Det stemmer, vv tankene her har brukt ca 85% mer energi. Når det gjeller relevansen til hus kan jeg ikke si annet enn at jo mer vann som brukes dess mer sparer du. Hyttene nevnt ovenfor er i jevnelig bruk, sannsynligvis mye mer enn normalen, da vinterparken i Hunderfossen og de nærliggende skisenterne er godt besøkte attraksjoner.
Når det kommer til frost har jo mange her i landet sett hva det kan gjøre med vanninstallasjoner i vinter, så om du tapper ned hytta di på vinteren er det meget enkelt med Eemax den tømmes jo med anlegget (hevert metode) Om du har en hytte du ønsker å holde varm vinterstid tror jeg du finner mange mer energieffektive måter å holde den varm på enn varmetapet fra en vv tank.
Når det kommer til problemene med overføring av strøm her i landet er nok de fleste enige i at det er et trist kapittel. Men dette problemet blir faktisk ikke større med momentan metode det er kommet frem til at det er heller motsatt. Skal prøve å forklare hvorfor. Ta ett gitt antall boliger (x) med vv tank, vi vet at de hver morgen står på fra 1,5 til 5 timer etter bruk av varmtvann. Dvs. at ”alle” tanker står på samtidig i hele landet, du vil da få en meget høy samtidighetsfaktor og en saftig strømtopp. Eemax bruker kun strøm når du tapper varmtvann som gjør at man får mye mer spredt bruk av strømmen og en meget lav samtidighetsfaktor.
Ja nattariff ville være gunstig. I alle fall for oss som selger energieffektive produkter, er ikke like sikker på om den jevne forbruker har like mye og juble for, da dette bare er en ny måte og øke strømprisen på..
Det kreves en viss effekt for å varme vann x-antall grader. Spiller ingen rolle hvordan dette gjøres, men ved bereder vil du få et varmetap fra selve berederen og fra rørene til tappekran. Dette tapet er jo ganske beskjedent i den store sammenhengen. Neppe mer enn 100w kontinuerlig, eller 875kWh i året. Har du da et forbruk på 5000kWh i året har du et besparingspotensial på ca 20%..
Jeg får ikke disse tallene til å henge helt sammen..
Det stemmer, vv tankene her har brukt ca 85% mer energi.
Dette må du spesifisere bedre. 85% besparelse med eemax, eller 85% mer forbruk med bereder enn eemax? Det er ikke det samme, selv om begge deler er vesentlig.
Når det gjeller relevansen til hus kan jeg ikke si annet enn at jo mer vann som brukes dess mer sparer du.
Kan du forklare denne også? Eemaxen -produserer- vel varmtvann akkurat like effektivt som en vanlig varmtvannsbereder, men sparer strøm ved at man slipper å lagre masse varmt vann, og derfor slipper unna varmetapet som nødvendigvis oppstår når varmt vann lagres?
Hyttene nevnt ovenfor er i jevnelig bruk, sannsynligvis mye mer enn normalen, da vinterparken i Hunderfossen og de nærliggende skisenterne er godt besøkte attraksjoner.
Vet du omtrentlig belegg på dem? Det bør jo være interessant når dere gjør en slik test.
Om du har en hytte du ønsker å holde varm vinterstid tror jeg du finner mange mer energieffektive måter å holde den varm på enn varmetapet fra en vv tank.
Det er jeg helt enig i, men slike hytter er vanligvis ikke veldig påkostet, og hvis de sparer 500 kwh på en eemax og ender med at varmekabler bruker 500 kwh mer, så går jo vinninga opp i spinninga. Når dere først gjør en sammenlikningstest, så skulle jeg tro at dette også var interessant å få med?
Når det kommer til problemene med overføring av strøm her i landet er nok de fleste enige i at det er et trist kapittel. Men dette problemet blir faktisk ikke større med momentan metode det er kommet frem til at det er heller motsatt. Skal prøve å forklare hvorfor. Ta ett gitt antall boliger (x) med vv tank, vi vet at de hver morgen står på fra 1,5 til 5 timer etter bruk av varmtvann. Dvs. at ”alle” tanker står på samtidig i hele landet, du vil da få en meget høy samtidighetsfaktor og en saftig strømtopp. Eemax bruker kun strøm når du tapper varmtvann som gjør at man får mye mer spredt bruk av strømmen og en meget lav samtidighetsfaktor.
Men hvis alle dusjer en halvtime mellom 07.00 og 07.30, så vil vi få et enormt forbruk den halvtimen i stedet for at det spres utover flere timer. Det blir litt mange hvisser i det eksemplet, og uansett så er vi nordmenn så skeptiske til å investere i ting litt utenom normalen selv om det er penger å spare, så dette kommer neppe til å bli noe problem uansett før netter er vesentlig mer bygd ut. Se bare på gasskonvertering av biler. En bil som går 300.000 km før den skrotes og bruker 0,7 liter pr. mil vil bruke bensin for rundt 250.000 kroner gjennom livet. En investering på 25-30.000 kan mer enn halvere regningen for drivstoff, men er det mange som kjører på gass for det?
Ja nattariff ville være gunstig. I alle fall for oss som selger energieffektive produkter, er ikke like sikker på om den jevne forbruker har like mye og juble for, da dette bare er en ny måte og øke strømprisen på..
Det kunne vært en måte å bidra til å fordele forbruket utover døgnet, og derved redusere toppene i forbruk. Hadde alle satt timer på varmtvannstanken sin, og kun latt den jobbe mellom 22.00 og 05.00, så vil jeg tro toppforbruket hadde gått ganske mye ned.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Eemax og tilsvarende har to kjedelig egenskaper: 1) Stort effektbehov, noe som kan gjøre det dyrt å bygge om el.skapet. 2) Vanskelig (egentlig ingen!) temperaturregulering.
Ad 2. De mindre varmerne har ingen temperaturregulering. De stilles inn på den måten at en velger den kraninnstilling som skal benyttes på vv-kran, vanligvis full åpning. Deretter strupes vanngjennomstrømingen i varmeren slik at vannet oppholder seg tilstrekkelig lenge i varmeren til det har nådd ønsket temperatur. Temperaturen på utvannet er dermed påvirket av inn-temperaturen til varmeren og til åpningen av vv-kran. "Tisse-vannet" til skylling fra vv-kran under oppvask kan dermed bli vel høy.
Vi har valgt en tradisjonell vv-bereder til hytta: Oso SX 150l med personlig el-omkobling med parallellkjøring av elementer for ekstra rask oppvarming ved ankomst.
Når det gjelder en enkel håndvask en gang om dagen så kan det nok bli 85% besparelse i forhold til en tank som står og er varm hele døgnet. Men bruker man større mengder vann til dusjing i en vanlig bolig så blir det hovedsakelig varmetapet fra varmtvannsberederen (500-700kWh pr år) og noe varmetap i lange rørkoblinger som blir besparelsen for gjennomstrømningsvarmeren.
Vi produserer og forhandler varmegjenvinnere for dusj. Vi har kommet frem til et gjennomstrømsvarmere i kombinasjon med varmegjenvinner for dusj gir en meget energieffektiv kombinasjon for familier som dusjer en del. Siden varmegjenvinneren for dusj forvarmer kaldvannet til gjennomstrømningsvarmeren så kan man velge en mindre modell som bruker mindre strøm, så da løser man noe av strøm-peak belastnings problematikken også. :)
Noen som har kommentarer til regnearket? Det er også mulig å legge inn innkjøpskostnader på de forskjellige produktene. Etter det jeg kan se vill varmtvannsbereder med tank alltid bli taperen sett ut fra et ønske om å spare energi.
Svein*
Signatur
Meander Heat Recovery, http://www.meanderhr.com/ Varmegjenvinning av avløpsvann fra dusj i din bolig.
Regnearket: Dere burde legge inn valg om beredere står i oppvarmet del av bustad der ein del av tapet kjem huset til gode, eller om bereder står i kaldt rom der alt tap er tap.
Og kor mange i dag som kun har ein håndvask og ein dusj? 4 håndvasker og 2-3 blandebatteri (2 dusjer + badekar) er vel nærmere standarden?
Vi produserer og forhandler varmegjenvinnere for dusj. Vi har kommet frem til et gjennomstrømsvarmere i kombinasjon med varmegjenvinner for dusj gir en meget energieffektiv kombinasjon for familier som dusjer en del. Siden varmegjenvinneren for dusj forvarmer kaldvannet til gjennomstrømningsvarmeren så kan man velge en mindre modell som bruker mindre strøm, så da løser man noe av strøm-peak belastnings problematikken også. :)
Svein*
De minder eemax-varmerne har ikke noen temperaturregulering. De er derfor basert på at vv-kran står fullt åpen eller helt stengt. Hvilken erfaring har dere med at innløpsvannets temperatur stiger etter som meander etc varmes opp?
Siden varmegjenvinneren for dusj forvarmer kaldvannet til gjennomstrømningsvarmeren så kan man velge en mindre modell som bruker mindre strøm, så da løser man noe av strøm-peak belastnings problematikken også. :)
Svein*
Så idet dusjen startes er det ingen forvarming. Siden varmvarmeren er dimensjonert som liten oppnår man ikke komfort temperatur før forvarmingen gradvis trer inn mens vannet står og renner...
Tror vinningen lett går opp i spinningen.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Jeg vurderte en eemax vannvarmer i serie med oppvarmet tappevann fra varmepumpa mi. Jeg trengte noe som kunne øke temperaturer 5 grader i det ene øyeblikket og 8 grader i det neste og hele tiden gi konstant 55 grader ut.
De minste modellene hadde ikke temperaturregulering og var ubrukelige. Dessuten hadde de alt for dårlig tverrsnitt på rør inn og ut.
Den store modellen hadde temperaturregulering, men den brukte sinnsykt mye strøm og krevde en feit tilkobling for meg som bare har 3 x 230V IT nett. Løsningen ble å beholde den gamle 200 liters berederen. varmetapet nyttiggjøres ca 8 av 12 måneder i året.
På hytta har jeg en 120 liters bereder i krypkjelleren. Den er gammel og den er dårlig isolert. Løsningen ble å etterisolere bereder og å isolere varmtvannsrørene frem til bad og kjøkken. Når man har en sommerhytte der vannet er avstengt om vinteren, er varmetap et lite problem.
Hadde jeg ikke hatt vann-vann varmepumpe i heimen, ville ikke eemax vært et alternativ uansett. Da ville jeg heller ha installert en liten bereder med 4 kW element, f.eks en vanlig 120 liters bereder med skumisolasjon.Tar liten plass og har lite varmetap.
Med full tank 70 graders vann, kan jeg da tappe veldig mange liter 40 graders vann før det blir tomt- hvis jeg tapper 10 liter i minuttet. Samtidig klarer jeg meg med en 20A sikringskurs. Og en vanlig bereder varer jo fort både 20 og 30 år.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Regnearket: Dere burde legge inn valg om beredere står i oppvarmet del av bustad der ein del av tapet kjem huset til gode, eller om bereder står i kaldt rom der alt tap er tap.
Og kor mange i dag som kun har ein håndvask og ein dusj? 4 håndvasker og 2-3 blandebatteri (2 dusjer + badekar) er vel nærmere standarden?
I regnearket er det oppgitt varmetap. Da kan du f.eks justere tapet fra 1,9kWh pr dag til et lavere tall f,eks 1,0kWh hvis du har glede av 0,9kWh i snitt gjennom året. Regnearket viser forbruket og innkjøpskostnaden. Har du mange tappepunkter og trenger flere gjennomstrømningsvarmere så kan du legge inn det. Akkurat hvordan du skal bestykke ditt hus med varmere bør en fagman se på. Svein*
Signatur
Meander Heat Recovery, http://www.meanderhr.com/ Varmegjenvinning av avløpsvann fra dusj i din bolig.
Det stemmer, vv tankene her har brukt ca 85% mer energi. Når det gjeller relevansen til hus kan jeg ikke si annet enn at jo mer vann som brukes dess mer sparer du.
Hyttene nevnt ovenfor er i jevnelig bruk, sannsynligvis mye mer enn normalen, da vinterparken i Hunderfossen og de nærliggende skisenterne er godt besøkte attraksjoner.
Når det kommer til frost har jo mange her i landet sett hva det kan gjøre med vanninstallasjoner i vinter, så om du tapper ned hytta di på vinteren er det meget enkelt med Eemax den tømmes jo med anlegget (hevert metode)
Om du har en hytte du ønsker å holde varm vinterstid tror jeg du finner mange mer energieffektive måter å holde den varm på enn varmetapet fra en vv tank.
Når det kommer til problemene med overføring av strøm her i landet er nok de fleste enige i at det er et trist kapittel.
Men dette problemet blir faktisk ikke større med momentan metode det er kommet frem til at det er heller motsatt.
Skal prøve å forklare hvorfor. Ta ett gitt antall boliger (x) med vv tank, vi vet at de hver morgen står på fra 1,5 til 5 timer etter bruk av varmtvann. Dvs. at ”alle” tanker står på samtidig i hele landet, du vil da få en meget høy samtidighetsfaktor og en saftig strømtopp.
Eemax bruker kun strøm når du tapper varmtvann som gjør at man får mye mer spredt bruk av strømmen og en meget lav samtidighetsfaktor.
Ja nattariff ville være gunstig. I alle fall for oss som selger energieffektive produkter, er ikke like sikker på om den jevne forbruker har like mye og juble for, da dette bare er en ny måte og øke strømprisen på..
http://eemaxnorge.no/
Det kreves en viss effekt for å varme vann x-antall grader.
Spiller ingen rolle hvordan dette gjøres, men ved bereder vil du få et varmetap fra selve berederen og fra rørene til tappekran.
Dette tapet er jo ganske beskjedent i den store sammenhengen.
Neppe mer enn 100w kontinuerlig, eller 875kWh i året.
Har du da et forbruk på 5000kWh i året har du et besparingspotensial på ca 20%..
Jeg får ikke disse tallene til å henge helt sammen..
Dette må du spesifisere bedre. 85% besparelse med eemax, eller 85% mer forbruk med bereder enn eemax? Det er ikke det samme, selv om begge deler er vesentlig.
Kan du forklare denne også? Eemaxen -produserer- vel varmtvann akkurat like effektivt som en vanlig varmtvannsbereder, men sparer strøm ved at man slipper å lagre masse varmt vann, og derfor slipper unna varmetapet som nødvendigvis oppstår når varmt vann lagres?
Vet du omtrentlig belegg på dem? Det bør jo være interessant når dere gjør en slik test.
Det er jeg helt enig i, men slike hytter er vanligvis ikke veldig påkostet, og hvis de sparer 500 kwh på en eemax og ender med at varmekabler bruker 500 kwh mer, så går jo vinninga opp i spinninga. Når dere først gjør en sammenlikningstest, så skulle jeg tro at dette også var interessant å få med?
Men hvis alle dusjer en halvtime mellom 07.00 og 07.30, så vil vi få et enormt forbruk den halvtimen i stedet for at det spres utover flere timer. Det blir litt mange hvisser i det eksemplet, og uansett så er vi nordmenn så skeptiske til å investere i ting litt utenom normalen selv om det er penger å spare, så dette kommer neppe til å bli noe problem uansett før netter er vesentlig mer bygd ut. Se bare på gasskonvertering av biler. En bil som går 300.000 km før den skrotes og bruker 0,7 liter pr. mil vil bruke bensin for rundt 250.000 kroner gjennom livet. En investering på 25-30.000 kan mer enn halvere regningen for drivstoff, men er det mange som kjører på gass for det?
Det kunne vært en måte å bidra til å fordele forbruket utover døgnet, og derved redusere toppene i forbruk. Hadde alle satt timer på varmtvannstanken sin, og kun latt den jobbe mellom 22.00 og 05.00, så vil jeg tro toppforbruket hadde gått ganske mye ned.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Ad 2. De mindre varmerne har ingen temperaturregulering. De stilles inn på den måten at en velger den kraninnstilling som skal benyttes på vv-kran, vanligvis full åpning. Deretter strupes vanngjennomstrømingen i varmeren slik at vannet oppholder seg tilstrekkelig lenge i varmeren til det har nådd ønsket temperatur. Temperaturen på utvannet er dermed påvirket av inn-temperaturen til varmeren og til åpningen av vv-kran. "Tisse-vannet" til skylling fra vv-kran under oppvask kan dermed bli vel høy.
Vi har valgt en tradisjonell vv-bereder til hytta: Oso SX 150l med personlig el-omkobling med parallellkjøring av elementer for ekstra rask oppvarming ved ankomst.
Vi har tatt frem et regneark hvor du kan legge inn din egen mix av håndvask, dusjing og annet varmtvannsforbruk og så få opp et diagram som viser hva de forskjellige løsningene koster i strømforbruk over tid. Det kan lastes ned fra http://www.heatsnagger.com/beregn-stromforbruk-for-varmtvannsbereder-med-og-uten-tank-og-varmegjenvinner-for-dusj/
Vi produserer og forhandler varmegjenvinnere for dusj. Vi har kommet frem til et gjennomstrømsvarmere i kombinasjon med varmegjenvinner for dusj gir en meget energieffektiv kombinasjon for familier som dusjer en del. Siden varmegjenvinneren for dusj forvarmer kaldvannet til gjennomstrømningsvarmeren så kan man velge en mindre modell som bruker mindre strøm, så da løser man noe av strøm-peak belastnings problematikken også. :)
Noen som har kommentarer til regnearket? Det er også mulig å legge inn innkjøpskostnader på de forskjellige produktene. Etter det jeg kan se vill varmtvannsbereder med tank alltid bli taperen sett ut fra et ønske om å spare energi.
Svein*
Varmegjenvinning av avløpsvann fra dusj i din bolig.
Og kor mange i dag som kun har ein håndvask og ein dusj? 4 håndvasker og 2-3 blandebatteri (2 dusjer + badekar) er vel nærmere standarden?
De minder eemax-varmerne har ikke noen temperaturregulering. De er derfor basert på at vv-kran står fullt åpen eller helt stengt. Hvilken erfaring har dere med at innløpsvannets temperatur stiger etter som meander etc varmes opp?
Så idet dusjen startes er det ingen forvarming. Siden varmvarmeren er dimensjonert som liten oppnår man ikke komfort temperatur før forvarmingen gradvis trer inn mens vannet står og renner...
Tror vinningen lett går opp i spinningen.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
De minste modellene hadde ikke temperaturregulering og var ubrukelige. Dessuten hadde de alt for dårlig tverrsnitt på rør inn og ut.
Den store modellen hadde temperaturregulering, men den brukte sinnsykt mye strøm og krevde en feit tilkobling for meg som bare har 3 x 230V IT nett. Løsningen ble å beholde den gamle 200 liters berederen. varmetapet nyttiggjøres ca 8 av 12 måneder i året.
På hytta har jeg en 120 liters bereder i krypkjelleren. Den er gammel og den er dårlig isolert. Løsningen ble å etterisolere bereder og å isolere varmtvannsrørene frem til bad og kjøkken. Når man har en sommerhytte der vannet er avstengt om vinteren, er varmetap et lite problem.
Hadde jeg ikke hatt vann-vann varmepumpe i heimen, ville ikke eemax vært et alternativ uansett. Da ville jeg heller ha installert en liten bereder med 4 kW element, f.eks en vanlig 120 liters bereder med skumisolasjon.Tar liten plass og har lite varmetap.
Med full tank 70 graders vann, kan jeg da tappe veldig mange liter 40 graders vann før det blir tomt- hvis jeg tapper 10 liter i minuttet. Samtidig klarer jeg meg med en 20A sikringskurs. Og en vanlig bereder varer jo fort både 20 og 30 år.
I regnearket er det oppgitt varmetap. Da kan du f.eks justere tapet fra 1,9kWh pr dag til et lavere tall f,eks 1,0kWh hvis du har glede av 0,9kWh i snitt gjennom året. Regnearket viser forbruket og innkjøpskostnaden. Har du mange tappepunkter og trenger flere gjennomstrømningsvarmere så kan du legge inn det. Akkurat hvordan du skal bestykke ditt hus med varmere bør en fagman se på.
Svein*
Varmegjenvinning av avløpsvann fra dusj i din bolig.