Å varma opp golvet med straum- varme og straum - varme i vatn er jo det same. Du får ikkje lavare virkningsgrad dersom du varmar opp vatn som igjen varmar opp golvet/lufta.
Einaste forskjellen vil liggja i sirkulasjonspumpa som trengs for å sirkulera vatn.
Kostnadsmessig, dersom ein feks skal støypa golv uansett får ein vel vbv røyr til å dekkja ein kvadratmeter for rundt 25-50kr? (5lm a 5-10kr per m2. Rett meg gjerne om det er feil). Folie er relativt mykje dyrare per meter. I tillegg kjem jo pumpe, el. kolbe, fordelarstokk osv. Så kvadratmeterprisen for den første kvadratmeteren med vbv er nok skyhøg. Men etterkvart som ein legg fleir meter synk denne. På eit punkt vil det synka under kvmprisen for folie, som er ganske konstant uavhengig av mengd.
Blir vell ikke heeeelt samme uansett men.. tror det forsvinner litt mindre energi eller varme i strømkablene til folien, kontra de som forsvinner i annleg, rør mm ved først varme opp vannet ett helt annet sted..?
i det tilfellet, så vil de si som eksempel, at en vanlig bereder til varmt tappevann, ikke bruker strøm etter oppnådd driftstemp så lenge man ikke tapper varmt vann?
Forstår de ikke utgjør all verden, men siden det ts spør om, ser ut til å være kun ett tilbygg, syns jeg de høres uforsvarlig ut å anbefale vannbåren varme med kun kolbe eller bereder til dette..
i det tilfellet, så vil de si som eksempel, at en vanlig bereder til varmt tappevann, ikke bruker strøm etter oppnådd driftstemp så lenge man ikke tapper varmt vann?
Varmtvannsberederen har et varmetap, som ikke går til spille, fordi det varmer opp rommet berederen står i. Dette tapet har den imidlertid også om sommeren, når rommet ikke trenger oppvarming.
Gulvvarmeanlegget har også et tilsvarende varmetap, som varmer opp rommene rør, sirkulasjonspumpe, og fordelerstokk er plassert i. Dette tapet har man derimot bare i fyringssesongen, når rommene faktisk trenger å varmes opp; sommerstid kan man slå av varmekilden, eller stenge av alle sløyfer utenom badegulv.
Det store flertall VV-beredere er plassert i rom der nytteeffekten av varmetapet er svært begrenset, selv vinterstid. Min bereder har et ganske konstant varmetap på 125 W (3 kWt/døgn), plassert i et kjellerrom. Selv om det er mindre ubehagelig å gå ned i en kjeller som ikke er helt iskald, kommer neppe noen særlig stor andel av disse 125W opp i etasjen over.
Det som finnes av rør, fordelerstokk osv i et govvarmeanlegg er i langt sterkere grad plassert i eller grensende til oppholdsrom i hovedetasjen(e), og varmetap her kommer boligen langt mer direkte til nytte.
Får du varmtvann sommerstid fra termiske solfangere, er det kansje ikke så nøye om du 'egentlig ikke har bruk for' varmetapet der VV-tanken står plassert. Men det er et sidespor fra det tråden dreier seg om.
Synes det er vanskelig å forstå hvordan noen kan anbefale vannbåren varme fra tank eller varmekolbe vs folie? Hvordan kan de bli kostnadseffektivt, først varme opp vann 100% elektrisk, så videre pumpe det gjennom hele halve huset i ett relativt avansert system med alt det innebærer. vist alternativet er å varme opp gulv direkte elektrisk med folie?
Jeg skjønner spørsmålet ditt. Det er 2 hovedgrunner til å anbefale vannbåren varme:
1. Komfort 2. Energi fleksibilitet
Det siste punktet er det viktigste.
La oss si at strømprisen om 5 år er2,50 pr kw time inkl avgifter, vil årlig strømregning for 15 000 kw time være kr 37 500. Har du da en sentral tilrettelagt for tilkobling av alternative varmekilder, kan du med en relativt rimelig investering spare ca 50% av årlig strømforbruk - dvs 18 750 pr år.
Får man løst utfordringen med langtidslagring av solvarme, kan man ende opp med ned mot kr 0 i fyringskostnader - så fremt man har distribusjonsnett i huset i form av vannbåren varme.
Å fyre vannbåren varme med strøm er omtrent samme kostnad som elektrisk, men man har da ikke "giftet seg" med kraftleverandøren.
Blir vell ikke heeeelt samme uansett men.. tror det forsvinner litt mindre energi eller varme i strømkablene til folien, kontra de som forsvinner i annleg, rør mm ved først varme opp vannet ett helt annet sted..?
i det tilfellet, så vil de si som eksempel, at en vanlig bereder til varmt tappevann, ikke bruker strøm etter oppnådd driftstemp så lenge man ikke tapper varmt vann?
Forstår de ikke utgjør all verden, men siden det ts spør om, ser ut til å være kun ett tilbygg, syns jeg de høres uforsvarlig ut å anbefale vannbåren varme med kun kolbe eller bereder til dette..
Varmtvannsberederen har et varmetap, som ikke går til spille, fordi det varmer opp rommet berederen står i. Dette tapet har den imidlertid også om sommeren, når rommet ikke trenger oppvarming.
Gulvvarmeanlegget har også et tilsvarende varmetap, som varmer opp rommene rør, sirkulasjonspumpe, og fordelerstokk er plassert i. Dette tapet har man derimot bare i fyringssesongen, når rommene faktisk trenger å varmes opp; sommerstid kan man slå av varmekilden, eller stenge av alle sløyfer utenom badegulv.
Det som finnes av rør, fordelerstokk osv i et govvarmeanlegg er i langt sterkere grad plassert i eller grensende til oppholdsrom i hovedetasjen(e), og varmetap her kommer boligen langt mer direkte til nytte.
Får du varmtvann sommerstid fra termiske solfangere, er det kansje ikke så nøye om du 'egentlig ikke har bruk for' varmetapet der VV-tanken står plassert. Men det er et sidespor fra det tråden dreier seg om.
Jeg skjønner spørsmålet ditt. Det er 2 hovedgrunner til å anbefale vannbåren varme:
1. Komfort
2. Energi fleksibilitet
Det siste punktet er det viktigste.
La oss si at strømprisen om 5 år er2,50 pr kw time inkl avgifter, vil årlig strømregning for 15 000 kw time være kr 37 500. Har du da en sentral tilrettelagt for tilkobling av alternative varmekilder, kan du med en relativt rimelig investering spare ca 50% av årlig strømforbruk - dvs 18 750 pr år.
Får man løst utfordringen med langtidslagring av solvarme, kan man ende opp med ned mot kr 0 i fyringskostnader - så fremt man har distribusjonsnett i huset i form av vannbåren varme.
Å fyre vannbåren varme med strøm er omtrent samme kostnad som elektrisk, men man har da ikke "giftet seg" med kraftleverandøren.
Det er svaret på spørsmålet dit
Varmetema AS Gunnar Bendixen