I forbindelse med at BigD som jobber i Entelligens holder på å oppgradere boligen sin(Villadammen) så er det praktisk å ha tilgang på diagnoseutstyr gjennom jobben som gjør arbeidet hakket mer interessant. Det har vel sjeldent vært mer passende å sitere Lord Kelvin som i sin tid sa "if you cannot measure it, you cannot improve it". BigD har en blogg hvor han liker å fortelle om prosjektets fremgang og dele sine erfaringer. Jeg syns denne historien var så hyggelig at jeg gjerne ville dele den med BB-folket, litt fordi det kanskje er mange som ikke vet hva dette innebærer men også for å vise at man ikke trenger å gjøre enorme grep for å bedre komfornivået.



En stor kilde til dårlig(ustabilt) inneklima og lav komfort er trekk. Ikke bare trekken vi kjenner på huden, men også luft, som beveger seg inne i vegger, gulv og tak. Dette bidrar til å senke isolasjonsevnen, øke varmetapet og i noen tilfeller øke faren for fuktskader. Dermed oppstår områder der du kan kjenne kald luft i bevegelse, men også der lavere overflatetemperatur i vegger, gulv og tak bidrar til dårlig komfort. I tillegg vil trekken dukke opp som økte utgifter til oppvarming.Vil du trekken til livs kan trykktesting og termografering være gode verktøy for å finne ut hvor mye huset lekker, hvor lekkasjene er og om tettingen har hatt effekt.



Trykktesting utføres ved at en vifte, som kan utsette boligen for over- og undertrykk, monteres i en døråpning. Alle åpninger mot uteluften, som ventiler, ventilatorer, vifter, dører og vinduer stenges. Da kan man måle hvor mye luft, som passerer viften, og man vet at dette kommer fra lekkasjer i klimaskjermen(bygningskroppen). Det er kun krav om trykktesting for nye boliger, men hvis man gjennomfører omfattende oppgradering av klimaskjermen er det en effektiv måte å kontrollere at jobben er utført ordentlig.



Termografering gjøres med et kamera, som lager et bilde av infrarød stråling fra overflatene det rettes mot. Dette er en super måte å finne fram til kuldebroer og lekkasjer. Man er avhengig av å ha en solid temperaturforskjell mellom inne og ute for at de kalde/varme områdene skal vises ordentlig. Men det er lettvint å ta med seg rundt og har en meget stor og pedagogisk “AHA”-effekt. Enova støtter termografering utført i forbindelse med energirådgivng. Støttesatsene er på 2500 ink mva for selve termograferingen.

Solskinnshistorien ved dette er at når vi trykktestet boligen rett etter innflytting var lekkasjetallet 7,8 luftskift per time. Etter å ha gjennomgått en solid runde med dytteisolasjon, vindsperreduk i overganger karm/vegg og gulv/vegg og under bjelkelag mot kjeller, kjørte vi for noen uker siden en ny runde med trykktesting og termografering hvor lekkasjetallet var redusert til 4,4 luftskift per time. Boligen med bygningskropp fra 1935 har dermed redusert luftlekkasjene til et nivå, som nærmer seg kravet (4,0) i byggeforskriften fra 1985 til 2007. Termografering og røyktesting viser at trekken uteblir, men kuldebroene består. Ikke så rart for en bolig i reisverk uten isolasjon i veggene og originale vinduer. Det beregnede oppvarmingsbehovet er redusert med ca 1800kWh, men først og fremst er det behagelig å sitte ved vinduene.

Spennende å høre om det er andre her på forumet som har gjennomført denne typen tiltak og hvilke erfaringer de har gjort seg?