Hadde jeg hatt en hytte som brukes hver eneste helg (eller å og si), hadde ikke jeg skrudd den av i alle fall...
Du kan vurdere å øke det til annenhver helg, også. Avhenger av hvor mye du vil ofre for komforten.
Å varme vann 80 grader (fra 10 til 90) krever 80 kWt pr kbm, eller 16 kWt for en 200 liters tank. Har den 2 kW element, tar det 8 timer før den er gjennomvarm.
Min gamle 200 l bereder gir rundt 125 W varme når det ikke tappes varmtvann. (Selv om den er 20+ år gammel, er den slett ikke så mye dårligere enn typisk for nye modeller. Da snakker vi om el-beredere som holder 80-90 grader, ikke VP-beredere på 45-50 grader.) Fra søndag kl 1600 til neste fredag kl 2000, 140 timer, koster det 17,5 kWt å ha berederen påslått.
Når du stenger av hytta søndag ettermiddag, etterlater du den med 16 kWt varme, som vil gradvis lekke ut. Dette taper du, og når du kommer tilbake må du erstatte dette før du er tilbake til status quo. Når temperaturen faller, går varmetapet langsommere. Men det går raskest til å begynne med, så selv om et fortsatt er noe igjen etter 140 timer, er varmtvannet trolig knapt pisslunkent; du må ta igjen en vesentlig del av de tapte 16 kWt. Da blir det ikke så mye besparelse i forhold til de 17,5 kWt for å holde den i gang.
Med to ukers besøksintervall, 140+168 timer, koster det deg 38,5 kWt å holde berederen i gang. Slår du istedet av, har den nok blitt nær helt nedkjølt, så du har spart 38,5 kWt men tapt 16 kWt, så netto kostnad er 22,5 kWt for de to ukene. Da er det ditt valg: Synes du en tier i uka, eller deromkring, er en for høy pris å betale for å slippe å vente i åtte timer på å få en full bereder?
Selvsagt: Du har dusj-temperatur i løpet av 3-4 timer (og enda raskere hvis du har et ekspress-element som varmer vannet rett ved uttaket uten at hele tankvolumet behøver å være oppvarmet). Men spiser dere middag rett etter ankomsten, blir nok serviset stående i oppvaskkummen en stund før du har oppvaskvann. (Men ei "hytte" har vel oppvaskmaskin i dag!) Hvis du ikke kjører bil helt fram, men må ta de siste 5-6 km til fots eller på ski, er nok verdien av å ha dusjvannet klart ved ankomst noe høyere.
Hvis du uansett har litt varme stående på, f.eks. for å beskytte mot frost, vi varmen fra berederen bidra til dette. Det vil bidra til mindre kondens og påfølgende skader. (Jeg delte et feriehus med en slektning som satte foten absolutt og hardt ned for at det skulle "sløses bort" 150 W strøm på vinteren, hvis ingen var i huset. Resultatet var at det råtnet ned fullstendig og det eneste alternativet var å rive alt sammen så snart denne slektningen var borte; hun fikk aldri oppleve hvor dyr besparelsen hadde blitt!)
Hvis du velge å minimalisere strømforbruket, og slår av: Gjør det rett etter morgendusjen på søndag - den strømmen berederen bruker utover søndagen er tapt, uansett. Slår du av stømmen selv om du er på hytta hver helg, så pakk berederen inn i glassvatt. Da kan den fortsatt være lunken neste helg, koster ikke fulle 16 kWt å få varm igjen, og blir varm fortere.
Innpakking i glassvatt minker selvsagt også tapene om du lar den stå på. Skrur du termostaten ned til 60 grader reduseres tapene ytterligere - det er fortsatt legionella-sikkert (70 grader er bare nødvendig for å drepe legionellaen på et par minutter; ved 60 grader tar det lengre tid). Er termostaten lett tilgjengelig, skrur du den ned før du forlater hytta, og tilbake til maks så snart du kommer tilbake.
Enda et alternativ er naturligvis å installere en propandrevet direktevarmer, av det slaget som gir varmtvann på hytter uten strøm, for å ha VV rett etter ankomst til ei iskald hytte. I noen strøk der det er strøm til hyttene er den ikke bestandig 100% stabil, og med en propanvarmer har du dusjvann selv når ekstrem-snøfallet har tatt kraftlinja.
Men det er vel ikke slik "hytter" er i dag... Koke på gassbluss, VV fra gassvarmer? Fysj! Strømkabelen er selvsagt nedgravet. Oppvask? Vi har selvsagt oppvaskmaskin! Hvorfor skulle det være noe annerledes ved å dra på hytta? Jo mer lik hytta er til hus/leilighet i byen, jo bedre er det. ... Det virker som at det er den moderne holdningen.
Bare forstokkede gamle tullinger vil at "hytta" skal være noe annet enn stua hjemme, gi andre opplevelser. Oppvask på gamlemåten. Fuglesang istedetfor ørepropper med musikk. Skispor istedetfor el-sparkesykler. Vedovn istedetfor varmefolie. Og så videre. Jeg vet at vi gamle tullinger og våre misforståtte ideer om hva ei "hytte" er, er på vei ut.
OSO Saga S 200 liter har oppgitt varmetap på 66 watt ved 75 grader vanntemp. Om man regner 5 døgn fra søndag kveld til fredag kveld, 5*24=120 timer, koster én uke varmetap 66*120 = 7920 Wh = 7,9 kWh!
Dette er sannsynligvis ikke nok til å holde badet på en middels godt isolert hytte frostfritt vinterstid, og du må sette på ekstravarme fordi den nye berederen er bedre isolert enn den gamle! Og berederen vil slettes ikke bli kald på bare én uke, regner nesten med at du kan slå av berederen søndag og ta en noe kjølig dusj ved ankomst fredag...
OSO Saga S 200 liter har oppgitt varmetap på 66 watt ved 75 grader vanntemp. Om man regner 5 døgn fra søndag kveld til fredag kveld, 5*24=120 timer, koster én uke varmetap 66*120 = 7920 Wh = 7,9 kWh!
Så vidt jeg forstår er OSO Saga en serie der de har lagt ressurser i å redusere varmetapene, så de er nok blant de beste i klassen der. Mange modeller har vesentlig høyere tap.
Hvis du har så stort forbruk at du skrur opp temostaten til 90 grader for at ikke tanken skal gå tom når alle gjestene skal dusje etter tur, da går naturligvis varmetapet opp.
For en stund siden reagerte jeg på 75 grader, og fant ut at det finnes standard målemetoder for varmetap, som foreskriver 75 grader vanntemperatur. Det er også spesifisert 20 grader omgivelsestemperatur, slik at du har 55 grader forskjell.
Står tanken din i en kjeller som holder 5 grader vinterstid, og vannbehovet ditt tilsier at du skrur opp termostaten til 90 grader, 85 grader temperaturforskjell, da må du forvente å multiplisere de 66 watt med 85/55, til 102 W. Det er fortsatt noe bedre enn min 25+ år gamle, med sine 125W (den står i en kald kjeller, som bare så vidt er over frysepunktet vinterstid). Tapene er blitt noe redusert, men jeg vil si at det ikke er direkte revolusjonerende.
Å varme vann 80 grader (fra 10 til 90) krever 80 kWt pr kbm, eller 16 kWt for en 200 liters tank. Har den 2 kW element, tar det 8 timer før den er gjennomvarm.
For å gjøre beregningene i hodet runder jeg ørlite granne av: 1 grad heving av en kbm vann krever ørlite mer enn 1 kWt. Men nær nok for "back-of-envelope"-beregninger.
Du kan vurdere å øke det til annenhver helg, også. Avhenger av hvor mye du vil ofre for komforten.
Å varme vann 80 grader (fra 10 til 90) krever 80 kWt pr kbm, eller 16 kWt for en 200 liters tank. Har den 2 kW element, tar det 8 timer før den er gjennomvarm.
Min gamle 200 l bereder gir rundt 125 W varme når det ikke tappes varmtvann. (Selv om den er 20+ år gammel, er den slett ikke så mye dårligere enn typisk for nye modeller. Da snakker vi om el-beredere som holder 80-90 grader, ikke VP-beredere på 45-50 grader.) Fra søndag kl 1600 til neste fredag kl 2000, 140 timer, koster det 17,5 kWt å ha berederen påslått.
Når du stenger av hytta søndag ettermiddag, etterlater du den med 16 kWt varme, som vil gradvis lekke ut. Dette taper du, og når du kommer tilbake må du erstatte dette før du er tilbake til status quo. Når temperaturen faller, går varmetapet langsommere. Men det går raskest til å begynne med, så selv om et fortsatt er noe igjen etter 140 timer, er varmtvannet trolig knapt pisslunkent; du må ta igjen en vesentlig del av de tapte 16 kWt. Da blir det ikke så mye besparelse i forhold til de 17,5 kWt for å holde den i gang.
Med to ukers besøksintervall, 140+168 timer, koster det deg 38,5 kWt å holde berederen i gang. Slår du istedet av, har den nok blitt nær helt nedkjølt, så du har spart 38,5 kWt men tapt 16 kWt, så netto kostnad er 22,5 kWt for de to ukene. Da er det ditt valg: Synes du en tier i uka, eller deromkring, er en for høy pris å betale for å slippe å vente i åtte timer på å få en full bereder?
Selvsagt: Du har dusj-temperatur i løpet av 3-4 timer (og enda raskere hvis du har et ekspress-element som varmer vannet rett ved uttaket uten at hele tankvolumet behøver å være oppvarmet). Men spiser dere middag rett etter ankomsten, blir nok serviset stående i oppvaskkummen en stund før du har oppvaskvann. (Men ei "hytte" har vel oppvaskmaskin i dag!) Hvis du ikke kjører bil helt fram, men må ta de siste 5-6 km til fots eller på ski, er nok verdien av å ha dusjvannet klart ved ankomst noe høyere.
Hvis du uansett har litt varme stående på, f.eks. for å beskytte mot frost, vi varmen fra berederen bidra til dette. Det vil bidra til mindre kondens og påfølgende skader. (Jeg delte et feriehus med en slektning som satte foten absolutt og hardt ned for at det skulle "sløses bort" 150 W strøm på vinteren, hvis ingen var i huset. Resultatet var at det råtnet ned fullstendig og det eneste alternativet var å rive alt sammen så snart denne slektningen var borte; hun fikk aldri oppleve hvor dyr besparelsen hadde blitt!)
Hvis du velge å minimalisere strømforbruket, og slår av: Gjør det rett etter morgendusjen på søndag - den strømmen berederen bruker utover søndagen er tapt, uansett. Slår du av stømmen selv om du er på hytta hver helg, så pakk berederen inn i glassvatt. Da kan den fortsatt være lunken neste helg, koster ikke fulle 16 kWt å få varm igjen, og blir varm fortere.
Innpakking i glassvatt minker selvsagt også tapene om du lar den stå på. Skrur du termostaten ned til 60 grader reduseres tapene ytterligere - det er fortsatt legionella-sikkert (70 grader er bare nødvendig for å drepe legionellaen på et par minutter; ved 60 grader tar det lengre tid). Er termostaten lett tilgjengelig, skrur du den ned før du forlater hytta, og tilbake til maks så snart du kommer tilbake.
Enda et alternativ er naturligvis å installere en propandrevet direktevarmer, av det slaget som gir varmtvann på hytter uten strøm, for å ha VV rett etter ankomst til ei iskald hytte. I noen strøk der det er strøm til hyttene er den ikke bestandig 100% stabil, og med en propanvarmer har du dusjvann selv når ekstrem-snøfallet har tatt kraftlinja.
Men det er vel ikke slik "hytter" er i dag... Koke på gassbluss, VV fra gassvarmer? Fysj! Strømkabelen er selvsagt nedgravet. Oppvask? Vi har selvsagt oppvaskmaskin! Hvorfor skulle det være noe annerledes ved å dra på hytta? Jo mer lik hytta er til hus/leilighet i byen, jo bedre er det. ... Det virker som at det er den moderne holdningen.
Bare forstokkede gamle tullinger vil at "hytta" skal være noe annet enn stua hjemme, gi andre opplevelser. Oppvask på gamlemåten. Fuglesang istedetfor ørepropper med musikk. Skispor istedetfor el-sparkesykler. Vedovn istedetfor varmefolie. Og så videre. Jeg vet at vi gamle tullinger og våre misforståtte ideer om hva ei "hytte" er, er på vei ut.
Dette er sannsynligvis ikke nok til å holde badet på en middels godt isolert hytte frostfritt vinterstid, og du må sette på ekstravarme fordi den nye berederen er bedre isolert enn den gamle! Og berederen vil slettes ikke bli kald på bare én uke, regner nesten med at du kan slå av berederen søndag og ta en noe kjølig dusj ved ankomst fredag...
Føler meg ikke sikker på strømforsyningen til en ubebodd hytte.
Så vidt jeg forstår er OSO Saga en serie der de har lagt ressurser i å redusere varmetapene, så de er nok blant de beste i klassen der. Mange modeller har vesentlig høyere tap.
Hvis du har så stort forbruk at du skrur opp temostaten til 90 grader for at ikke tanken skal gå tom når alle gjestene skal dusje etter tur, da går naturligvis varmetapet opp.
For en stund siden reagerte jeg på 75 grader, og fant ut at det finnes standard målemetoder for varmetap, som foreskriver 75 grader vanntemperatur. Det er også spesifisert 20 grader omgivelsestemperatur, slik at du har 55 grader forskjell.
Står tanken din i en kjeller som holder 5 grader vinterstid, og vannbehovet ditt tilsier at du skrur opp termostaten til 90 grader, 85 grader temperaturforskjell, da må du forvente å multiplisere de 66 watt med 85/55, til 102 W. Det er fortsatt noe bedre enn min 25+ år gamle, med sine 125W (den står i en kald kjeller, som bare så vidt er over frysepunktet vinterstid). Tapene er blitt noe redusert, men jeg vil si at det ikke er direkte revolusjonerende.
Regner du rett her keal?
1000*80*4,184/3600= 93 kWh?
1000*70*4,184/3600= 81 kWh
For å gjøre beregningene i hodet runder jeg ørlite granne av: 1 grad heving av en kbm vann krever ørlite mer enn 1 kWt. Men nær nok for "back-of-envelope"-beregninger.
Skulle bare kludre litt selv og fikk ikke mine tall her til å stemme (HP21)