby noen 9" floppyer, men jeg har mellom 100 og 200 stk 8". Tilogmed en uåpnet boks med krympeplasten fortsatt sittende på - bevart som kuriosa. Mine 8-tommere er i ND-format, med 2 kiB sektorer, så selv om jeg skulle finne en maskin med 8" stasjon har den neppe driver for å kunne lese dem-
Da jeg fikk meg radioamatørlisens var det blitt tillatt å sende digitale data på lufta - men det måtte være Baudot! En av de aller første mikromaskin-programmene (det var før IBM PC; det het ikke PC da) jeg var borti var for å konvertere mellom 7-bit ASCII og Baudot. For radioamatører var det en liten revolusjon da det ble tillatt å sende ASCII umodifisert! ... men dette er mimre, mimre.
Uansett: Hvis du er vant med å lese protokoll-spesifikasjoner burde ikke USB skremme. Sammelignet med f.eks. ISDNs DSS1 og DSS2 er USB ganske primitiv. Den forholder seg langt mer til hardware, hvordan bits er fysisk kodet og slikt som du rakst blir ferdig med i protokoller som går opp i høyere lag, men har du erfaring med Baudot og SDH er du vel også rutinert med fysisk lag.
Ellers er det årevis siden sist jeg hørte noen andre enn meg selv referere til ATM ... ATM fortjente større suksess enn den opplevde!
Hvis en USB-lader følger USB-standarden må forbrukspunktet (dvs. værstasjonen, i dette tilfelle), sende en forespørsel: Jeg trenger 300 mA strøm - kan du tilby det? Forbrukeren må være forberedt på å få avslag - og plugger du den inn i en ordinær PC USB-kontakt, kan det hende at det spretter opp en melding på skjermen som forteller at det ikke var mulig å tilfredsstille et ønske om strøm. Da får ikke forbrukeren den strømmen han ba om, men kan f.eks. slå av noen funksjoner og komme med et lavere ønske.
Jeg vil ikke hevde at alle USB strømforsyninger implementerer denne "dialogen" fullt ut - noen av dem er så primitive at jeg mistenker at de ikke har noen prosessor til å drive dialogen, og bare pøser ut 5V. Men om så er, hva da med de forbrukerne som forventer en positiv bekreftelse? Moral: Ikke ta for gitt at en USB strømforyning er en "dum" 5V-kilde.
Det må ha det kommet utvidelser i standarden siden denne boka ble utgitt. Den gang var maksimum strøm 500 mA, og det er bare satt av 1 byte, med verdi opp til 255, og kraftbehovet angis i 2 mA enheter, dvs. maks verdi 250 * 2 mA. I dag er det rom for å levere opp til 2000 mA, som har kommet i senere utvidelser. Det er det ikke plass til i én byte, så det må ha blitt utvidet på en eller annen måte.
Lading over USB består av et sammensurium av standarder for å kommunisere hvor mye strøm/effekt som er tilgjengelig.
Mekanismen som du beskriver er den som finnes i grunnspesifikasjonen til USB 2 og har som du sier en grense på 500 mA. Grunnspesifikasjonen til USB 3 har tilsvarende mekanisme, men øker grensen til 900 mA ved å bytte til 8 mA per steg.
For ladere så er det i utgangspunktet USB Battery Charge-standarden som gjelder. Den har inget behov for datakommunikasjon mellom lader og enhet, kun en definert motstand mellom datapinnene som identifiserer laderen som en lader. Kapasitet forhandles ved at en enhet som detekterer at den er koblet til en lader kan trekke så mye strøm den trenger, så lenge den passer på at spenningen holder seg over en definert verdi. Laderen på sin side trenger derfor bare å redusere spenningen når den nærmer seg strømgrensen.
Om man ønsker å bruke en USB-lader som en enkel 5V-strømforsyning så er det derfor helt innenfor, uten noen forespørsler eller intelligens, så lenge man passer på at laderen har nok kapasitet i forhold til lasten man kobler til.
Kan i tillegg ta med de andre strøm-standardene jeg kjenner til, selv om de ikke er relevante i forhold til problemstillingen her:
USB Type-C har et eget konfigurasjonssignal hvor hver port har en definert motstandsverdi som indikerer hvilken type port det er. For en source-port så er det definert tre verdier avhengig av strømkapasitet; legacy (altså at den bruker eksisterende mekanismer), 1.5A og 3A.
Qualcomm Quick Charge og USB Power Delivery legger i tillegg til muligheten for å øke effekten ved å øke spenningen fra de standard 5V. Protokollene er forskjellig mellom de to standardene, men begge baserer seg på at enheten ber om å få en høyere spenning.
Jeg kan dessverre ikke tilby noen 9" floppyer, men jeg har mellom 100 og 200 stk 8". Tilogmed en uåpnet boks med krympeplasten fortsatt sittende på - bevart som kuriosa. Mine 8-tommere er i ND-format, med 2 kiB sektorer, så selv om jeg skulle finne en maskin med 8" stasjon har den neppe driver for å kunne lese dem-
Da jeg fikk meg radioamatørlisens var det blitt tillatt å sende digitale data på lufta - men det måtte være Baudot! En av de aller første mikromaskin-programmene (det var før IBM PC; det het ikke PC da) jeg var borti var for å konvertere mellom 7-bit ASCII og Baudot. For radioamatører var det en liten revolusjon da det ble tillatt å sende ASCII umodifisert! ... men dette er mimre, mimre.
Uansett: Hvis du er vant med å lese protokoll-spesifikasjoner burde ikke USB skremme. Sammelignet med f.eks. ISDNs DSS1 og DSS2 er USB ganske primitiv. Den forholder seg langt mer til hardware, hvordan bits er fysisk kodet og slikt som du rakst blir ferdig med i protokoller som går opp i høyere lag, men har du erfaring med Baudot og SDH er du vel også rutinert med fysisk lag.
Ellers er det årevis siden sist jeg hørte noen andre enn meg selv referere til ATM
Lading over USB består av et sammensurium av standarder for å kommunisere hvor mye strøm/effekt som er tilgjengelig.
Mekanismen som du beskriver er den som finnes i grunnspesifikasjonen til USB 2 og har som du sier en grense på 500 mA. Grunnspesifikasjonen til USB 3 har tilsvarende mekanisme, men øker grensen til 900 mA ved å bytte til 8 mA per steg.
For ladere så er det i utgangspunktet USB Battery Charge-standarden som gjelder. Den har inget behov for datakommunikasjon mellom lader og enhet, kun en definert motstand mellom datapinnene som identifiserer laderen som en lader. Kapasitet forhandles ved at en enhet som detekterer at den er koblet til en lader kan trekke så mye strøm den trenger, så lenge den passer på at spenningen holder seg over en definert verdi. Laderen på sin side trenger derfor bare å redusere spenningen når den nærmer seg strømgrensen.
Om man ønsker å bruke en USB-lader som en enkel 5V-strømforsyning så er det derfor helt innenfor, uten noen forespørsler eller intelligens, så lenge man passer på at laderen har nok kapasitet i forhold til lasten man kobler til.
Kan i tillegg ta med de andre strøm-standardene jeg kjenner til, selv om de ikke er relevante i forhold til problemstillingen her:
USB Type-C har et eget konfigurasjonssignal hvor hver port har en definert motstandsverdi som indikerer hvilken type port det er. For en source-port så er det definert tre verdier avhengig av strømkapasitet; legacy (altså at den bruker eksisterende mekanismer), 1.5A og 3A.
Qualcomm Quick Charge og USB Power Delivery legger i tillegg til muligheten for å øke effekten ved å øke spenningen fra de standard 5V. Protokollene er forskjellig mellom de to standardene, men begge baserer seg på at enheten ber om å få en høyere spenning.