Og hvis du har en abonnert effekt, og overskrider den - vil du da få en 'vippe'-funksjon (kjenner det bare av omtale, tror det stort sett forsvant før jeg ble født!),
… men jeg har opplevd den, ca 1955 i Ålen, Trønderlag. H3 overforbrukstrariff med kjøkkenwattmeter er også en gammel kjenning. Det var mange elektrofolk som mislikte at H3 forsvant og nå er den på vei tilbake under annet navn.
Først fra fra brukerens side: Når el-bil-eieren oppdager at for å lade bilen på 22 kW, eller to på 11 kW hver, pluss de 6-8 kW huset krever en iskald vinternatt, må abonnementet være på 30 kW for ikke å kjøre seg inn i overforbruks-priser.
Og så fra nettleverandørens side: Når samtlige husstander midt i ribbetimen sier at 'Jeg kan jo bruke så å si fritt opp til 30 kW, så det er ikke noe som er mitt ansvar. Jeg har betalt for 30 kW kapasitet, og jeg krever å få det, ribbetime eller ikke!'
For datanett over fiber har sånn filosofi fungert, både fordi den reelle fiber-kapasiteten har vært minst en størrelsesorden over hva den typiske kunde har klart å utnytte, og fordi det knapt merkes når nettet går i metning at pingen går fra 40 til 200 ms. Taket er høyt, og mykt. Før strømnettet er taket slett ikke like høyt, og absolutt ikke like mykt. Å trekke en kabel som handterer en gigawatt krever langt mer enn å trekke en fiber(bunt) for en gigabit/s!
Litt på siden, om datanett: For trådløse nett har utbyggerne vært utrolig dyktige til å holde et forsprang til de halsende hundene (forbrukerne) som forfølger dem. Men Claude Shannon har enda ikke blitt motsagt. Frekvenser er en ikke-fornybar ressurs, og vi er allerede oppe på frekvenser der 'Line of sight' må tolkes bokstavelig Det er en praktisk grense for hvor små/mange celler vi kan etablere. I byene kan vi ha basestasjoner i hvert gatekryss, men det holder ikke i utmarka. Der går vi i et ganske hardt tak. (Det gjelder forsåvidt i byene også, men der kan vi sette opp ekstra basestsjoner midt mellom gatekryssene, på begge sidene av veien, og da holder det litt lenger ...)
Jeg vet ikke om jeg sier noe feil her. Men hugget betong med en Hilti 3000. https://www.youtube.com/watch?v=JP67Yd_Gxhs Det er 7-8 boenheter på kabelen inn til 2 hus. Det ene huset har 2-3 boenheter og det andre 5 boenheter. Jeg merket at hiltien ikke slo skikkelig før etter klokken 18:00-. Jeg tror ikke de 7-8 boenhetene kan trekke 30kw hver om det skulle være behov for det. Jeg tror ikke midt eksempel er "enestående". Skal de 7-8 boenhetene koble på en el bil i tillegg, så vil lysa "dimme" ? Jeg har merket at lysta dimmer, når det er 10-15 blå ute. Alle får jo strømmen på 1 kabel. Strøm er litt som en vann ledning. Det er begrenset hvor mye en får ut, før trykket blir svakere. Det samsvarer vel med forrige innlegg, at strømtaket ikke er så høyt og ikke mykt ?
Strømprisene, for kraften, har ingenting med nettleia å gjøre. Hva du betaler for strømmen er en sak mellom deg og kraftleverandøren, som nettselskapet ikke har noe med. Og hva du betaler nettselskapet for å levere kraften til deg, har kraftprodusenten ikke noe med.
Så det du står igjen med er "kanskje energileddet i nettleia". Svært unntaksvis har det har variert med årstiden. Det var en av de tingene som ble testet ut i Fredrikstad, men de gikk tilbake på det - om de da ikke har tatt det inn igjen nylig. Men uansett: Selv om noen nettleverandører nå skulle innføre noe slikt, har det ingenting med effektledd å gjøre. Om du bruker femti kilowattimmer i ribbetimen eller fem kilowattimer i ti timer f.eks. natta til trettende november, så betaler du akkurat det samme.
I teorien kunne et nettselskap innføre en netteleie som varierer fra time til time (ihvertfall teknisk sett, jeg vet ikke om NVE ville godta det), akkurat som kraftprisen hvis du har spot-avtale. Dvs. du har en totalt ufortutsigbar nettleie-regning. En hovedargument mot modellen fra Fredrikstad var at det var for vanskelig for forbrukerne å skjønne hvordan nettleia beregnes. Et forslag til et mønster som gjør detumulig å skjønne, med faktorer som varierer ganske tilfeldig, er knapt noen forbedring i så måte.
Du kan si at det bare er å innføre det samme for nettet som for de som har spotpris-avtale på kraften. Men for kraften kan jeg velge mellom ulike leverandører, og for de aller fleste av dem kan jeg velge mellom spotpris og andre prismodeller. Hvis jeg får et like rikt sett av alternative modeller fra min nett-leverandør, vil jeg absolutt foretrekke Fredrikstad-modellen framfor en som er totalt uforutsigbar. Jeg regner meg for såpass mentalt oppegående at jeg skal klare å forstå Fredrikstad-modellen. Og den vil stimulere meg til både redusert totalforbruk og tiltak for å unngå belastningstopper.
Den modellen de hadde prøvd ut i Fredrikstad var i allefall ikke oversiktlige. Den helgs bruk av hytte førte her til mye større nettleie regning resten av vinteren selv om den ikke ble benyttet i det hele tatt. Så dette var en helt for ekstrem løsning. NVE har heldigvis også uttalt det. En kan godt betale litt for effekt topper men "normal" bruk bør ikke få store konsekvenser for prisen en har. Men en vil nok kunne begynne å tjene på å lage løsninger så slår av annen effekt når en benytter noe som er kortvarig. Men da må det lages som automatikk.
Her i huset klarer vi sikkert å bruke 10 kw på en topp og del vil koste 1075,- i effektavgift ? Får installere gass komfyr ? Hurtiglading og elbil blir det ikke . 30kw vil koste 3225,- Forbruk kommer jo i tillegg. En betaler for "kapasitetmuligheten" ?
… men jeg har opplevd den, ca 1955 i Ålen, Trønderlag. H3 overforbrukstrariff med kjøkkenwattmeter er også en gammel kjenning. Det var mange elektrofolk som mislikte at H3 forsvant og nå er den på vei tilbake under annet navn.
Først fra fra brukerens side: Når el-bil-eieren oppdager at for å lade bilen på 22 kW, eller to på 11 kW hver, pluss de 6-8 kW huset krever en iskald vinternatt, må abonnementet være på 30 kW for ikke å kjøre seg inn i overforbruks-priser.
Og så fra nettleverandørens side: Når samtlige husstander midt i ribbetimen sier at 'Jeg kan jo bruke så å si fritt opp til 30 kW, så det er ikke noe som er mitt ansvar. Jeg har betalt for 30 kW kapasitet, og jeg krever å få det, ribbetime eller ikke!'
For datanett over fiber har sånn filosofi fungert, både fordi den reelle fiber-kapasiteten har vært minst en størrelsesorden over hva den typiske kunde har klart å utnytte, og fordi det knapt merkes når nettet går i metning at pingen går fra 40 til 200 ms. Taket er høyt, og mykt. Før strømnettet er taket slett ikke like høyt, og absolutt ikke like mykt. Å trekke en kabel som handterer en gigawatt krever langt mer enn å trekke en fiber(bunt) for en gigabit/s!
Litt på siden, om datanett: For trådløse nett har utbyggerne vært utrolig dyktige til å holde et forsprang til de halsende hundene (forbrukerne) som forfølger dem. Men Claude Shannon har enda ikke blitt motsagt. Frekvenser er en ikke-fornybar ressurs, og vi er allerede oppe på frekvenser der 'Line of sight' må tolkes bokstavelig Det er en praktisk grense for hvor små/mange celler vi kan etablere. I byene kan vi ha basestasjoner i hvert gatekryss, men det holder ikke i utmarka. Der går vi i et ganske hardt tak. (Det gjelder forsåvidt i byene også, men der kan vi sette opp ekstra basestsjoner midt mellom gatekryssene, på begge sidene av veien, og da holder det litt lenger ...)
Det er 7-8 boenheter på kabelen inn til 2 hus. Det ene huset har 2-3 boenheter og det andre 5 boenheter.
Jeg merket at hiltien ikke slo skikkelig før etter klokken 18:00-. Jeg tror ikke de 7-8 boenhetene kan trekke 30kw hver om det skulle være behov for det. Jeg tror ikke midt eksempel er "enestående". Skal de 7-8 boenhetene koble på en el bil i tillegg, så vil lysa "dimme" ? Jeg har merket at lysta dimmer, når det er 10-15 blå ute. Alle får jo strømmen på 1 kabel. Strøm er litt som en vann ledning. Det er begrenset hvor mye en får ut, før trykket blir svakere. Det samsvarer vel med forrige innlegg, at strømtaket ikke er så høyt og ikke mykt ?
Så det du står igjen med er "kanskje energileddet i nettleia". Svært unntaksvis har det har variert med årstiden. Det var en av de tingene som ble testet ut i Fredrikstad, men de gikk tilbake på det - om de da ikke har tatt det inn igjen nylig. Men uansett: Selv om noen nettleverandører nå skulle innføre noe slikt, har det ingenting med effektledd å gjøre. Om du bruker femti kilowattimmer i ribbetimen eller fem kilowattimer i ti timer f.eks. natta til trettende november, så betaler du akkurat det samme.
I teorien kunne et nettselskap innføre en netteleie som varierer fra time til time (ihvertfall teknisk sett, jeg vet ikke om NVE ville godta det), akkurat som kraftprisen hvis du har spot-avtale. Dvs. du har en totalt ufortutsigbar nettleie-regning. En hovedargument mot modellen fra Fredrikstad var at det var for vanskelig for forbrukerne å skjønne hvordan nettleia beregnes. Et forslag til et mønster som gjør detumulig å skjønne, med faktorer som varierer ganske tilfeldig, er knapt noen forbedring i så måte.
Du kan si at det bare er å innføre det samme for nettet som for de som har spotpris-avtale på kraften. Men for kraften kan jeg velge mellom ulike leverandører, og for de aller fleste av dem kan jeg velge mellom spotpris og andre prismodeller. Hvis jeg får et like rikt sett av alternative modeller fra min nett-leverandør, vil jeg absolutt foretrekke Fredrikstad-modellen framfor en som er totalt uforutsigbar. Jeg regner meg for såpass mentalt oppegående at jeg skal klare å forstå Fredrikstad-modellen. Og den vil stimulere meg til både redusert totalforbruk og tiltak for å unngå belastningstopper.
Her i huset klarer vi sikkert å bruke 10 kw på en topp og del vil koste 1075,- i effektavgift ? Får installere gass komfyr ? Hurtiglading og elbil blir det ikke . 30kw vil koste 3225,- Forbruk kommer jo i tillegg. En betaler for "kapasitetmuligheten" ?