Og hvis du har tre lamper på tre forskjellige faser, vil de blinke på forskjellig tidspunkt. La oss si fase 1 blinker på tidspunkt 0 ms, da vil lampe 2 blinke på 6,67ms (120grader etter), og lampe 3 på 13,3 (240 grader etter).
Dette vil man ikke se med glødepærer fordi de slukker så treigt, men med direktedrevet LED vil jeg tro det ble tydelig - uten at jeg har prøvd det.
Husk at det er 50 helbølger i sekundet - én positiv topp, én negativ topp. Begge gir "blink", 100 ganger i sekundet. Så lampe 1 blinker på 0 og 10 ms, lampe 2 på 6,67 og 16,67 ms og lampe 3 på 13,3 og 23,3 ms. (Da har lampe 1 kommet inn med sin andre helbølge med et blink på 20 ms - og lampe 3 blinket også på 3,3 ms, fra den foregående perioden.)
Som navnet sier, er en LED en diode, som bare leder strømmen én vei. Driver du den direkte på vekselspenning vil den blinke på den positive halvbølgen og være fullstendig svart på den negative (eller motsatt, om du snur LEDen andre veien), 50 blink/sek. Med en helbølgelikeretter som snur den negative halvbølgen rundt, får du 100 blink/sek. LED beregnet for vekselspenning har som regel en helbølgelikeretter i sokkelen.
100 Hz blinking er for raskt til at et normalt øye oppfatter det. Kinofilm har i alle år blitt vist med to blink pr bilde, 48 Hz. Det er på grensen; undertegnede reagerer på blinkingen, men mange skjønner ikke hva jeg snakker om. (En filmfremviser har en roterende, mekanisk lukker, så det blir helt svart mellom blinkene, ingen etterglød som i en glødelampe eller CRT-skjerm.) En periode var det mote å skru opp frekvensen både på TV-skjermer og dataskjermer - 70 Hz, 85 Hz, 100 Hz (primært TV), helt opp til 120 Hz. Men gradvis innså man at så lenge du ikke vet frekvensen, har en 70 Hz skjerm et fjellstøtt, ikke-blinkende bilde, ihvertfall for 99,9% av brukerne. Så for å ikke kreve ekstremt hurtige driverkretser, har de fleste skjerm-produsenter gått tilbake til 70 Hz.
Det kan ha en del å gjøre med at LED er ikke hva det engang var... Tidligere hadde vi stort sett knallrøde og noen få grønne LED, og lyset ble produsert direkte av dioden. Så kom hvite / flerfargede, LED med høyt lysutbytte; det var fordi man fant på å la lyset fra LEDen eksitere et fosforbelegg, og det er lyset fra fosforet vi ser. Dette er som på en gammeldags CRT-skjerm, der fosforet ble eksitert av en elektronstråle. Fosforet har en etterglød på noen millisekunder, ideelt sett slik at lyset i et billedpunkt ikke har dødd ut før stålen kommer tilbake 40 ms senere og tegner opp på nytt. (Men med interlaced video bør lyset være vesentlig svekket når nabolinjene tegnes opp 20 ms senere, ellers får man dobbeltbilder av bevegelige objekter.) Jeg tviler på at fosfor-forbindelsene som brukes i LED har like lang etterglød, men vil tro at det uansett bidrar signifikant til å redusere blinkingen selv om gløden bare holder i noen få ms.
Du har nok rett i at det blinker for fort til å oppfatte i seg selv. Hadde vært gøy å prøve og se om man evt kan se noe resultater av interferens mellom de to puls/bølgekildene.
Husk at det er 50 helbølger i sekundet - én positiv topp, én negativ topp. Begge gir "blink", 100 ganger i sekundet. Så lampe 1 blinker på 0 og 10 ms, lampe 2 på 6,67 og 16,67 ms og lampe 3 på 13,3 og 23,3 ms. (Da har lampe 1 kommet inn med sin andre helbølge med et blink på 20 ms - og lampe 3 blinket også på 3,3 ms, fra den foregående perioden.)
Som navnet sier, er en LED en diode, som bare leder strømmen én vei. Driver du den direkte på vekselspenning vil den blinke på den positive halvbølgen og være fullstendig svart på den negative (eller motsatt, om du snur LEDen andre veien), 50 blink/sek. Med en helbølgelikeretter som snur den negative halvbølgen rundt, får du 100 blink/sek. LED beregnet for vekselspenning har som regel en helbølgelikeretter i sokkelen.
100 Hz blinking er for raskt til at et normalt øye oppfatter det. Kinofilm har i alle år blitt vist med to blink pr bilde, 48 Hz. Det er på grensen; undertegnede reagerer på blinkingen, men mange skjønner ikke hva jeg snakker om. (En filmfremviser har en roterende, mekanisk lukker, så det blir helt svart mellom blinkene, ingen etterglød som i en glødelampe eller CRT-skjerm.) En periode var det mote å skru opp frekvensen både på TV-skjermer og dataskjermer - 70 Hz, 85 Hz, 100 Hz (primært TV), helt opp til 120 Hz. Men gradvis innså man at så lenge du ikke vet frekvensen, har en 70 Hz skjerm et fjellstøtt, ikke-blinkende bilde, ihvertfall for 99,9% av brukerne. Så for å ikke kreve ekstremt hurtige driverkretser, har de fleste skjerm-produsenter gått tilbake til 70 Hz.
Det kan ha en del å gjøre med at LED er ikke hva det engang var... Tidligere hadde vi stort sett knallrøde og noen få grønne LED, og lyset ble produsert direkte av dioden. Så kom hvite / flerfargede, LED med høyt lysutbytte; det var fordi man fant på å la lyset fra LEDen eksitere et fosforbelegg, og det er lyset fra fosforet vi ser. Dette er som på en gammeldags CRT-skjerm, der fosforet ble eksitert av en elektronstråle. Fosforet har en etterglød på noen millisekunder, ideelt sett slik at lyset i et billedpunkt ikke har dødd ut før stålen kommer tilbake 40 ms senere og tegner opp på nytt. (Men med interlaced video bør lyset være vesentlig svekket når nabolinjene tegnes opp 20 ms senere, ellers får man dobbeltbilder av bevegelige objekter.) Jeg tviler på at fosfor-forbindelsene som brukes i LED har like lang etterglød, men vil tro at det uansett bidrar signifikant til å redusere blinkingen selv om gløden bare holder i noen få ms.