Enig i at den har mer funksjonalitet, men til nevneverdig nytte? Om en antar at strømprisen gjennom natten stort sett er den beste en kan oppnå, så er et koblingsur tilstrekkelig. Om en må etterfylle på dagen kan denne OSO-enheten følge med på prisene og velge rett tidspunkt.
Når det gjelder å unngå å koble inn vvb slik at en hopper opp et trinn på effekttrappa, så kan en få vanskeligheter på dagtid. VVB kan komme i tillegg til ikke-kontrollerte ovner og summen gjør at en hopper opp et trinn. Å unngå et slikt hopp forutsetter enten at en er synsk, eller at alle laster i huset kan styres og forbruket gjennom timen måles. Det hat alltid vært noe krevende å gjette fremtiden.
Ellers stusser jeg over at de velger nettspenningen og ikke nettfrekvensen som mål på belastningen i nettet. Skal tro hvordan de bestemmer referansespenningen rundt om. Hvordan de korrigerer for trinning av transformatorer osv.
Ellers stusser jeg over at de velger nettspenningen og ikke nettfrekvensen som mål på belastningen i nettet. Skal tro hvordan de bestemmer referansespenningen rundt om. Hvordan de korrigerer for trinning av transformatorer osv.
La meg gjette: Antagelig måles avviket fra det som har vært typisk maks-verdi de siste par døgnene, kanskje med mest vekt på verdien nattestid. Det ville vel fange opp ganske mye av det som kan variere på ulike steder i nettet, og gjør målingen uavhengig av noen spesifikk referansespenning, annet enn den som er målt lokalt de siste par dagene.
det er en viss fare for at det etterhvert blir kaldere også i beholderen hvis temp gradvis går nedover så det kan bli en spennende overreskelse for siste man i dusjen en dag hvis dette ikke er tilfelle.
Jeg er vant med beredere der det gjøres seriøse forsøk på å sjikte vannet: Når det tappes av varmt vann på toppen og det kommer inn kaldt på bunnen, skal ikke det kalde vannet blandes med det varme! Ideelt skal det i vannet være et skarp skille med alt det varme vannet ovenfor, alt det kalde nedenfor.
Det lykkes selvsagt ikke 100%, men du har relativt varmt vann en god stund - og så blir det brått kaldt når skillet mellom varmt og kaldt vann har steget opp til toppen.
I min barndom hadde vi en gjennomstrømmingsvarmer med et lukket vannlegeme som ble varmet opp, og kaldt vann løp gjennom en rørkveil i det oppvarmede vannet, slik at det tok opp varme. Det betyr at varmtvannet du tapper ut har vært i rørkveilen bare i noen sekunder - noen setter pris på at det er "friskt" og ikke har stått i berederen i dagevis. Det stående vannlegemeet (innelukket) blir gradvis kaldere, så vil du ha skikkelig varmt vann, må du dempe vann-strømmen så det friske vannet får mer tid på seg i kveilen til å bli oppvarmet. Der går temperaturen gradvis nedover.
Det kan virke som at mange tanker beregnet på sol-oppvarming er gjennomstrømmings-tanker. Mitt inntrykk er at det også er mer vanlig i andre land enn hos oss.
På en måte liker jeg at du mer gradvis merker at vannet ikke er like varmt. Det gir et "mykt" forvarsel - langt bedre enn når du er nummer fem i dusj-køen og du starter med dampende varmt vann, som etter tjue sekunder plutselig skifter til iskaldt!
(Det er også en av mine motforestillinger mot digitale radiosignaler: Du aner ikke at du er i utkanten av dekningsområdet; lyden er klar og uforstyrret. Så kommer f.eks. en regnbyge, og forbindelsen brytes. Jeg hadde et feriested der jeg måtte stå oppreist for å bruke mobilen; da var lyden 'perfekt'. Satte jeg meg ned, mistet jeg kontakten. Jeg ønsker meg en mobil der jeg kan slå på en markeringer, gjerne i form av sus eller støy slik det var med analog teknologi, som kommer inn når det nesten ikke signal igjen!)
Må tilstå at jeg er litt bekymret for at vinninga går opp i røyk når de billige tidsurene fra Clas Ohlson får kjenne på lasten av varmtvannsbereder over noen dagers tid.
Selv om det står maks 10A på dem så er jeg litt skeptisk til at de holder I praksis, varmtvannsbereder er jo tyngste lasten man får.
Oso har jeg tro på, men Ola Nordmann går nok heller for 149.90 på CO enn OSO til løsning som sikkert vil kreve elektriker.
Eg har koblet min vvb. til 600W. Da varmer den 270 liter i døgnet til 65ºC, og gjer ut vel 400 liter med 50ºC. Har forvarmet vatn på ca 20ºC fra vp. inn på kald side. Det er 26 minutters dusj i døgnet med 15 liter i minuttet. Gått tom ein gang da badekaret vart fyllt til randen og eg skulle dusje rett etterpå.
Men nå kjem det effekttrinn så da får den kose seg på dagen og være avslått om natta. Planen er da koble den til et effektrele og ein temperaturføler og sette den til 3,6kW og styre den etter effekttrinn, behov, straumpris og anna belastning. Har kun 35A 1 fas hovedsikring og 2 elbiler så heile tida kan den ikkje stå på.
Oso har jeg tro på, men Ola Nordmann går nok heller for 149.90 på CO enn OSO til løsning som sikkert vil kreve elektriker.
Og da går nok vinninga bort i kålen, også ....
CO-målerne har null behov for høy belastning for å bli ubrukelige etter få måneder. Begge de to jeg har kjøpt mistet kontrasten i displayet i løpet av et par måneder, og før det var gått et år var det ingenting lesbart igjen. Ja, de har batteri (burde være helt unødvendig!). Ja, jeg har byttet ut batteriet med et nytt. Hjalp ikke. Verken på den første eller den andre av de to jeg har kjøpt.
Det er et par år siden jeg kjøpte den siste måleren, og åtte-ti år siden den første. Kanskje CO har fått noe som holder nå, men når de på 6-8 år ikke klarte å forbedre kvaliteten på LCD-displayene sine, da har jeg mistet trua på at det får til noe bedre, uansett. Det måtte være om de solgte noe som det sto et anerkjent merkenavn på, ikke noe CO-lignende.
Enig i at den har mer funksjonalitet, men til nevneverdig nytte? Om en antar at strømprisen gjennom natten stort sett er den beste en kan oppnå, så er et koblingsur tilstrekkelig. Om en må etterfylle på dagen kan denne OSO-enheten følge med på prisene og velge rett tidspunkt.
Når det gjelder å unngå å koble inn vvb slik at en hopper opp et trinn på effekttrappa, så kan en få vanskeligheter på dagtid. VVB kan komme i tillegg til ikke-kontrollerte ovner og summen gjør at en hopper opp et trinn. Å unngå et slikt hopp forutsetter enten at en er synsk, eller at alle laster i huset kan styres og forbruket gjennom timen måles. Det hat alltid vært noe krevende å gjette fremtiden.
Ellers stusser jeg over at de velger nettspenningen og ikke nettfrekvensen som mål på belastningen i nettet. Skal tro hvordan de bestemmer referansespenningen rundt om. Hvordan de korrigerer for trinning av transformatorer osv.
Man kan anta dette. Men med priser hentet fra nett, så vet man når på døgnet tariffen er lavest. Smarte enheter kan også lære seg forbrukesmønster og tilstedeværelse. Hvor mange er hjemme, og når er de hjemme. Her kan alt fra tilkoblede enheter på nettverket til outlook kalenderen benyttes. Når benyttes det mye tappevann, og når det benyttes lite. Når man er på ferie, og når man ikke er det.
Det er jo ikke noe vits å varme opp på natten heller, om ingen er hjemme på morgenen. Alt dette kan automatiseres om man vil.
Det er visst kjørt noen piloter på disse produktene, og produsentene selv påstår de regner hjem lønnsomhet. Man må anta at produktene er dyrere, så blir interessant å se om de første utgavene har livets rett. Jeg vurderer å teste på nytt hus der jeg uansett må ha bereder, men det forutsetter at de ikke er uforholdmessig mye dyrere, de ikke er avhengig av skyløsning og at de har et API som er noenlunde åpent.
Et koblingsur må være beregnet for en slik installasjon, og det kreves manuel programmering hver gang man ønsker å endre noe. Det høres veldig 1990 ut. For meg hadde det blitt en set and forget løsning, og det hadde neppe blitt optimalt. Men kanskje det mest økonomiske likevel? Det finnes zwave rele som klarer en slik last, og som jeg tror er godkjent for en slik installasjon. Da kan man i det minste få produktet styrt remote og får flere muligheter enn ur. Usikker på hvordan man får lest av temperatur og man må nok forberede seg på noe mer programmering.
Merk at jeg vet ingenting om den faktiske lønnsomheten og det er lite offisiell informasjon (som jeg finner) om hvor smarte disse produktene faktisk er. Jeg ville ikke blitt overrasket om de første utgavene ikke var så supersmarte og selvlærende. Kanskje også avhengig av et smarthus for særlig funksjonalitet. Kanskje er de også for dyre til at lønnsomheten blir god. Kanskje….
OSO vet jeg ikke, men Høyax har informert meg at de ser for seg lansering rundt årsskiftet. Det vil sikkert komme en del brukererfaringer fra det etter hvert, så får vi se om disse løsningene henger på greip. Jeg ser i alle fall noen muligheter her som kan være artige å teste ut.
Jeg merker meg at du andre steder forkaster DIY og ønsker å sammenligne nøkkelferdig. Helt greit utgangspunkt, men her kommer du med API? Spør mannen i gata eller tante Olga???
OSO referer til den nye berederen som et mulig blått batteri. En kan bruke samme argumentet for en variant av vbv: sett inn en DIGER bereder. Berederen lades jfr nye oso-løsninger. Vannvarmen brukes som batteri for gulvvarmen. Lades når strømprisene er lave (om natta - enn så lenge) varmer huset på dagen. En må bare ha plass til denne digre tanken og lese seg opp på APIer for å få det til å funksjonere.
En ser at ny nettariff kan skremme mange til å kjøpe seg fattig på smarthusløsninger. Selv er jeg nok kommet mest over til «set and forget så lenge det gjør jobben til ca 80% effektivitet. Gjøres det for komplisert vil fort vaktmesterregningen overskygge innsparingen. Her på BB har en eksempler på kunder som har hatt 3! rørleggere inne til et enkelt varmeanlegg, men det funksjonerte fortsatt ikke. Keep it simple.
Det du beskriver er en situasjon der du har full kontroll på alle (signifikante) strømsluk. Det KjellG beskriver er den situasjonen der du ikke har full kontroll. Du har alltid, i et moderne hjem, noen apparater som styres dirkete av sensorer - typisk termostater, men det kan også være f.eks. lys-sensorer.
Hvis det intelligente systemet ditt legger seg på en forbruk en gitt time på 4,9 kWt for alle de apparatene du kan styre, men så finner både kompressoren i kjølerommet, kjøleskapet, dypfryseren og det fotocelle-styrte utelyset ditt på at akkurat i den timen skal de slå på hundre watt hver seg, så kan det føre til at du hopper opp på neste effekt-trinn.
Eller det kan være menneskelig aktivitet: Du 'vet' at midt på dagen er det ingen ukjente store forbrukere, så da kan du trygt bruke ganske tett opp til et effekttrinn. Så blir guttungen syk og hjemmeværenede fra skolen, og det han har til å underholde seg med er gaming-PCen, som når den kjører kontinuerlig bruker betydelig mer enn den midt-på-dagen-marginen du har lagt opp til. Hvis du må huske på å omprogrammere smart-logikken i slike situasjoner, da er du godt på vei tilbake til å kontrollere ting med gammeldagse brytere.
Jeg leste den første seriøse artikkelen (dvs. en serie på tre, i "Communiations of the ACM", om jeg husker riktig - ACM er Asocciation for Computing Machinery, en internasjonal akademisk forening som har eksistert siden 1947!) om gjennomføring av total-automatisering av et hjem, helt på starten av 1980-tallet, for førti år siden. Det vil være en overdrivelse å si at det har "tatt av" i dag, førti år senere. Jeg har sluttet å vente. Jeg har null tro på at vi får noe "skred" innenfor de neste fem årene, antagelig heller ikke de neste ti.
Jeg velger å ikke planlegge med Den Store Altomfattende Smarthus-standarden. Det vil i lang tid forbli separate, konkurrende systemer, som hver handterer noen få av apparatene dine. Uansett hvilket eller hvilke system du satser på vil du sitte med masse apparater som enten ikke kan tilpasses systemet i det hele tatt, eller det er så knotete å gjøre det at du må være entusiastisk hacker for å gidde.
Når det gjelder å unngå å koble inn vvb slik at en hopper opp et trinn på effekttrappa, så kan en få vanskeligheter på dagtid. VVB kan komme i tillegg til ikke-kontrollerte ovner og summen gjør at en hopper opp et trinn. Å unngå et slikt hopp forutsetter enten at en er synsk, eller at alle laster i huset kan styres og forbruket gjennom timen måles. Det hat alltid vært noe krevende å gjette fremtiden.
Ellers stusser jeg over at de velger nettspenningen og ikke nettfrekvensen som mål på belastningen i nettet. Skal tro hvordan de bestemmer referansespenningen rundt om. Hvordan de korrigerer for trinning av transformatorer osv.
La meg gjette: Antagelig måles avviket fra det som har vært typisk maks-verdi de siste par døgnene, kanskje med mest vekt på verdien nattestid. Det ville vel fange opp ganske mye av det som kan variere på ulike steder i nettet, og gjør målingen uavhengig av noen spesifikk referansespenning, annet enn den som er målt lokalt de siste par dagene.
Dette er vel å merke bare min gjetting.
Jeg er vant med beredere der det gjøres seriøse forsøk på å sjikte vannet: Når det tappes av varmt vann på toppen og det kommer inn kaldt på bunnen, skal ikke det kalde vannet blandes med det varme! Ideelt skal det i vannet være et skarp skille med alt det varme vannet ovenfor, alt det kalde nedenfor.
Det lykkes selvsagt ikke 100%, men du har relativt varmt vann en god stund - og så blir det brått kaldt når skillet mellom varmt og kaldt vann har steget opp til toppen.
I min barndom hadde vi en gjennomstrømmingsvarmer med et lukket vannlegeme som ble varmet opp, og kaldt vann løp gjennom en rørkveil i det oppvarmede vannet, slik at det tok opp varme. Det betyr at varmtvannet du tapper ut har vært i rørkveilen bare i noen sekunder - noen setter pris på at det er "friskt" og ikke har stått i berederen i dagevis. Det stående vannlegemeet (innelukket) blir gradvis kaldere, så vil du ha skikkelig varmt vann, må du dempe vann-strømmen så det friske vannet får mer tid på seg i kveilen til å bli oppvarmet. Der går temperaturen gradvis nedover.
Det kan virke som at mange tanker beregnet på sol-oppvarming er gjennomstrømmings-tanker. Mitt inntrykk er at det også er mer vanlig i andre land enn hos oss.
På en måte liker jeg at du mer gradvis merker at vannet ikke er like varmt. Det gir et "mykt" forvarsel - langt bedre enn når du er nummer fem i dusj-køen og du starter med dampende varmt vann, som etter tjue sekunder plutselig skifter til iskaldt!
(Det er også en av mine motforestillinger mot digitale radiosignaler: Du aner ikke at du er i utkanten av dekningsområdet; lyden er klar og uforstyrret. Så kommer f.eks. en regnbyge, og forbindelsen brytes. Jeg hadde et feriested der jeg måtte stå oppreist for å bruke mobilen; da var lyden 'perfekt'. Satte jeg meg ned, mistet jeg kontakten. Jeg ønsker meg en mobil der jeg kan slå på en markeringer, gjerne i form av sus eller støy slik det var med analog teknologi, som kommer inn når det nesten ikke signal igjen!)
Selv om det står maks 10A på dem så er jeg litt skeptisk til at de holder I praksis, varmtvannsbereder er jo tyngste lasten man får.
Oso har jeg tro på, men Ola Nordmann går nok heller for 149.90 på CO enn OSO til løsning som sikkert vil kreve elektriker.
Har forvarmet vatn på ca 20ºC fra vp. inn på kald side. Det er 26 minutters dusj i døgnet med 15 liter i minuttet. Gått tom ein gang da badekaret vart fyllt til randen og eg skulle dusje rett etterpå.
Men nå kjem det effekttrinn så da får den kose seg på dagen og være avslått om natta.
Planen er da koble den til et effektrele og ein temperaturføler og sette den til 3,6kW og styre den etter effekttrinn, behov, straumpris og anna belastning. Har kun 35A 1 fas hovedsikring og 2 elbiler så heile tida kan den ikkje stå på.
Og da går nok vinninga bort i kålen, også ....
CO-målerne har null behov for høy belastning for å bli ubrukelige etter få måneder. Begge de to jeg har kjøpt mistet kontrasten i displayet i løpet av et par måneder, og før det var gått et år var det ingenting lesbart igjen. Ja, de har batteri (burde være helt unødvendig!). Ja, jeg har byttet ut batteriet med et nytt. Hjalp ikke. Verken på den første eller den andre av de to jeg har kjøpt.
Det er et par år siden jeg kjøpte den siste måleren, og åtte-ti år siden den første. Kanskje CO har fått noe som holder nå, men når de på 6-8 år ikke klarte å forbedre kvaliteten på LCD-displayene sine, da har jeg mistet trua på at det får til noe bedre, uansett. Det måtte være om de solgte noe som det sto et anerkjent merkenavn på, ikke noe CO-lignende.
Man kan anta dette. Men med priser hentet fra nett, så vet man når på døgnet tariffen er lavest. Smarte enheter kan også lære seg forbrukesmønster og tilstedeværelse. Hvor mange er hjemme, og når er de hjemme. Her kan alt fra tilkoblede enheter på nettverket til outlook kalenderen benyttes. Når benyttes det mye tappevann, og når det benyttes lite. Når man er på ferie, og når man ikke er det.
Det er jo ikke noe vits å varme opp på natten heller, om ingen er hjemme på morgenen. Alt dette kan automatiseres om man vil.
Det er visst kjørt noen piloter på disse produktene, og produsentene selv påstår de regner hjem lønnsomhet. Man må anta at produktene er dyrere, så blir interessant å se om de første utgavene har livets rett. Jeg vurderer å teste på nytt hus der jeg uansett må ha bereder, men det forutsetter at de ikke er uforholdmessig mye dyrere, de ikke er avhengig av skyløsning og at de har et API som er noenlunde åpent.
Et koblingsur må være beregnet for en slik installasjon, og det kreves manuel programmering hver gang man ønsker å endre noe. Det høres veldig 1990 ut. For meg hadde det blitt en set and forget løsning, og det hadde neppe blitt optimalt. Men kanskje det mest økonomiske likevel? Det finnes zwave rele som klarer en slik last, og som jeg tror er godkjent for en slik installasjon. Da kan man i det minste få produktet styrt remote og får flere muligheter enn ur. Usikker på hvordan man får lest av temperatur og man må nok forberede seg på noe mer programmering.
Merk at jeg vet ingenting om den faktiske lønnsomheten og det er lite offisiell informasjon (som jeg finner) om hvor smarte disse produktene faktisk er. Jeg ville ikke blitt overrasket om de første utgavene ikke var så supersmarte og selvlærende. Kanskje også avhengig av et smarthus for særlig funksjonalitet. Kanskje er de også for dyre til at lønnsomheten blir god. Kanskje….
OSO vet jeg ikke, men Høyax har informert meg at de ser for seg lansering rundt årsskiftet. Det vil sikkert komme en del brukererfaringer fra det etter hvert, så får vi se om disse løsningene henger på greip. Jeg ser i alle fall noen muligheter her som kan være artige å teste ut.
OSO referer til den nye berederen som et mulig blått batteri. En kan bruke samme argumentet for en variant av vbv: sett inn en DIGER bereder. Berederen lades jfr nye oso-løsninger. Vannvarmen brukes som batteri for gulvvarmen. Lades når strømprisene er lave (om natta - enn så lenge) varmer huset på dagen.
En må bare ha plass til denne digre tanken og lese seg opp på APIer for å få det til å funksjonere.
En ser at ny nettariff kan skremme mange til å kjøpe seg fattig på smarthusløsninger. Selv er jeg nok kommet mest over til «set and forget så lenge det gjør jobben til ca 80% effektivitet. Gjøres det for komplisert vil fort vaktmesterregningen overskygge innsparingen. Her på BB har en eksempler på kunder som har hatt 3! rørleggere inne til et enkelt varmeanlegg, men det funksjonerte fortsatt ikke. Keep it simple.
Hvis det intelligente systemet ditt legger seg på en forbruk en gitt time på 4,9 kWt for alle de apparatene du kan styre, men så finner både kompressoren i kjølerommet, kjøleskapet, dypfryseren og det fotocelle-styrte utelyset ditt på at akkurat i den timen skal de slå på hundre watt hver seg, så kan det føre til at du hopper opp på neste effekt-trinn.
Eller det kan være menneskelig aktivitet: Du 'vet' at midt på dagen er det ingen ukjente store forbrukere, så da kan du trygt bruke ganske tett opp til et effekttrinn. Så blir guttungen syk og hjemmeværenede fra skolen, og det han har til å underholde seg med er gaming-PCen, som når den kjører kontinuerlig bruker betydelig mer enn den midt-på-dagen-marginen du har lagt opp til. Hvis du må huske på å omprogrammere smart-logikken i slike situasjoner, da er du godt på vei tilbake til å kontrollere ting med gammeldagse brytere.
Jeg leste den første seriøse artikkelen (dvs. en serie på tre, i "Communiations of the ACM", om jeg husker riktig - ACM er Asocciation for Computing Machinery, en internasjonal akademisk forening som har eksistert siden 1947!) om gjennomføring av total-automatisering av et hjem, helt på starten av 1980-tallet, for førti år siden. Det vil være en overdrivelse å si at det har "tatt av" i dag, førti år senere. Jeg har sluttet å vente. Jeg har null tro på at vi får noe "skred" innenfor de neste fem årene, antagelig heller ikke de neste ti.
Jeg velger å ikke planlegge med Den Store Altomfattende Smarthus-standarden. Det vil i lang tid forbli separate, konkurrende systemer, som hver handterer noen få av apparatene dine. Uansett hvilket eller hvilke system du satser på vil du sitte med masse apparater som enten ikke kan tilpasses systemet i det hele tatt, eller det er så knotete å gjøre det at du må være entusiastisk hacker for å gidde.
Amen.