Effekttariffer skal ikke brukes til å øke nettselskapenes inntekter, men til å fordele kostnadene mellom kundene på en annen måte.
Jeg må nok innse at jeg er blitt gammel og kynisk men jeg ser på dette først og fremst som en måte å gjøre strømregninger enda litt mer uoversiktlige for den gjennomsnittlige forbruker slik at prisene kan skrus opp litt mer og fortere enn det ellers ville kunne gjøres. Via denne modellen og økt integrasjon med det europeiske markedet skal prisene oppover så fort som mulig.
Det virker som om hytteeier og gråtekoner synes at noe rundt ti kroner for strømmen burde være riktig totalregning for hele årsforbruket, om hytta kun var benyttet denne ene helga det året. Men å legge strømkabel til en kunde koster leverandøren akkurat det samme om det er en helårs-kunde eller enkelt-helg kunde. Hvis denne kunden skal slippe unna med 2/365 av kostnaden ved å legge nett, fordi han 363/365 av året ikke benytter det, men bare har det tilgjengelig, da er det å si at vi andre burde betale for at hytteeiere på Hvaler skal ha tilgang til strøm.
Hvem bør få innlagt strøm tilnærmet gratis, pratisk talt ikke betale drift og vedlikeholdskostnader? Hvem skal betale for kostnadene ved å gi disse gratiskundene strøm på hytta?
Hadde dette vært et ordinært bolighus, bebodd året rundt, og et "hverdagsforbruk" på fem kilowatt (dvs. opp til 120 kWt/døgn, som er ganske heftig i klimaet på Hvaler!) ville knapt noen reagert på en nettregning på fem hundre kroner.
Parametrene i Fredrikstad-modellen ble endret etter denne mye omtalte episoden - mange har ikke fått med seg det! Med dagens Fredrikstad-priser må de de tre maks-timene være i tre ulike døgn. Effektledd per kWt/t er halvert. Hadde det samme gjentatt seg i dag: Maks-effekten var da han ankom hytta fredag ettermiddag, satte ovnene på full speed og startet med å koke mat. Lørdag formiddag var trolig vameovnene dempet ned, så vi kan gjette på at verste time på lørdag var 2 kWt/t. (Husk at det er for en hel klokketime; om du har en 2000W vannkoker til å koke en kopp kaffe sammen med en ovn på 1000W, så blir ikke forbruket den timen 3 kWt!) Var dette hans eneste oktober-besøk (dvs. 0 kWt/t resten av måneden), ville effektleddet bli på (4,12 + 2 + 0)/3 *65,25 = 132,45 kr. Ikke glem at dette dekker hele oktober - ikke bare den ene helgen. (Det ville bli litt høyere, fordi det tredje døgnets maks-time ikke ville være på 0 kWt/t ved andre hyttebesøk).
Gråtekonene rundt hytteeieren jubler og synes de vant en kjempeseier! Selv om "landeveisrøveriet" i dag er redusert til under tredelen, har de ikke lyst til å oppdage det. De har ikke lyst til å oppdage at den store seieren, som i dag ville gitt den stakkars hytteeieren 310 kroner lavere regning for oktober-helga, kommer samtidig med at fastleddet er satt opp fra 625 til 1516 kr - 991 kr høyere (per år). Energileddet er også øket, fra 23,31 til 26,49 øre/kWt, men totalforbruket på ei hytte er vel så lavt at det ikke betyr stort. (Jeg ser nå at Norgesnett har gjeninnført ulike energiledd sommer/vinter. På vinteren er det hevet fra 25,19 til 28,36 øre/kWt.)
At denne stakkars lutfattige Holmenkollåsen-beboeren klarer å mobilisere et såpass intenst kor av gråtekoner som hyler opp om "landeveisrøveri" tyder på et ganske sterkt kontaktnett. Og at de samme gråtekonene fortsatt bruker seks år gamle betalingsmodeller som har vært drastisk annerledes i minst fire år, tyder på at han har en makt over sine tilhengere som bare (tidligere) presidenter kan konkurrere med.
Nå har man jo gått for modeller slik at eksemplene fra fredrikstad nett ikke er relevante.
Eksemplene fra Fredrikstad for seks år siden er definitivt ikke relevante; det skal jeg være enig i. Skulle ønske jeg kunne fått gråtekonene til å forstå det, men som vi ser: Historien blir stadig trukket fram som skrekkeksempel.
Det som blir brukt som 'saklig' argument for å klassifisere modellen som 'ikke relevant' er at den er 'for vanskelig å forstå for forbrukerne'. Men realiteten er at saken med denne stakkars landeveisrobbede hytteeieren fikk så enorm plass i media for fem-seks år siden at det ble reist en bred, halv-blind mobb mot Fredrikstad-type effektariff at det ble totalt politisk uspiselig å promotere den videre. 'For vanskelig å forstå' er bare tullprat! Den alminnelige mann i gata har ikke noe problem med å forstå den! Men 'På grunn av den avishistorien for seks år siden ønsker ikke folk den' fungerer dårlig som 'saklig' argument.
Den modellen de hadde prøvd ut i Fredrikstad var i allefall ikke oversiktlige.
var ikke basert på betalingsmodellen, men på at Holmenkoll-åsen beboer med hytte på Hvaler fikk fritt leide i media til å klage sin bitre nød: Fem hundre kroner! Tenk hvor grusomt det er for stakkars lille meg.
Det var beløpet han brukte for å få mobilisert gråtekonene. Kun, ene og alene beløpet. Ikke bergningsmodellen. Klarer du ikke skjønne effektleddet, da vil du også ha vanskeligheter med å forstå H3-tariffens 'overforbruk'!
Den helgs bruk av hytte førte her til mye større nettleie regning resten av vinteren selv om den ikke ble benyttet i det hele tatt. Så dette var en helt for ekstrem løsning. NVE har heldigvis også uttalt det.
Nettopp. Det er lagt om til at du betaler kostnadene, uansett om du benytter deg av dem eller ikke. Hadde denne hytteeieren aldri benyttet hytta, ville han tidligere betalt 625 kr/år. Nå betaler han 1516 kr/år. Det er slik NVE ønsker det: 991 kr høyere forbruks-uavhengig fastavgift, med en jublende mobb over at effektleddet er 310 kr lavere.
Hadde NVE fått viljen sin fullt ut, ville hele nettregningen (dvs. minst 90%) vært fastavgift, om jeg forstår dem rett. Ja, det er meningsfylt ut fra deres reelle kostnader, men de skjønner ikke at vi da vil bruke strøm fullstendig uten hemninger under belastningstopper, også i ribbetimen, og at det fører til behov for større utbygginger, høyere kostnader. Ingen av oss får noe insentiv til nøktern energibruk. Nettleia går opp, men koblingen til vårt private forbruksmønster er så fjern at vi ikke forholder oss til den, og toppene bare vokser og vokser.
Jeg må nok innse at jeg er blitt gammel og kynisk men jeg ser på dette først og fremst som en måte å gjøre strømregninger enda litt mer uoversiktlige for den gjennomsnittlige forbruker slik at prisene kan skrus opp litt mer og fortere enn det ellers ville kunne gjøres.
Kraftnettet er av det aller strengest regulerte norsk økonomi kan by på. Ingen nettleverandør kan vilkårlig "skru prisene opp litt mer og fortere enn det ellers ville kunne gjøres". Nettleia skal reflektere de reelle kostnader ved å drive nettet. Det tillates at eierne (som stort sett er kommununene) tar ut et lite overskudd på investeringene, men det blir nøye overvåket av reguleringsmyndighetene.
Via denne modellen og økt integrasjon med det europeiske markedet skal prisene oppover så fort som mulig.
Vi må holde tunga i rett munn her. Integrasjon med det europeiske markedet gjelder kraftleveranser. Det du betaler i nettleie har ingenting å gjøre med kraftprisen i Europa.
Hvis du nå vil gå over til å snakke om kraftpriser og europeisk integrasjon: Norge har netto krafteksport til Europa. Dessuten: Vi har mulighet for å kjøpe når strømmen i Europa er billig, og selge når den er dyr. Norge som helhet tjener penger på krafteksport.
Og studerer du kraftprisene de siste 10-15 år: Typisk pris har ikke øket vesentlig. Vi har hatt perioder med kraftpriser langt under det vi var vant med for en generasjon siden.
Ser du på familiøkonomi som helhet blir det ytterligere forsterket: Takket være langt høyere krav til isolasjon i dag (og selv om det ikke er et krav i eldre hus, er en stor andel av dem etterisolert, vinduer skiftet ut osv.), utstrakt bruk av varmepumper etc, har den typiske husholdningens el-forbruk til oppvarming gått vesentlig ned, målt i kWt.
Hvis du for la oss si førti år siden bodde i et hus med hovedsakelig elektrisk oppvarming, og kan finne fram en strømregning fra en vintermåned eller to den gang, og dette huset i dag er etterisolert med nye vinduer, og du har strømregingen for samme måneder sist vinter, kan du gjerne sammenligne. Prisstigningen gjør at du må multiplisere 1981-prisene med 3,68. Rapporter gjerne det du finner.
Jeg innrømmer gjerne at også jeg er kynisk. Fordi jeg investerer i energispare-tiltak, og tiltak for å drastisk redusere toppene i mitt elforbruk, er min privat-økonomi definitivt best tjent med Fredrikstad-modellen. Helst med et så lavt fastledd som overhodet mulig; la det heller ligge på effektleddet. Jeg har tilpasset meg et slikt forbruksmønster. At jeg ønsker et effektledd er ren egoisme. Litt blandet opp med at hvis mange andre følger opp, holdes totale kostnader for nettet - men det er Tante Sofie, så la oss begrense det til min kyniske egoisme .
Blir det som NVE vil, er energispare-tiltak bortkastede penger. Ingen grunn til verken å isolere bedre, velge mindre strømkrevende apparater, kjøpe varmepumpe etc. - ihvertfall ikke for nettleias del. Forbruket betyr stadig noe på regningen til kraftleverandøren, men skal jeg betale nettleie-fastpris for hva det koster at jeg kan bruke 25 kW midt i ribbetimen (og alle andre gjøre det samme), da blir kraftprisen en ubetydelig del av den totale strømregningen.
(Jeg har det allerede slik med vannet: To tredeler av vannregningen er fastpris, uavhengig av forbruk. Det betyr at jeg ikke ser noen grunn til å prøve å redusere vannforbruket mitt. Bruker jeg en kubikkmeter til, koster den under tredelen av de foregående kubikkmetrene! NVE vil at det skal bli på samme måte med strøm.)
Effekttariffer skal ikke brukes til å øke nettselskapenes inntekter, men til å fordele kostnadene mellom kundene på en annen måte.
Jeg må nok innse at jeg er blitt gammel og kynisk men jeg ser på dette først og fremst som en måte å gjøre strømregninger enda litt mer uoversiktlige for den gjennomsnittlige forbruker slik at prisene kan skrus opp litt mer og fortere enn det ellers ville kunne gjøres. Via denne modellen og økt integrasjon med det europeiske markedet skal prisene oppover så fort som mulig.
Jaja, prisene gikk opp så fort at ny nettleie ikke klarte å obfuskere endringene. Ikke helt heldig med timingen av nettleiemodell, nye kabler og krig men om noen år synes vi vel at en 2-3-4 dobling av historiske priser er billig.
Pleier du i debatter om bil-kostnader å blande sammen endringene i bensinpris og kasko-forsikring, slik du her blander sammen kraftpris med nettleie?
Jeg har hele tiden sett endring av nettleiemodell som en mindre detalj som først og fremst skulle brukes for å forvirre forbrukerne og dekke over større prisøkninger p.g.a. sterkere kobling til det europeiske markedet.
Tror du den nye nettleiemodellen har vesentlig endret gjennomsnittsforbrukerens atferd? Spiser vi nå middag og dusjer på natten?
Hvis det ikke hadde vært for at endringen ble såpass brå så hadde nok taktikken lyktes bedre.
Jeg må nok innse at jeg er blitt gammel og kynisk men jeg ser på dette først og fremst som en måte å gjøre strømregninger enda litt mer uoversiktlige for den gjennomsnittlige forbruker slik at prisene kan skrus opp litt mer og fortere enn det ellers ville kunne gjøres. Via denne modellen og økt integrasjon med det europeiske markedet skal prisene oppover så fort som mulig.
Hvem bør få innlagt strøm tilnærmet gratis, pratisk talt ikke betale drift og vedlikeholdskostnader?
Hvem skal betale for kostnadene ved å gi disse gratiskundene strøm på hytta?
Hadde dette vært et ordinært bolighus, bebodd året rundt, og et "hverdagsforbruk" på fem kilowatt (dvs. opp til 120 kWt/døgn, som er ganske heftig i klimaet på Hvaler!) ville knapt noen reagert på en nettregning på fem hundre kroner.
Parametrene i Fredrikstad-modellen ble endret etter denne mye omtalte episoden - mange har ikke fått med seg det! Med dagens Fredrikstad-priser må de de tre maks-timene være i tre ulike døgn. Effektledd per kWt/t er halvert.
Hadde det samme gjentatt seg i dag: Maks-effekten var da han ankom hytta fredag ettermiddag, satte ovnene på full speed og startet med å koke mat. Lørdag formiddag var trolig vameovnene dempet ned, så vi kan gjette på at verste time på lørdag var 2 kWt/t. (Husk at det er for en hel klokketime; om du har en 2000W vannkoker til å koke en kopp kaffe sammen med en ovn på 1000W, så blir ikke forbruket den timen 3 kWt!) Var dette hans eneste oktober-besøk (dvs. 0 kWt/t resten av måneden), ville effektleddet bli på (4,12 + 2 + 0)/3 *65,25 = 132,45 kr. Ikke glem at dette dekker hele oktober - ikke bare den ene helgen. (Det ville bli litt høyere, fordi det tredje døgnets maks-time ikke ville være på 0 kWt/t ved andre hyttebesøk).
Gråtekonene rundt hytteeieren jubler og synes de vant en kjempeseier! Selv om "landeveisrøveriet" i dag er redusert til under tredelen, har de ikke lyst til å oppdage det. De har ikke lyst til å oppdage at den store seieren, som i dag ville gitt den stakkars hytteeieren 310 kroner lavere regning for oktober-helga, kommer samtidig med at fastleddet er satt opp fra 625 til 1516 kr - 991 kr høyere (per år). Energileddet er også øket, fra 23,31 til 26,49 øre/kWt, men totalforbruket på ei hytte er vel så lavt at det ikke betyr stort. (Jeg ser nå at Norgesnett har gjeninnført ulike energiledd sommer/vinter. På vinteren er det hevet fra 25,19 til 28,36 øre/kWt.)
At denne stakkars lutfattige Holmenkollåsen-beboeren klarer å mobilisere et såpass intenst kor av gråtekoner som hyler opp om "landeveisrøveri" tyder på et ganske sterkt kontaktnett. Og at de samme gråtekonene fortsatt bruker seks år gamle betalingsmodeller som har vært drastisk annerledes i minst fire år, tyder på at han har en makt over sine tilhengere som bare (tidligere) presidenter kan konkurrere med.
Eksemplene fra Fredrikstad for seks år siden er definitivt ikke relevante; det skal jeg være enig i. Skulle ønske jeg kunne fått gråtekonene til å forstå det, men som vi ser: Historien blir stadig trukket fram som skrekkeksempel.
Det som blir brukt som 'saklig' argument for å klassifisere modellen som 'ikke relevant' er at den er 'for vanskelig å forstå for forbrukerne'. Men realiteten er at saken med denne stakkars landeveisrobbede hytteeieren fikk så enorm plass i media for fem-seks år siden at det ble reist en bred, halv-blind mobb mot Fredrikstad-type effektariff at det ble totalt politisk uspiselig å promotere den videre. 'For vanskelig å forstå' er bare tullprat! Den alminnelige mann i gata har ikke noe problem med å forstå den! Men 'På grunn av den avishistorien for seks år siden ønsker ikke folk den' fungerer dårlig som 'saklig' argument.
Det som fikk folk til å ting som at
var ikke basert på betalingsmodellen, men på at Holmenkoll-åsen beboer med hytte på Hvaler fikk fritt leide i media til å klage sin bitre nød: Fem hundre kroner! Tenk hvor grusomt det er for stakkars lille meg.
Det var beløpet han brukte for å få mobilisert gråtekonene. Kun, ene og alene beløpet. Ikke bergningsmodellen. Klarer du ikke skjønne effektleddet, da vil du også ha vanskeligheter med å forstå H3-tariffens 'overforbruk'!
Nettopp. Det er lagt om til at du betaler kostnadene, uansett om du benytter deg av dem eller ikke. Hadde denne hytteeieren aldri benyttet hytta, ville han tidligere betalt 625 kr/år. Nå betaler han 1516 kr/år. Det er slik NVE ønsker det: 991 kr høyere forbruks-uavhengig fastavgift, med en jublende mobb over at effektleddet er 310 kr lavere.
Hadde NVE fått viljen sin fullt ut, ville hele nettregningen (dvs. minst 90%) vært fastavgift, om jeg forstår dem rett. Ja, det er meningsfylt ut fra deres reelle kostnader, men de skjønner ikke at vi da vil bruke strøm fullstendig uten hemninger under belastningstopper, også i ribbetimen, og at det fører til behov for større utbygginger, høyere kostnader. Ingen av oss får noe insentiv til nøktern energibruk. Nettleia går opp, men koblingen til vårt private forbruksmønster er så fjern at vi ikke forholder oss til den, og toppene bare vokser og vokser.
Kraftnettet er av det aller strengest regulerte norsk økonomi kan by på. Ingen nettleverandør kan vilkårlig "skru prisene opp litt mer og fortere enn det ellers ville kunne gjøres". Nettleia skal reflektere de reelle kostnader ved å drive nettet. Det tillates at eierne (som stort sett er kommununene) tar ut et lite overskudd på investeringene, men det blir nøye overvåket av reguleringsmyndighetene.
Vi må holde tunga i rett munn her. Integrasjon med det europeiske markedet gjelder kraftleveranser. Det du betaler i nettleie har ingenting å gjøre med kraftprisen i Europa.
Hvis du nå vil gå over til å snakke om kraftpriser og europeisk integrasjon: Norge har netto krafteksport til Europa. Dessuten: Vi har mulighet for å kjøpe når strømmen i Europa er billig, og selge når den er dyr. Norge som helhet tjener penger på krafteksport.
Og studerer du kraftprisene de siste 10-15 år: Typisk pris har ikke øket vesentlig. Vi har hatt perioder med kraftpriser langt under det vi var vant med for en generasjon siden.
Ser du på familiøkonomi som helhet blir det ytterligere forsterket: Takket være langt høyere krav til isolasjon i dag (og selv om det ikke er et krav i eldre hus, er en stor andel av dem etterisolert, vinduer skiftet ut osv.), utstrakt bruk av varmepumper etc, har den typiske husholdningens el-forbruk til oppvarming gått vesentlig ned, målt i kWt.
Hvis du for la oss si førti år siden bodde i et hus med hovedsakelig elektrisk oppvarming, og kan finne fram en strømregning fra en vintermåned eller to den gang, og dette huset i dag er etterisolert med nye vinduer, og du har strømregingen for samme måneder sist vinter, kan du gjerne sammenligne. Prisstigningen gjør at du må multiplisere 1981-prisene med 3,68. Rapporter gjerne det du finner.
Jeg innrømmer gjerne at også jeg er kynisk. Fordi jeg investerer i energispare-tiltak, og tiltak for å drastisk redusere toppene i mitt elforbruk, er min privat-økonomi definitivt best tjent med Fredrikstad-modellen. Helst med et så lavt fastledd som overhodet mulig; la det heller ligge på effektleddet. Jeg har tilpasset meg et slikt forbruksmønster. At jeg ønsker et effektledd er ren egoisme. Litt blandet opp med at hvis mange andre følger opp, holdes totale kostnader for nettet - men det er Tante Sofie, så la oss begrense det til min kyniske egoisme
Blir det som NVE vil, er energispare-tiltak bortkastede penger. Ingen grunn til verken å isolere bedre, velge mindre strømkrevende apparater, kjøpe varmepumpe etc. - ihvertfall ikke for nettleias del. Forbruket betyr stadig noe på regningen til kraftleverandøren, men skal jeg betale nettleie-fastpris for hva det koster at jeg kan bruke 25 kW midt i ribbetimen (og alle andre gjøre det samme), da blir kraftprisen en ubetydelig del av den totale strømregningen.
(Jeg har det allerede slik med vannet: To tredeler av vannregningen er fastpris, uavhengig av forbruk. Det betyr at jeg ikke ser noen grunn til å prøve å redusere vannforbruket mitt. Bruker jeg en kubikkmeter til, koster den under tredelen av de foregående kubikkmetrene! NVE vil at det skal bli på samme måte med strøm.)
Jaja, prisene gikk opp så fort at ny nettleie ikke klarte å obfuskere endringene. Ikke helt heldig med timingen av nettleiemodell, nye kabler og krig men om noen år synes vi vel at en 2-3-4 dobling av historiske priser er billig.
Jeg har hele tiden sett endring av nettleiemodell som en mindre detalj som først og fremst skulle brukes for å forvirre forbrukerne og dekke over større prisøkninger p.g.a. sterkere kobling til det europeiske markedet.
Tror du den nye nettleiemodellen har vesentlig endret gjennomsnittsforbrukerens atferd? Spiser vi nå middag og dusjer på natten?
Hvis det ikke hadde vært for at endringen ble såpass brå så hadde nok taktikken lyktes bedre.
Klarer ikke dele video, men studer litt bildet, noter kjempekabelen fra nord.