Det var ikke solpanel men vakuumrør på Grefsen så jeg er fortsatt helt sikker på at du klarer å kalkulere det som ulønnsomt
Hvis vi alle bare følger kalkulator eksempler så vil nye bedre produkter aldri kunne komme på markedet, mht VB varme vil jeg tro at prispresset fra egeninnsats / gjør det selv prosjekter på sikt kan få ned kostnadsbildet for det bør ikke være mye dyrere å legge rør enn varmekabel. Så vi får håpe volumet går opp til tross for at noen ønsker at vi skal forbruke mest mulig energi med virkningsgrad 1.
VBV: likte det hos venner jeg hadde vært hos. Var kostbart, men komfort trumfet pris, og løste mitt problem med pipe og vedovn. Sparte nok 70-100k der som senker den relative prisen. Man finner rimelige ovner, men ser for meg at jeg ikke hadde gått for en rimelig når jeg sto der for å velge. Kjenner meg selv og design trumfer oftere pris (dessverre i en del tilfeller)
Uansett, tror man må gjøre sine egne valg. Prismessig skal man regne kreativt på VBV kontra f.eks panelovn. Andre faktorer som komfort (sette beina ned på et varmt gulv om morgenen), estetikk kan det bli annet resultat.
Ja, alternativet til VBV (mtp. komfort) er jo ikke panelovner, men folie/varmekabler.
Men, du sparte ikke 70-100k på peis. Du sparte en enkel pipe. Kravet er pipe (så fremt man ikke legger VBV).
Kravet om pipe kommer som et følge at DSB ønsker at nordmenn har minimum beredskap i en mulig krisesituasjon. Nå er det en pandemi, neste gang kan det være noe annet. Mange nordmenn vil få utfordringer om strømmen går over tid og alle eggene er lagt i en kurv (dette er allerede en utfordring). Det er vurdert dithen at det er lett for de fleste å få tak i ved selv i en krisesituasjon (i motsetning til gass som er avhengig av infrastruktur og strøm).
Pipe/peis har for ordens skyld også en verdi mtp. takst og for mange - komfort/kos, ettersom det virker å være et tungtveiende argument i disse debattene.
Det var ikke solpanel men vakuumrør på Grefsen så jeg er fortsatt helt sikker på at du klarer å kalkulere det som ulønnsomt
Hvis vi alle bare følger kalkulator eksempler så vil nye bedre produkter aldri kunne komme på markedet, mht VB varme vil jeg tro at prispresset fra egeninnsats / gjør det selv prosjekter på sikt kan få ned kostnadsbildet for det bør ikke være mye dyrere å legge rør enn varmekabel. Så vi får håpe volumet går opp til tross for at noen ønsker at vi skal forbruke mest mulig energi med virkningsgrad 1.
Enten så er det lønnsomt, eller så er det ikke. Hva jeg "klarer" er irrelevant, så det trenger vi vel ikke gjenta til det kjedsommelige. Kanskje er vakuumrør lønnsomt? Hva koster det komplett, og hvilken virkningsfaktor hadde det osv. Superinterssant om det er lønnsomt. Eller velger man det av helt andre årsaker? Pent på veggen? Miljø? Hva vet jeg..
Alt jeg oppfordrer til er å regne på investeringer som selges inn med den lovnaden at det skal hjelpe kunden å spare penger. Nå skal det sies at min egen erfaring er at bransjen selv ikke lover økonomi i VBV på et TEK17 hus (om man spør ) - akkurat det virker mer å være en forumgreie blant hobbyister som ofte også har et hus som ikke er etter nye standarder mtp. isolasjon (og følgelig åpenbart har spart mye penger).
Hvis man har andre grunner til å velge en teknologi (miljø, hobby etc.), så snus debatten på hodet. Det samme med utstrakt bruk av egeninnsats, import etc. Men det er jo aldri et premiss i disse diskusjonene før installasjoner i hundretusen kroners klassen blir presentert som nært idiotisk lønnsomt på nybygg. Det sliter jeg fortsatt med å forstå.
Ikke meningen å ødelegge en god diskusjon, men jeg har lurt på noen ting vedrørende vbv, som kanskje noen her vet svaret på.
Sett at rørene i gulvet går lekk, kan man da trekke et rør med mindre dimensjon inni eksisterende?
Er det i det hele tatt et problem med lekkasjer utenom skjøter?
Finnes det (f.eks selvregulerende) varmekabler som ville være godkjente for å trekke i vbv-rør som ikke er i bruk? Tenker det ville være tryggere i et innstøpt vbv-rør enn i et som ligger i slissede plater i brennbart materiale.
Ser V/v- og L/V-varmepumper nevnes, men ikke solfangere i like stor grad. Disse er jo typisk enormt mer effektive enn solceller, og jeg ser for meg at man kunne varmet opp huset nært gratis høst/vår med litt smart plasserte panel. Noe jeg misser her?
I følge forsikringsbransjen utgjør vannskader som følge av VBV kun 2% av vannskader totalt. Det er noe eldre tall, så mulig det også er synkende trend (VBV er vel stadig mindre populært på nybygg av åpenbare årsaker).
Elektrisk oppvarming i gulv kan også gi bygningsskader, men også det er sjeldent. Jeg ville personlig ikke vektlagt dette tungt ved valg av løsning. VBV er derimot (en større grad) av et "single point of failure" system.
Lekkasjer kan oppstå ved at man borer gjennom. Vi har opplevd slike skader på jobb, også på varmefolie (jeg jobber i en helt annen bransje om noen måtte lure). Jeg vet ikke hvordan det ble utbedret, men temmelig sikker på at rør i rør er komplett umulig. Det samme med å legge selvregulerende varmekabler inne i rør.
Solfangere googlet jeg litt i jakt på løsning. Det virker å være svært lite utbredt i Norge. Det jeg finner er stort sett satt opp av de som gjør det som egeninnsats. Mulig det er fortellende. ROI regnet jeg aldri på.
Fyrer kun med strøm 56kvm varmefolie og jeg tipper minst like mange kvm med vk. Også har jeg 1 panelovn. Utover det bor jeg i ett ca 315kvm stort hus på 3etg hvor vi leier ut mesteparten av 1.etg. Årsforbruk er i snitt 23k kwh på hele huset med to husstander og to vvb. Har ingen varmepumper. Og nattsenker varmefolien til rundt 16 på nattestid og 20 på dagtid. VK nattsenkes ikke. Villa med selvtrekk fra 1986 med 15cm isolasjon i veggene og flesteparten av vinduene har jeg byttet
Har riktignok montert ildsted og skaffet meg elbil i år men tar jeg utgangspunkt i 23k kwh i året før dette så er jeg jo nysgjerrig på hva jeg kunne ha spart i strøm? Og hva det ville ha kostet meg å installere (uten særlig egeninsats)? Og når er break even?
I 2016 da jeg installerte folien kom dette på 50.000,- så røflig tusen pr kvm. Vurderte VBV men syns det var litt for ferskt og mitt inntrykk var at det var litt plunder og heft. Da jeg var litt avhengig av byggehøyde ble det spikeren i kista.
Jeg har en fløy i huset som er på ca 40 kvm boflate. Det er et bad på ca 6 kvm med gulvvarme, oppvarmet til ca 20 grader, mao ikke spesielt varmt. På andre siden av gangen er et soverom uten oppvarming, hvor vinduet står på gløtt døgnet rundt. I enden på fløyen ligger et rom som dekker hele bredden på huset, men som er ganske smalt, ca 18 m2 Ingen oppvarming. Under dette rommet er det et oppvarmet rom som dekker ca 60% av arealet, resten er en kald kjeller. Det er ca 22 cm Rockwool og 2 gipsplater, samt 22 mm gulvspon og teppefliser i etasjeskillet. Inn til gangen som leder til dette rommet er det en 80 cm dør.
I hele vinter har dette rommet stått uten oppvarming, på det kaldeste med 15 minus ute, var det nede i drøyt 16 grader på det kaldeste, men det kommer fort opp et par tre grader når solen skinner på 2 vinduer 110x110 og en dør med 2/3 glass. Nå, som det er 20-24 grader i rommet under og med utetemperatur som veksler mellom kuldegrader om natten og 8-10 varme om dagen, ligger romtemperaturen på 18-20 grader, uten oppvarming av hverken mennesker eller ovner. Rommet brukes ikke.
I fløyen som ligger i motsatt ende av den smale gangen er det en stue som holder rundt 20 grader, oppvarmet med varmepumpe, som står på tvers av retningen på denne gangen, mao ingen direkte luftstrøm som styrer varme inn mot den andre fløyen. Veggene mellom det smale rommet og kjølig soverom og varmt bad er begge isolert med 75 mm rockwool.
Jeg tror mesteparten av varmen i dette rommet kommer fra rommet under, mens noe kommer fra en sirkulasjon skapt av varmepumpen i stuen, til tross for at den blåser på tvers av retningen av døråpningen til denne fløyen. Mellom stua og det nevnte rommet er det en 3,5 meter lang gang, så det er ikke tilstøtende rom.
Så kan dere fundere på hvordan dette forholdsvis store rommet, med 3 yttervegger, klarer å holde så høy temperatur tross absolutt ingen varmekilde. Det er moderne vinduer og 20 cm isolasjon i vegger, skråtak med 30 cm isolasjon. Gir muligens en pekepinn om hvordan varme forflyttes mellom bygningsdeler og etasjer.
Men for å gi debatten litt tyngde hadde det vært moro å sett ett regnestykke fra Håkon? Jeg er av den oppfatningen at mattematikken ikke går opp uten at jeg har noe som helst grunnlag for å si akkurat det.
Du har fått masse gode eksempler på hvorfor i denne tråden synes jeg.
Vi vet ikke om du ønsker/ vil gjøre ting selv ,eller om kun økonomi skal styre valget. (Kan ha oversett innlegg)
Jeg som legger vbv selv ser at dette koster ca det samme som å legge varmekabel når man har lik oppbygging av gulv. Grossist prisene er ikke mye lavere enn hva de billigste nettbutikkene selger varene for. Varmefolie ser jeg på som en nødløsning når man absolutt ikke kan heve gulvet. Har dette på hytta og jeg la det der av nevnte grunn. Og er ikke noe jeg personlig ville hatt i et nytt hus. Jeg er elektriker så kan også gjøre det elektriske selv.
Har du store rom så trengs det gjerne flere vk i rommet , så der har også vbv en fordel da det bare blir mer billig rør.
Hvis ts ikke skal gjøre noe selv så blir det nok noe dyrere med vannbåren varme , men i liten grad på grunn av materiellets kostnad i innkjøp . Her er det nok rørleggerens medgåtte timer som drar opp, og mest sannsynligvis påslaget hans på matriell . Kan være lurt å ta en prat med rørlegger om å gjøre noe selv hvis det er anledning (ikke så lett på nybygg alltid)
Grunner som gjør at jeg valgte vbv: -Fremtidig valg av hvordan oppvarming av vannet skjer. (Blir jo bergvarme her da med mulighet for frikjøling) -regulerer selv varmen under tepper ,lave møbler,klær liggende på gulv. -varmepumpe produserer også varmtvann
GODT MULIG at jeg aldri vil tjene inn varmepumpe ,brønn og frikjøling
Men i likhet med ekstrautstyr på en bil så er det noe som i mange tilfeller gjør bilen mer salgbar i ettertid og mange ,meg inkludert kjøper ikke den helt sjipeste bilen heller. Blir litt det samme med hus , dumt å spare på slike ting. Kanskje bedre å spare penger på ting som er lett å skifte ut i et hus ( trenger kanskje ikke ny sofa,vaskemaskin,tørketrommel,spisebord, seng,garderobe,dyreste komfyr,oppvaskmaskin osv med det første.
Hvor stort hus har du og hva er forbruket? Det var jo en voldsom besparelse, og er omtrent det samme som vi har i årsforbruk. Vi varmer huset hovedsakelig med ved.
Boligen er cirka 250m2. Besparelsen er god den ja, varmepumpen har produsert 21000kwh på å varme huset og 3000kwh på varmtvann. Den har brukt 6000kwh i denne perioden. Sparer cirka 75%
Jeg har ikke fått lagt inn vbv overalt enda men jobber med saken!
Vannbåren varme er delvis selvregulerende, det er ikke noe jeg trenger å dokumentere. Det betyr at avgikk effekt påvirkes av romtemperaturen, helt uavhengig av termostat. Du vet jo hvordan en termostat virker, kan du anerkjenne at vbv til en grad er selvregulerende?
Hadde VBV vært selvregulerende, så hadde ikke VBV trengt regulator. Du har rett i i at avgitt effekt påvirkes av omliggende temperatur, men fordelen her ligger først og fremst i overflatetemperatur på gulvtyper der man ikke skal overstige 27 grader.
Dette kan også løses med selvregulerende varmekabel, men svært få ser behov for å betale ekstra for den type funksjonalitet. Burde gi et hint.
VBV er delvis selvregulerene, det var det jeg skrev. Det er en stor fordel med vbv, uavhengig av om man bruker varmepumpe eller ikke. Det er veldig mange som velger å ikke ha termostat på badene sine fordi behovet er lite. Det holder lenge at gulvet er behagelig å gå på og det får man normalt uten å regulere det. Lufttemperaturen i slike rom er ofte ett resultat av temperaturen i naborommet ettersom ventilasjonen trekker inn luft derfra. Velger man varmekabler her istedet bør man i det minste ha gulvsensor. Jeg anbefaler nå gulvsensor uansett da man aldri vet sikkert hvordan det blir, iallefall ett tomt rør til fremtidig sensor. at få velger selvregulerende varmekabel tenker jeg er uvitenhet, men for ett baderom er det nok mer utbredt med termostat og gulvføler. Mange ser kun på kostnader og ikke på funksjonalitet, også klager de gjerne senere fordi temperaturene ikke er som ønsket, mange rørlegere og elektrikere tilbyr enkle løsninger fordi de bruker å levere dette. Skal man ha noe bra bør man heller kontakte noen som jobber med programering av smarthus eller noe, for eksempel knx. Men da dukker det vel opp en ny kalkulator som sier at heller ikke dette lønner seg.
Både rør og koblinger har varmetap på vei til det rommet du forsøker å varme opp. Sirkulasjonspumpe.
Så din oppfordring er å innhente flere tilbud, det er jo veldig bra. Min oppfordring er å se på hva man får i de forskjellige tilbudene. Jeg mener det er feil at man bare skal sammenligne kostnadene med varmekabler vs. vannbåren varme. Det er ikke samme produktet og har ikke de samme egenskapene. Så her henter man inn tilbud på epler og pærer, også får man vurdere selv hva som er best.
Det er ikke noe problem å isolere rørene med billige rørskåler. Selvreguleringen sørger også for at varmetapet bremses når temperaturen rundt er oppnådd. Foreksempel kan rør ligge i isolasjonen og da sier det seg selv at det er begrenset med varmetap. Jeg skal være enig med deg at mange har ett teknisk rom som er alt for varmt. Ofte som en kombinasjon av manglende isolasjon av rør men også av manglende avtrekk. Med balansert ventilasjon får man utnyttet 90% av varmen som ender i teknisk rom i resten av huset. Det er også mange som bruker vaskerom og da er det ikke så farlig om noe varme "lekker".
Ja sirkulasjonspumpen trekker litt strøm, men det er ganske lite i denne sammenhengen.
Ja de som har installert folie har større sjanse til å ende opp med en l/l pumpe, de har jo ikke mulighet for å bruke l/v eller v/v pumpe.
Så hvis du hadde hatt VBV i et nytt hus, og du ikke klarte å finne lønnsomhet i L/V-pumpe, så ville du fortsatt velge L/V over L/L bare fordi du hadde muligheten?
De som var smart og la ned vbv i gulvene kaster jo ikke pengene bort på l/l pumpe når de heller kan varme opp vann og tappevann! Skal man regne inn en l/l pumpe så er jo spranget til l/v installasjon mindre.
Kun hvis det er lønnsomt. De «smarte kjøper ikke inn en komplisert pumpe med bare 5 års garanti til 100 000+ installasjon og høye kapitalkostnader om det ikke lønner seg.
Er man smart, så regner man på lønnsomheten i slike investeringer.
Det er flere her inne (også aktive i denne tråden) som har lagt opp VBV, men ikke klarer å regne hjem dette. Men det er mulig de kan regne hjem L/L fordi kost er så lav. Du vil altså fraråde L/L selv om det er økonomisk fornuftig, fordi man allerede har rør i gulvet?
For det første, hvis man har vbv i ett nytt hus har man gjort ett klokt valg og er forberedt for fremtiden. Man kan når som helst invistere i strømsparende varmepumpe. I motsetning til deg så mener jeg at kostnader ikke styrer alene. Komfort er vel så viktig. Jeg tror de fleste er enige i at gulvvarme er bedre komfort enn en vifte som spyr ut varme fra ett sted. Hvis spørsmålet var å installere en luft/vann eller en luft/luft varmepumpe når man allerede har vbv så ville jeg betalt mer for en luft/vann varmepumpe enn en luft/luft. Her er det så mange argumenter å ta av. En luft/luft varmepumpe vil resultere i kalde gulv og soner som er varme og kalde, iallefall om den skulle overta energidekningen som vbv har hatt. En luft/vann varmepumpe vil derimot levere med samme komfort som tidligere, så helt klart en varmepumpe å foretrekke. Men man skal være klar over hvilke cop som er reell med slike varmepumper, det er ingen selvfølge at varmepumpen sparer mer enn 50% midtvinters så man må vurdere klima der man bor i hvert tilfelle, det er helt uavhengig av l/v eller l/l varmepumpe. Bor man i kaldt klima er kanskje bergvarme det mest fornuftige.
KEI denne tråden var tanken å hjelpe trådstarter, hva du mener om 20m2 leilighet eller andre irrelevante prosjekter får du ta med noen andre i andre tråder. Utfordringen din er at du ikke forstår det enkle konseptet at man må opp i et visst forbruk før en varmepumpe lønner seg. Dette kan man enkelt regne ut.
Spørsmålet er ganske enkelt, når slår dine anbefalinger om VBV inn? Eller anbefaler du VBV som en «fremtidsrettet løsning til alle du møter uansett utgangspunkt (derav 20m2 analogien)?
Fordelen med vbv gjør seg gjeldene uansett størrelse. Det er mange leilighetsbygg som leveres med vbv for eksempel. De færreste av oss skal bygge leilighetsbygg, men om jeg skulle kjøpt leilighet i ett slikt bygg ville jeg satt pris på vannbåren varme i gulvene, enten leiligheten var 30m2 eller 150m2. I en enebolig som jeg trodde tråden handlet om ville jeg ikke tvilt.
KEPumpen min sparer meg for 18000kwt hvert år, og da er det ikke vbv i hele huset enda….. Man kalkulerer forventet forbruk basert på husets størrelse, byggestandard, geografisk beliggenhet og estimert tappevannsforbruk. Så legger man inn investeringskost, strømpris, realistisk COP og estimert levetid. Til slutt kost for alternativ løsning (og levetid), og helst kapitalkostnader (penger er ikke gratis).
Når vi vet hvordan dette egnentlig fungerer, hvilken overføringsverdi har egentlig ditt forbruk til debatten?
Jeg mener nå at besparelse er vesentlig hvis man skal regne på dette. I din kalkulasjon kan du også ta med verdi etter ferdigbygget da de aller fleste vil mene det er positivt at boligen har vannbåren varme. Den økte komforten kan du ikke regne på, men den er er vel så viktig. De som regner på dette og tror de får samme produktet med begge løsningene har misforstått.
KEMens du har regnet på priser har jeg lagt vbv. Jeg har kjøpt vbv fra buildahouse, du må gjerne se på sidene dies om du ønsker å regne på dette. Enova dekket til og med 10% av utgiftene. Du blander stadig egeninnsats med kjøp av tjenester. Når man kommer rådgivning om lønnsomhet til noen som ikke oppgir at de skal gjøre alt selv, så er det jo greit å oppgi slike «små variabler.
Promillen av mennesker som tar på seg slike prosjekter på nye hus er latterlig lav av åpenbare årsaker.
Promillen du snakker om oppretter gjerne ikke tråder på byggebolig.no Jeg tror de fleste som kjøper tomt og planlegger husbygging vil gjøre en eller annen egeninnsats. Noen opparbeider hagen selv, noen maler selv, noen legger gulv selv og andre igjen er engasjert i den tekniske verden. Andre jobber kun bak tastaturet.
Du er notorisk imot vbv fordi dine regnestykker ikke viser lønnsomhet.
Korrekt….på nye TEK-17 hus opp til et visst forbruk. Jeg syntes det er et fint standpunkt å ta, ettersom de fleste velger VBV fordi de tror det er lønnsomt.
Det er ingen som velger vbv fordi de tror det sparer strøm. Du forveksler dette med varmepumpe. Det er den røde tråden i alle dine innlegg. Du mener at vbv alltid må regnes sammen med varmepumpe. Som jeg har skrevet mange ganger kan man fint legge opp vbv og få nytte av de positive egenskapene til dette, også får man muligheten til å hive på en varmepumpe hvis man finner det fornuftig.
Hvis vi alle bare følger kalkulator eksempler så vil nye bedre produkter aldri kunne komme på markedet, mht VB varme vil jeg tro at prispresset fra egeninnsats / gjør det selv prosjekter på sikt kan få ned kostnadsbildet for det bør ikke være mye dyrere å legge rør enn varmekabel. Så vi får håpe volumet går opp til tross for at noen ønsker at vi skal forbruke mest mulig energi med virkningsgrad 1.
Ja, alternativet til VBV (mtp. komfort) er jo ikke panelovner, men folie/varmekabler.
Men, du sparte ikke 70-100k på peis. Du sparte en enkel pipe. Kravet er pipe (så fremt man ikke legger VBV).
Kravet om pipe kommer som et følge at DSB ønsker at nordmenn har minimum beredskap i en mulig krisesituasjon. Nå er det en pandemi, neste gang kan det være noe annet. Mange nordmenn vil få utfordringer om strømmen går over tid og alle eggene er lagt i en kurv (dette er allerede en utfordring). Det er vurdert dithen at det er lett for de fleste å få tak i ved selv i en krisesituasjon (i motsetning til gass som er avhengig av infrastruktur og strøm).
Pipe/peis har for ordens skyld også en verdi mtp. takst og for mange - komfort/kos, ettersom det virker å være et tungtveiende argument i disse debattene.
Enten så er det lønnsomt, eller så er det ikke. Hva jeg "klarer" er irrelevant, så det trenger vi vel ikke gjenta til det kjedsommelige. Kanskje er vakuumrør lønnsomt? Hva koster det komplett, og hvilken virkningsfaktor hadde det osv. Superinterssant om det er lønnsomt. Eller velger man det av helt andre årsaker? Pent på veggen? Miljø? Hva vet jeg..
Alt jeg oppfordrer til er å regne på investeringer som selges inn med den lovnaden at det skal hjelpe kunden å spare penger. Nå skal det sies at min egen erfaring er at bransjen selv ikke lover økonomi i VBV på et TEK17 hus (om man spør
Hvis man har andre grunner til å velge en teknologi (miljø, hobby etc.), så snus debatten på hodet. Det samme med utstrakt bruk av egeninnsats, import etc. Men det er jo aldri et premiss i disse diskusjonene før installasjoner i hundretusen kroners klassen blir presentert som nært idiotisk lønnsomt på nybygg. Det sliter jeg fortsatt med å forstå.
I følge forsikringsbransjen utgjør vannskader som følge av VBV kun 2% av vannskader totalt. Det er noe eldre tall, så mulig det også er synkende trend (VBV er vel stadig mindre populært på nybygg av åpenbare årsaker).
Elektrisk oppvarming i gulv kan også gi bygningsskader, men også det er sjeldent. Jeg ville personlig ikke vektlagt dette tungt ved valg av løsning. VBV er derimot (en større grad) av et "single point of failure" system.
Lekkasjer kan oppstå ved at man borer gjennom. Vi har opplevd slike skader på jobb, også på varmefolie (jeg jobber i en helt annen bransje om noen måtte lure). Jeg vet ikke hvordan det ble utbedret, men temmelig sikker på at rør i rør er komplett umulig. Det samme med å legge selvregulerende varmekabler inne i rør.
Solfangere googlet jeg litt i jakt på løsning. Det virker å være svært lite utbredt i Norge. Det jeg finner er stort sett satt opp av de som gjør det som egeninnsats. Mulig det er fortellende. ROI regnet jeg aldri på.
Har riktignok montert ildsted og skaffet meg elbil i år men tar jeg utgangspunkt i 23k kwh i året før dette så er jeg jo nysgjerrig på hva jeg kunne ha spart i strøm? Og hva det ville ha kostet meg å installere (uten særlig egeninsats)? Og når er break even?
I 2016 da jeg installerte folien kom dette på 50.000,- så røflig tusen pr kvm. Vurderte VBV men syns det var litt for ferskt og mitt inntrykk var at det var litt plunder og heft. Da jeg var litt avhengig av byggehøyde ble det spikeren i kista.
I hele vinter har dette rommet stått uten oppvarming, på det kaldeste med 15 minus ute, var det nede i drøyt 16 grader på det kaldeste, men det kommer fort opp et par tre grader når solen skinner på 2 vinduer 110x110 og en dør med 2/3 glass. Nå, som det er 20-24 grader i rommet under og med utetemperatur som veksler mellom kuldegrader om natten og 8-10 varme om dagen, ligger romtemperaturen på 18-20 grader, uten oppvarming av hverken mennesker eller ovner. Rommet brukes ikke.
I fløyen som ligger i motsatt ende av den smale gangen er det en stue som holder rundt 20 grader, oppvarmet med varmepumpe, som står på tvers av retningen på denne gangen, mao ingen direkte luftstrøm som styrer varme inn mot den andre fløyen. Veggene mellom det smale rommet og kjølig soverom og varmt bad er begge isolert med 75 mm rockwool.
Jeg tror mesteparten av varmen i dette rommet kommer fra rommet under, mens noe kommer fra en sirkulasjon skapt av varmepumpen i stuen, til tross for at den blåser på tvers av retningen av døråpningen til denne fløyen. Mellom stua og det nevnte rommet er det en 3,5 meter lang gang, så det er ikke tilstøtende rom.
Så kan dere fundere på hvordan dette forholdsvis store rommet, med 3 yttervegger, klarer å holde så høy temperatur tross absolutt ingen varmekilde. Det er moderne vinduer og 20 cm isolasjon i vegger, skråtak med 30 cm isolasjon. Gir muligens en pekepinn om hvordan varme forflyttes mellom bygningsdeler og etasjer.
Men for å gi debatten litt tyngde hadde det vært moro å sett ett regnestykke fra Håkon? Jeg er av den oppfatningen at mattematikken ikke går opp uten at jeg har noe som helst grunnlag for å si akkurat det.
Edit: la til en link
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/oppvarming/varmepumpe-vrmepumpe-gir-variabel-gevinst/
Jeg ville valgt vbv igjen.
Du har fått masse gode eksempler på hvorfor i denne tråden synes jeg.
Vi vet ikke om du ønsker/ vil gjøre ting selv ,eller om kun økonomi skal styre valget. (Kan ha oversett innlegg)
Jeg som legger vbv selv ser at dette koster ca det samme som å legge varmekabel når man har lik oppbygging av gulv. Grossist prisene er ikke mye lavere enn hva de billigste nettbutikkene selger varene for.
Varmefolie ser jeg på som en nødløsning når man absolutt ikke kan heve gulvet. Har dette på hytta og jeg la det der av nevnte grunn. Og er ikke noe jeg personlig ville hatt i et nytt hus.
Jeg er elektriker så kan også gjøre det elektriske selv.
Har du store rom så trengs det gjerne flere vk i rommet , så der har også vbv en fordel da det bare blir mer billig rør.
Hvis ts ikke skal gjøre noe selv så blir det nok noe dyrere med vannbåren varme , men i liten grad på grunn av materiellets kostnad i innkjøp .
Her er det nok rørleggerens medgåtte timer som drar opp, og mest sannsynligvis påslaget hans på matriell . Kan være lurt å ta en prat med rørlegger om å gjøre noe selv hvis det er anledning (ikke så lett på nybygg alltid)
Grunner som gjør at jeg valgte vbv:
-Fremtidig valg av hvordan oppvarming av vannet skjer. (Blir jo bergvarme her da med mulighet for frikjøling)
-regulerer selv varmen under tepper ,lave møbler,klær liggende på gulv.
-varmepumpe produserer også varmtvann
GODT MULIG at jeg aldri vil tjene inn varmepumpe ,brønn og frikjøling
Men i likhet med ekstrautstyr på en bil så er det noe som i mange tilfeller gjør bilen mer salgbar i ettertid og mange ,meg inkludert kjøper ikke den helt sjipeste bilen heller. Blir litt det samme med hus , dumt å spare på slike ting. Kanskje bedre å spare penger på ting som er lett å skifte ut i et hus ( trenger kanskje ikke ny sofa,vaskemaskin,tørketrommel,spisebord, seng,garderobe,dyreste komfyr,oppvaskmaskin osv med det første.
Boligen er cirka 250m2.
Besparelsen er god den ja, varmepumpen har produsert 21000kwh på å varme huset og 3000kwh på varmtvann. Den har brukt 6000kwh i denne perioden. Sparer cirka 75%
Jeg har ikke fått lagt inn vbv overalt enda men jobber med saken!
VBV er delvis selvregulerene, det var det jeg skrev. Det er en stor fordel med vbv, uavhengig av om man bruker varmepumpe eller ikke. Det er veldig mange som velger å ikke ha termostat på badene sine fordi behovet er lite. Det holder lenge at gulvet er behagelig å gå på og det får man normalt uten å regulere det. Lufttemperaturen i slike rom er ofte ett resultat av temperaturen i naborommet ettersom ventilasjonen trekker inn luft derfra. Velger man varmekabler her istedet bør man i det minste ha gulvsensor. Jeg anbefaler nå gulvsensor uansett da man aldri vet sikkert hvordan det blir, iallefall ett tomt rør til fremtidig sensor.
at få velger selvregulerende varmekabel tenker jeg er uvitenhet, men for ett baderom er det nok mer utbredt med termostat og gulvføler. Mange ser kun på kostnader og ikke på funksjonalitet, også klager de gjerne senere fordi temperaturene ikke er som ønsket, mange rørlegere og elektrikere tilbyr enkle løsninger fordi de bruker å levere dette. Skal man ha noe bra bør man heller kontakte noen som jobber med programering av smarthus eller noe, for eksempel knx. Men da dukker det vel opp en ny kalkulator som sier at heller ikke dette lønner seg.
Så din oppfordring er å innhente flere tilbud, det er jo veldig bra. Min oppfordring er å se på hva man får i de forskjellige tilbudene. Jeg mener det er feil at man bare skal sammenligne kostnadene med varmekabler vs. vannbåren varme. Det er ikke samme produktet og har ikke de samme egenskapene. Så her henter man inn tilbud på epler og pærer, også får man vurdere selv hva som er best.
Det er ikke noe problem å isolere rørene med billige rørskåler. Selvreguleringen sørger også for at varmetapet bremses når temperaturen rundt er oppnådd. Foreksempel kan rør ligge i isolasjonen og da sier det seg selv at det er begrenset med varmetap. Jeg skal være enig med deg at mange har ett teknisk rom som er alt for varmt. Ofte som en kombinasjon av manglende isolasjon av rør men også av manglende avtrekk. Med balansert ventilasjon får man utnyttet 90% av varmen som ender i teknisk rom i resten av huset. Det er også mange som bruker vaskerom og da er det ikke så farlig om noe varme "lekker".
Ja sirkulasjonspumpen trekker litt strøm, men det er ganske lite i denne sammenhengen.
For det første, hvis man har vbv i ett nytt hus har man gjort ett klokt valg og er forberedt for fremtiden. Man kan når som helst invistere i strømsparende varmepumpe.
I motsetning til deg så mener jeg at kostnader ikke styrer alene. Komfort er vel så viktig. Jeg tror de fleste er enige i at gulvvarme er bedre komfort enn en vifte som spyr ut varme fra ett sted.
Hvis spørsmålet var å installere en luft/vann eller en luft/luft varmepumpe når man allerede har vbv så ville jeg betalt mer for en luft/vann varmepumpe enn en luft/luft. Her er det så mange argumenter å ta av. En luft/luft varmepumpe vil resultere i kalde gulv og soner som er varme og kalde, iallefall om den skulle overta energidekningen som vbv har hatt. En luft/vann varmepumpe vil derimot levere med samme komfort som tidligere, så helt klart en varmepumpe å foretrekke. Men man skal være klar over hvilke cop som er reell med slike varmepumper, det er ingen selvfølge at varmepumpen sparer mer enn 50% midtvinters så man må vurdere klima der man bor i hvert tilfelle, det er helt uavhengig av l/v eller l/l varmepumpe. Bor man i kaldt klima er kanskje bergvarme det mest fornuftige.
Fordelen med vbv gjør seg gjeldene uansett størrelse. Det er mange leilighetsbygg som leveres med vbv for eksempel. De færreste av oss skal bygge leilighetsbygg, men om jeg skulle kjøpt leilighet i ett slikt bygg ville jeg satt pris på vannbåren varme i gulvene, enten leiligheten var 30m2 eller 150m2. I en enebolig som jeg trodde tråden handlet om ville jeg ikke tvilt.
Jeg mener nå at besparelse er vesentlig hvis man skal regne på dette.
I din kalkulasjon kan du også ta med verdi etter ferdigbygget da de aller fleste vil mene det er positivt at boligen har vannbåren varme. Den økte komforten kan du ikke regne på, men den er er vel så viktig. De som regner på dette og tror de får samme produktet med begge løsningene har misforstått.
Promillen du snakker om oppretter gjerne ikke tråder på byggebolig.no
Jeg tror de fleste som kjøper tomt og planlegger husbygging vil gjøre en eller annen egeninnsats. Noen opparbeider hagen selv, noen maler selv, noen legger gulv selv og andre igjen er engasjert i den tekniske verden. Andre jobber kun bak tastaturet.
Det er ingen som velger vbv fordi de tror det sparer strøm. Du forveksler dette med varmepumpe. Det er den røde tråden i alle dine innlegg. Du mener at vbv alltid må regnes sammen med varmepumpe. Som jeg har skrevet mange ganger kan man fint legge opp vbv og få nytte av de positive egenskapene til dette, også får man muligheten til å hive på en varmepumpe hvis man finner det fornuftig.
Jeg kan ikke huske at du har spurt trådstarter om dette, det må jo gjelde deg også?
Hvis du ikke vil gjøre noe selv kan jeg ikke hjelpe deg, da må du innhente tilbud på full pakke