i sikkeletasjen på 81kvm vil røyra liggja i 7cm betong. Altså 5,67 kubikk med betong. Dette vil vel fungera som ein enorm akkumulatortank?
I teorien MÅ eg vel ikkje ha noko form for tank til golvvarmen. Altså, varmepumpa rett mot golvvarme vil gi meg innsparing. For sokkeletasjen vil vel betongen ha nok varmeakkumuliering til at eg kan tidsstyra/regulera varmepumpa etter nske gjennom døgnet. Utfordringa med slik løysing er vel at ved nokre tilfeller vil ikkje varmepumpa ha nok effekt til å varma opp golva nok. Dette kan løysast med ei enorm varmepumpa, eller ha tilleggsvarme i form av elkolbe, eller berre panelovnar. Ser for meg elkolbe som beste løysing her. Viss den tar toppane dei kaldaste dagane, vil likevel ei grei varmepumpa levera nok varme 360 dagar i året = 98,6% av tida-ish.
Med ei slik løysing går eg glipp av forvarming av tappevatn. Men det kan kanskje koplast mellom varmepumpa og vvtank på eit vis? Kor mykje straum det er å spara på forvarming av varmtvatn i året anar eg ikkje.
Ei eller ana form for kombitank slår vel saman desse tinga. Varmepumpa varmar opp vatnet i tanken høgt nok til å nyttast i golvvarme, tanken har innebygd elkolbe for å dekkja toppane i varmebehov, samt el til å varma tappevatnet høgt nok til forbruk.
Forstår eg noko av dette riktig?
Ein kombitank verkar for meg då å vera vinn/vinn. Men får inntrykk av at det ikkje er slik.
Jeg har gått for dobbelmantlet bereder. Jeg leser stadig påstander som oblygre i innlegg #2 om at det er st stort varmetap fra øvre til nedre mantel, men har ikke sett dette bekreftet gjelde dagens modeller. At dette gjaldt tidligere modeller tror jeg så gjerne.
skjønner man hvor "ryktet" om stort varmetap og dårlig COP i kombinasjon med VP kommer fra.
"Gamle" EP 300 hadde en yttermantel som gikk langt over varmtvannstanken, i tillegg satt varmeelementet i varmtvannstanken langt ned.
I "nye" EPC 300 er varmeelementet montert høyere opp, slik at det er et forholdsvis stort sjikt med "kaldtvann" nederst i varmtvannstanken, som effektivt hindrer varmeoverføring ovenfra og ned.
I fjor sommer gjorde jeg et eksperiment: jeg skrudde av varmen i gulvvarmesystemet, men lot sirkulasjonspumpen gå. Ventiler i alle gulv stod på full åpning. Det jeg så var at til tross for temperaturer ute og inne langt over tjuetallet så stabiliserte temperaturen i varmesystemet seg på 18-20 grader. Dette betyr at det var en svak kjøleeffekt fra det kalde tappevannet, ikke en oppvarmingseffekt. Så lenge du tapper litt varmtvann i ny og ne, overføres det varme fra nedre mantel og oppover, ikke omvendt.
Jeg synes løsningene med dobbelmantlet bereder både er enkle, robuste og greie og forholde seg til. De gir enkel installasjon, både tappevann og akkumulator i en tank, lite rør og ventiler. Perfekt om man har lite plass.
Jeg har gått for dobbelmantlet bereder. Jeg leser stadig påstander som oblygre i innlegg #2 om at det er st stort varmetap fra øvre til nedre mantel, men har ikke sett dette bekreftet gjelde dagens modeller. At dette gjaldt tidligere modeller tror jeg så gjerne.
Dette er rein fysikk og kan enkelt beregnes og treng ikkje "bekreftes". Dagens Oso beredere har akkurat samme "varmetap" så langt eg ser som tidlgere modeller (iallefall som min 20 år gamle).
I "nye" EPC 300 er varmeelementet montert høyere opp, slik at det er et forholdsvis stort sjikt med "kaldtvann" nederst i varmtvannstanken, som effektivt hindrer varmeoverføring ovenfra og ned.
Gratulerer, Nobelprisen i fysikk er på vei, du har nett oppheva fysikkens lover.
Jeg synes løsningene med dobbelmantlet bereder både er enkle, robuste og greie og forholde seg til. De gir enkel installasjon, både tappevann og akkumulator i en tank, lite rør og ventiler. Perfekt om man har lite plass.
Tanker med felles kappe "dobbelmantlet" var valgt før ein begynte med coiler & vp., og som i dag har ingen som helst fordeler bortsett fra overskuddet til Oso, rørleggere etc. og er plasseringsvennlig, ellers kun ulemper.
Ein får doble tanker uten dette "varmetapet" (som eg tipper ligger rundt 400-500 kWh/år tap) som ikkje har felles kappe og er isolert mellom tankene. Eksempel under, da kan ein også kjøre pumper med tappevannsprioritering (slik som jula vpen vist over):
i sikkeletasjen på 81kvm vil røyra liggja i 7cm betong. Altså 5,67 kubikk med betong. Dette vil vel fungera som ein enorm akkumulatortank?
Men ønsker du denne enorme akkumulatortanken? Om du støper en (godt isolert) betongsåle og legger spaltegolv for VBV (eventuelt EPS/XPS sporplater, for å få litt ekstra isolasjon), vil du få mye raskere regulering med mindre VP, eller hva du nå går for som varmekilde.
Hvis du bruker hele underetasjen, hele ettermiddagen og kvelden, da er det greit å ha stabil temperatur på 19-20 grader. Er det snakk om ei kjellerstue, eller et aktivtetsrom, som i praksis bare brukes noen få timer nå, noen få timer da, da er det mye bedre å holde det på en grunnvarme på 13-15 grader, og så skru opp en stund før rommet blir tatt i bruk. Det er ihvertfall slik jeg har konkludert.
Jeg har gått for dobbelmantlet bereder. Jeg leser stadig påstander som oblygre i innlegg #2 om at det er st stort varmetap fra øvre til nedre mantel, men har ikke sett dette bekreftet gjelde dagens modeller. At dette gjaldt tidligere modeller tror jeg så gjerne.
Dette er rein fysikk og kan enkelt beregnes og treng ikkje "bekreftes". Dagens Oso beredere har akkurat samme "varmetap" så langt eg ser som tidlgere modeller (iallefall som min 20 år gamle).
I "nye" EPC 300 er varmeelementet montert høyere opp, slik at det er et forholdsvis stort sjikt med "kaldtvann" nederst i varmtvannstanken, som effektivt hindrer varmeoverføring ovenfra og ned.
Gratulerer, Nobelprisen i fysikk er på vei, du har nett oppheva fysikkens lover.
Jeg synes løsningene med dobbelmantlet bereder både er enkle, robuste og greie og forholde seg til. De gir enkel installasjon, både tappevann og akkumulator i en tank, lite rør og ventiler. Perfekt om man har lite plass.
Tanker med felles kappe "dobbelmantlet" var valgt før ein begynte med coiler & vp., og som i dag har ingen som helst fordeler bortsett fra overskuddet til Oso, rørleggere etc. og er plasseringsvennlig, ellers kun ulemper.
Ein får doble tanker uten dette "varmetapet" (som eg tipper ligger rundt 400-500 kWh/år tap) som ikkje har felles kappe og er isolert mellom tankene. Eksempel under, da kan ein også kjøre pumper med tappevannsprioritering (slik som jula vpen vist over):
EPC 300 har coil i nedre mantel, men man kan også kjøpe en modell med coil i øvre mantel i tillegg. Coil i nedre mantel brukes til forvarming av tappevann. I praksis tas ca. halvparten av varmebehovet til tappevann fra VP, resten fra ren EL, litt avhengig av temperaturer.
I min EPC 300 står varmeelementet i tappevannsdelen ca. 25 cm over bunnen av denne. Hvis vi antar at vanntemperaturen er 70 grader i høyde av varmeelementet, og 35 grader i nedre mantel, samt at tanken har en innvendig diameter på 50 cm, er varmetapet "ovenfra og ned" ca. 17 watt. (k = 0.606 W/(m K), dT = 35 K, areal = 3.14*0.25^2 => Q = (0.606*35/0.25)*(3.14*0.25^2) = 16.6 Watt). Summert over ett år er det ca. 150 kWh.
Jeg har selv veldig begrenset plass på teknisk rom, og en løsning med EPC 300 gir meg en meget kompakt installasjon med få eksterne komponenter. Jeg sier ikke at det ikke finnes bedre løsninger, for det finnes det som du selv viser, men de fleste krever mer rør, ventiler, pumper, styring etc.
Har forstått det slik at TS har begrenset plass i teknisk rom, og da mener jeg at løsningen ikke bør avfeies fullstendig.
Du har sikkert rett om varmetap; de gamle hadde jo el. patrona heilt nede. Var vel også rekna ut med 75ºC grader oppe (som er anbefalinga fra oso) og under 30ºC nede (som eg antar er snittet). Min har iallefall kun vore over 30ºC nokre dager i vinter, halve året står den på 26-27 grader.
Eg ville uansett vente med beslutingen om type tank til vp. er bestemt; har vp. vv. prod får ein jo ikkje utnytte dette (fullt) i ein OC, da er det ODC/Geocoil o.l. ein må gå for om om ein ønsker Oso og da er ein fort oppe i 30 000,- kun for tanken.
Såg ein epc300 til kr. 4000 på Laksevåg litt tidlgere, men den vart solgt kjapt.
Eg har absolutt begrensa med plass til dette. Då er dei beste alternativa for meg: Split pumpe med innebygd vvtank, som t.d. Jula 416121 ELLER Varmepumpe og dobbeltmantla beredar Begge delar vil vera kurante løysinga?
Dersom det vert dobbeltmantla beredar bør eg velja tank etter om varmepumpa har tappevatnsprioritering eller ikkje?
Er vp med tappevatnsprioritering å føretrekkha?
Eg har kika litt på den løysinga til XLvarme med to tankar (på biletet), men XLvarme ønskjer ikkje å bruka tid på å svara på spørsmåla mine på epost, så då utgår dei som alternativ.
Når det gjeld varmeakkumulering i kjellargolva, som keal nemner, er eg heilt einig med han. Eg ønskjer eigentleg ikkje denne akkumuleringa, spesielt ikkje mtp av det vert soverom i etasjen, men det er vel raskare, billigare og gir betre takhøgd (som eg og har begrensa av) å berre støypa ned røyra. Tanken er betong med røyr oppå 2x5cm xps, som eg allereie har. XPS kan jo leggast øvst, men det krev utfresing av spor, varmefordelingsplater og eit ekstra trykkfordelande lag under laminat.
Velg tank etter tappevannprioritering ja. Monoblock bør du vurdere, da kan du gjera alt sjølv.
Tappvannsprioritering kan auka varmepumpe sin andel av varmtvanten fra kanskje 50% til 80-90%, så det er kun eit økonomisk spørsmål, om ein bruker 5000kWh i vv. året utgjer dette fra (50%+ 50%*33%(COP3)*5000kWh=3325 kWh straum kontra (15%+85%*33%)*5000=2150kWh mao. 1175 kWh spart i året.
XLvarme var aktiv tidlgere på forumet her; men har ikkje sett noko til han i det sisten.
Bra for reguleringen, men ganske mye stress ellers å droppe betongplate på grunn. Kanskje bedre å legge isolasjon oppå betongplaten og så støpe vbv inn i påstøp oppå der igjen? Litt dyrere løsning men da får man det beste fra to verdener
Generelt spørsmål, ikke spesfikt om denne rapporten men om hele dette fagfeltet:
Er alt eller det aller meste man leser i 20+ år gamle rapporter om vameløsninger stadig "god latin"? Er det tilfeller av at nyere erfaringer har vist at 20+ år gamle løsninger og konklusjoner likevel ikke var så gode? Om et ikke er snakk om "feil", bare at man på enkelte felter har fått langt mer forståelse som gjør gamle rapporter mindre relevante?
Eller er dette feltet såpass modent at man kan stole på at informasjon i 20+ år gamle rapporter stadig er å betrakte som kurant og relevant?
(Sintef-rapporten linket til ovenfor ble publisert i januar 2000, og er basert på studier fra 1996-1999 Om man vil si det stygt: "Fra forrige årtusen". Men naturligvis: Huset jeg bor i er også fra forrige årtusen, med god margin )
I teorien MÅ eg vel ikkje ha noko form for tank til golvvarmen. Altså, varmepumpa rett mot golvvarme vil gi meg innsparing. For sokkeletasjen vil vel betongen ha nok varmeakkumuliering til at eg kan tidsstyra/regulera varmepumpa etter nske gjennom døgnet. Utfordringa med slik løysing er vel at ved nokre tilfeller vil ikkje varmepumpa ha nok effekt til å varma opp golva nok. Dette kan løysast med ei enorm varmepumpa, eller ha tilleggsvarme i form av elkolbe, eller berre panelovnar. Ser for meg elkolbe som beste løysing her. Viss den tar toppane dei kaldaste dagane, vil likevel ei grei varmepumpa levera nok varme 360 dagar i året = 98,6% av tida-ish.
Med ei slik løysing går eg glipp av forvarming av tappevatn. Men det kan kanskje koplast mellom varmepumpa og vvtank på eit vis? Kor mykje straum det er å spara på forvarming av varmtvatn i året anar eg ikkje.
Ei eller ana form for kombitank slår vel saman desse tinga. Varmepumpa varmar opp vatnet i tanken høgt nok til å nyttast i golvvarme, tanken har innebygd elkolbe for å dekkja toppane i varmebehov, samt el til å varma tappevatnet høgt nok til forbruk.
Forstår eg noko av dette riktig?
Ein kombitank verkar for meg då å vera vinn/vinn. Men får inntrykk av at det ikkje er slik.
Hvis man sammenligner skisse av "gamle" OSO EP 300:
https://www.variantvvs.no/index.php/component/phocadownload/category/104-monteringsanvisninger?download=428:ma-oso-ep
med "nye" OSO EPC 300:
https://www.osohotwater.no/no-nb/domestic/optima-coil
skjønner man hvor "ryktet" om stort varmetap og dårlig COP i kombinasjon med VP kommer fra.
"Gamle" EP 300 hadde en yttermantel som gikk langt over varmtvannstanken, i tillegg satt varmeelementet i varmtvannstanken langt ned.
I "nye" EPC 300 er varmeelementet montert høyere opp, slik at det er et forholdsvis stort sjikt med "kaldtvann" nederst i varmtvannstanken, som effektivt hindrer varmeoverføring ovenfra og ned.
I fjor sommer gjorde jeg et eksperiment: jeg skrudde av varmen i gulvvarmesystemet, men lot sirkulasjonspumpen gå. Ventiler i alle gulv stod på full åpning. Det jeg så var at til tross for temperaturer ute og inne langt over tjuetallet så stabiliserte temperaturen i varmesystemet seg på 18-20 grader. Dette betyr at det var en svak kjøleeffekt fra det kalde tappevannet, ikke en oppvarmingseffekt. Så lenge du tapper litt varmtvann i ny og ne, overføres det varme fra nedre mantel og oppover, ikke omvendt.
Jeg synes løsningene med dobbelmantlet bereder både er enkle, robuste og greie og forholde seg til. De gir enkel installasjon, både tappevann og akkumulator i en tank, lite rør og ventiler. Perfekt om man har lite plass.
Dette er rein fysikk og kan enkelt beregnes og treng ikkje "bekreftes". Dagens Oso beredere har akkurat samme "varmetap" så langt eg ser som tidlgere modeller (iallefall som min 20 år gamle).
Gratulerer, Nobelprisen i fysikk er på vei, du har nett oppheva fysikkens lover.
Tanker med felles kappe "dobbelmantlet" var valgt før ein begynte med coiler & vp., og som i dag har ingen som helst fordeler bortsett fra overskuddet til Oso, rørleggere etc. og er plasseringsvennlig, ellers kun ulemper.
Ein får doble tanker uten dette "varmetapet" (som eg tipper ligger rundt 400-500 kWh/år tap) som ikkje har felles kappe og er isolert mellom tankene.
Eksempel under, da kan ein også kjøre pumper med tappevannsprioritering (slik som jula vpen vist over):
Men ønsker du denne enorme akkumulatortanken? Om du støper en (godt isolert) betongsåle og legger spaltegolv for VBV (eventuelt EPS/XPS sporplater, for å få litt ekstra isolasjon), vil du få mye raskere regulering med mindre VP, eller hva du nå går for som varmekilde.
Hvis du bruker hele underetasjen, hele ettermiddagen og kvelden, da er det greit å ha stabil temperatur på 19-20 grader. Er det snakk om ei kjellerstue, eller et aktivtetsrom, som i praksis bare brukes noen få timer nå, noen få timer da, da er det mye bedre å holde det på en grunnvarme på 13-15 grader, og så skru opp en stund før rommet blir tatt i bruk. Det er ihvertfall slik jeg har konkludert.
EPC 300 har coil i nedre mantel, men man kan også kjøpe en modell med coil i øvre mantel i tillegg. Coil i nedre mantel brukes til forvarming av tappevann. I praksis tas ca. halvparten av varmebehovet til tappevann fra VP, resten fra ren EL, litt avhengig av temperaturer.
I min EPC 300 står varmeelementet i tappevannsdelen ca. 25 cm over bunnen av denne. Hvis vi antar at vanntemperaturen er 70 grader i høyde av varmeelementet, og 35 grader i nedre mantel, samt at tanken har en innvendig diameter på 50 cm, er varmetapet "ovenfra og ned" ca. 17 watt. (k = 0.606 W/(m K), dT = 35 K, areal = 3.14*0.25^2 => Q = (0.606*35/0.25)*(3.14*0.25^2) = 16.6 Watt). Summert over ett år er det ca. 150 kWh.
Jeg har selv veldig begrenset plass på teknisk rom, og en løsning med EPC 300 gir meg en meget kompakt installasjon med få eksterne komponenter. Jeg sier ikke at det ikke finnes bedre løsninger, for det finnes det som du selv viser, men de fleste krever mer rør, ventiler, pumper, styring etc.
Har forstått det slik at TS har begrenset plass i teknisk rom, og da mener jeg at løsningen ikke bør avfeies fullstendig.
Eg ville uansett vente med beslutingen om type tank til vp. er bestemt; har vp. vv. prod får ein jo ikkje utnytte dette (fullt) i ein OC, da er det ODC/Geocoil o.l. ein må gå for om om ein ønsker Oso og da er ein fort oppe i 30 000,- kun for tanken.
Såg ein epc300 til kr. 4000 på Laksevåg litt tidlgere, men den vart solgt kjapt.
Eg har absolutt begrensa med plass til dette. Då er dei beste alternativa for meg:
Split pumpe med innebygd vvtank, som t.d. Jula 416121
ELLER
Varmepumpe og dobbeltmantla beredar
Begge delar vil vera kurante løysinga?
Dersom det vert dobbeltmantla beredar bør eg velja tank etter om varmepumpa har tappevatnsprioritering eller ikkje?
Er vp med tappevatnsprioritering å føretrekkha?
Eg har kika litt på den løysinga til XLvarme med to tankar (på biletet), men XLvarme ønskjer ikkje å bruka tid på å svara på spørsmåla mine på epost, så då utgår dei som alternativ.
Når det gjeld varmeakkumulering i kjellargolva, som keal nemner, er eg heilt einig med han. Eg ønskjer eigentleg ikkje denne akkumuleringa, spesielt ikkje mtp av det vert soverom i etasjen, men det er vel raskare, billigare og gir betre takhøgd (som eg og har begrensa av) å berre støypa ned røyra. Tanken er betong med røyr oppå 2x5cm xps, som eg allereie har. XPS kan jo leggast øvst, men det krev utfresing av spor, varmefordelingsplater og eit ekstra trykkfordelande lag under laminat.
Monoblock bør du vurdere, da kan du gjera alt sjølv.
Tappvannsprioritering kan auka varmepumpe sin andel av varmtvanten fra kanskje 50% til 80-90%, så det er kun eit økonomisk spørsmål, om ein bruker 5000kWh i vv. året utgjer dette fra (50%+ 50%*33%(COP3)*5000kWh=3325 kWh straum kontra (15%+85%*33%)*5000=2150kWh mao. 1175 kWh spart i året.
XLvarme var aktiv tidlgere på forumet her; men har ikkje sett noko til han i det sisten.
Gulv; ein kan bygge langt tynnare & raskere gulv uten betong; isolasjon+flytande gulv kan da bygge mindre enn 10mm over isolasjonen, les denne rapporten; https://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/publikasjoner/prosjektrapport270.pdf
Isporen legg ein direkte på avrette underlag;
Bra for reguleringen, men ganske mye stress ellers å droppe betongplate på grunn. Kanskje bedre å legge isolasjon oppå betongplaten og så støpe vbv inn i påstøp oppå der igjen? Litt dyrere løsning men da får man det beste fra to verdener
Generelt spørsmål, ikke spesfikt om denne rapporten men om hele dette fagfeltet:
Er alt eller det aller meste man leser i 20+ år gamle rapporter om vameløsninger stadig "god latin"? Er det tilfeller av at nyere erfaringer har vist at 20+ år gamle løsninger og konklusjoner likevel ikke var så gode? Om et ikke er snakk om "feil", bare at man på enkelte felter har fått langt mer forståelse som gjør gamle rapporter mindre relevante?
Eller er dette feltet såpass modent at man kan stole på at informasjon i 20+ år gamle rapporter stadig er å betrakte som kurant og relevant?
(Sintef-rapporten linket til ovenfor ble publisert i januar 2000, og er basert på studier fra 1996-1999 Om man vil si det stygt: "Fra forrige årtusen". Men naturligvis: Huset jeg bor i er også fra forrige årtusen, med god margin