Jeg liker investeringer jeg har litt mer kontroll over.
Jeg liker strømregninger jeg har litt mer kontroll over.
Jeg forstår det godt. Utfordringen med regnestykket er at det demonstrerer at man betaler 1200kr i lån for å spare 1000kr på strømregningen. Man kanskje si at man får kontroll på strømregningen…..
Ønsker man å betale litt ekstra for forutsigbarhet, så tilbys jo fastprisavtaler på strøm. For eksempel.
Ser vedfyring blir er under kritikk her. Det er ikke benyttet som et alternativ i regnestykket. Det er også i en utfordring i nye hus, ettersom avgitt varmeeffekt oftest er større en varmebehovet. Det blir ikke særlig effektivt.
Men i -20 (der COP på varmepumper kanskje ikke er optimal) og med en tilpasset ovn og billig ved, kan det være et greit tilskudd samtidig som det gir kos. Og peis er det eneste som gir backup ved strømstans.
Hva gjelder komfort, er det heldigvis mulig å få det til helt uten å fylle hele huset med vannrør. ☺️ Jeg legger opp til elektrisk gulvvarme, varmepumpe (kjøling og oppvarming) og peis. Romsensorer som måler både tilstedeværelse, CO2, temperatur, VOC, PM2,5, luftfuktighet, åpne vinduer eller dører etc. er koblet til smarthus som styrer luftkvalitet, gulv og romtemperatur. Digitale "gjerder" rundt eiendommen forteller systemet hvem som er hjemme, og når de er hjemme.
Med tilstedeværelse som et parameter, og systemer som reagerer raskt, kan man for eks. kun bruke komfortvarme i gulv ved behov. Åpner man et vindu eller terassedør er "all bets off", da skrus varmen av med øyeblikkelig virkning. Smart varmtvannsbereder kan kanskje ha positiv ROI, time will tell. Og så videre…
Investeringskosten er langt lavere enn VBV, og gjør så mye mer enn å bare tilføre (treg) gulvvarme og fylle opp teknisk rom. Legger opp rør til loftet så solpaneler kan installeres den dagen ROI viser seg å være positiv. Der er prisene, i motsetning til VBV, fallende.
Men i regnestykket er det altså sammenlignet VBV med ren elektrisk oppvarming i gulv. Overstående er nok for spesielt interesserte…enn så lenge. Epler mot epler.
Jeg anbefaler å regne på dette selv, spesielt ettersom bransjen selv nekter å ta i en kalkulator med en ildtang, men også fordi det er mulig å få ROI positivt på et TEK17 hus med "riktig" input. Unormalt høyt forbruk eller DIY installasjon for eksempel er parameter som vil påvirke regnestykket mye.
Problemet ditt HåkonN er at du ikke er i stand til å regne på VBV alene, uten å ta inn varmepumpe i regnestykket. Man vet ikke hvordan prisene blir fremover men jeg tror de aller fleste er enige om at prisene som var vanlig når denne tråden ble startet er historie, derfor ville det vert naturlig å fire litt på argumentene.
En nybygger som legger inn vbv og bruker det med elektrisk oppvarming kan når som helst velge å investere i varmepumpe, eller noe annet som produserer varme. De som legger inn elektrisk er låst til det. Det er noe man bør tenke på når man bygger. Andre momenter er redusert utgifter med varmtvann. Med litt tilbehør kan man varme opp boblebadet ute for en rimeligere penge osv.
Smarthus med avanserte romsensorer er fine greier, man man må jo ha noe å styre om det skal være noe hensikt.
Kor mange er det som kjøper ved for anna enn kos? Ein del med eg vil tru men dei fleste som fyrer litt som er hogger veden sjølv. Eg rydder etter kraftlaget som sager ned rundt linjene; har nå 70 storsekker fint lødd. Corona medførte at me var heime i vekesvis og gutane måtte få litt å gjera på når alt var stengt, så vedhogst i vårmånandene var fin avveksling.
Overraskende mange, det er jo flere som står opp for å lage kaffe på natta for å spare strøm 😁
Enig, vedauk kan godt være en hyggelig fritidssyssel - men at det lønner seg økonomisk fremfor å selge veden og bruke varmepumpe er jeg mer skeptisk til.
Problemet ditt HåkonN er at du ikke er i stand til å regne på VBV alene, uten å ta inn varmepumpe i regnestykket. Man vet ikke hvordan prisene blir fremover men jeg tror de aller fleste er enige om at prisene som var vanlig når denne tråden ble startet er historie, derfor ville det vert naturlig å fire litt på argumentene.
En nybygger som legger inn vbv og bruker det med elektrisk oppvarming kan når som helst velge å investere i varmepumpe, eller noe annet som produserer varme. De som legger inn elektrisk er låst til det. Det er noe man bør tenke på når man bygger. Andre momenter er redusert utgifter med varmtvann. Med litt tilbehør kan man varme opp boblebadet ute for en rimeligere penge osv.
Jeg tror at man vil få igjen noe av investeringen når man selger. Husk at det er psykologi ute og går - den jevne boligkjøper gjør ikke avanserte økonomisle kalkyler. Så i valget mellom et hus som bruker strøm for x og 3x per måned så er de sikkert villige til å legge inn noen hundre tusen ekstra.
Oppvarming av boblebadet med husets varmepumpe er tapsprosjekt i mine øyne. Utstyret er dyrt og virkningsgrad blir lavere enn dedikert bassengpumpe, selv med full egeninnsats så greier jeg ikke få det billigere i verken investering eller drift.
Enig, vedauk kan godt være en hyggelig fritidssyssel - men at det lønner seg økonomisk fremfor å selge veden og bruke varmepumpe er jeg mer skeptisk til.
Skal du skatte og kreve inn mva. er det ikkje mykje igjen om eg sel veden, får vel kr. 500-800 /m3 ferdig lastet på tilhenger, minus mva og skatt er ein nede i kr. 200-300 /m3. Eg rekna ein gang ut at ved måtte koste under kr. 400/m3 for å konkurrere med vp. så den lønner seg vel såvit for meg kontra å selge den.
Problemet ditt HåkonN er at du ikke er i stand til å regne på VBV alene, uten å ta inn varmepumpe i regnestykket.
Med bare en elkolbe er det en kostbar installasjon, ineffektivt og tregt (spesielt i betong). Og det sparer jo ikke en krone, tvert om.
Meningsløst å regne på bare infrastrukturen, det gir bare enda rødere tall. Planlegger man pumpe, så bør man regne hva ROI er før man legger flere hundre tusen i lanken på en rørlegger. Om strømprisen må til et årssnitt (!) på 2 kr/kWh over 20 år (!) for positivt regnskap, så er det vel lurt å ha er forhold til tallene fremfor å stikke hodet i sanden - syntes du ikke?
En nybygger som legger inn vbv og bruker det med elektrisk oppvarming kan når som helst velge å investere i varmepumpe, eller noe annet som produserer varme. De som legger inn elektrisk er låst til det. Det er noe man bør tenke på når man bygger.
Nei, man trenger ikke fylle opp et nytt hus med kostbare vannrør, sirkulasjonspumper og elkobler for å få en varmepumpe eller andre energisparende løsninger. Man låser seg derimot til et høyere lån med variabel rente, normalt i 25-30 år.
Blir strømprisene så høye over tid som du, av ukjent begrunnelse, virker å være sikker på, så vil jo også solcelle-paneler (som raser i pris) og batterier (som også raser i pris) bli attraktivt. L/L pumper går på samlebånd ut av butikkene allerede. Solceller forsyner, i motsetning til VBV (som virker å bare øke i pris), også komfyren, badstuen og elbilen. Og la oss ikke glemme, VBV kan da også ettermonteres om det skulle snu.
Trenden går derimot feil vei...og VBV på nye hus er et stadig mindre marked.
Man vet ikke hvordan prisene blir fremover men jeg tror de aller fleste er enige om at prisene som var vanlig når denne tråden ble startet er historie, derfor ville det vert naturlig å fire litt på argumentene.
Når det gjelder å investere store summer i forsøk på å spå strømmarkedet (som gjerne gjøres med større selvsikkerhet enn treffsikkerhet), så gidder jeg ikke repetere meg selv. Det blir bomskudd å koble inn disse argumentene samme uken når strømprisene er høye for å forsvare en 20-40 år lang investering. Folk har bundet strømprisen til 70-80 øre i vinter. Kan du tenke deg hvordan kraftselskapene kan tilby slike avtaler?
Denne påstanden om at strømmen bare ville bli dyrere hørte jeg for øvrig også i 2020. Og hva ble fasiten?
"Den gjennomsnittlige strømprisen for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 20,7 øre/kWh i 2020. Det er hele 57 prosent lavere enn året før og det laveste som er registrert siden 2002." - SSB
Årsaken var at 2020 var det varmeste året noen gang målt, samt mye nedbør. Og hva forteller et samlet vitenskapelig miljø om fremtidig vær? Trommevirvel......varmere og mer nedbør.
Og hva annet er det som skjer når været blir varmere, foruten lavere strømpriser? Boligen får et mindre behov for oppvarming, som også betyr lavere forbruk.
Snittet de siste 10 årene har vært 27,8 øre. Snittet i Q3 2021 var svært høyt, hele 53,5 øre. Og hva skyldtes det? "uvanlig lite nedbør og vind" i kombinasjon med en kald vinter.
Men du er likevel sikker på at historiske priser ikke skjer igjen. La oss bokmerke denne uttalelsen. 😉
Har forsøkt med strømpriser på over 1 kr (inkl. avgifter og nettleie), uten å gå break even. Og man skal jo helst gå bra i pluss for at dette skal bli noe mer enn en hobby med rør.
Folk fulgte slike råd for 10-15 år siden også. Et aksjefond hadde gjort 350' til en 7 sifrert sum i samme periode. Trekk gjerne fra en L/V pumpe til 20' ferdig installert, så hadde man likevel spart mye penger på strømmen også.
Og med stadig mer isolerte og smartere hus, og dyrere VBV/pumpe, så må strømprisen bli proporsjonalt mye høyere for at dette skal regnes hjem.
Smarthus med avanserte romsensorer er fine greier, man man må jo ha noe å styre om det skal være noe hensikt.
Styring av smarthus kan løses til noen hundrelapper. Varme alene er lett å styre.
Og helt til slutt, hva skal egentlig til for at du syntes en VBV-investering er en dårlig idé? Hvis VBV med pumpe hadde kostet 1 million, hadde du fortsatt syntes det var en økonomisk "home run" så lenge strømregning var lavere? 2 millioner?
Hvor setter du grensen? Og hvordan kommer du frem til den grensen?
Tror jeg har spurt deg om det før...
Siste redigering: Thursday, December 16, 2021 4:22:32 PM av HåkonN
Jeg lurer på hvor tallene kommer fra. Hvilket oppsett er det som koster 400.000 mer enn alternativet? Altså har du seriøst funnet et tilbud til nytt hus hvor vannbåren varme med varmepumpe koster 400k mer enn folie og vvb? Hvis det er forutsetningen så skjønner jeg godt motstanden mot vbv i nytt hus (i eldre hus kan man muligens forsvare en slik investering).
COWI regnet på dette i 2012. Svært dårlig lønnsomhet, reguleringstreghet og manglende kompetanse (tiltaksklasse 1) i bransjen ble trukket frem som argumenter mot VBV i nye eneboliger.
Det påpekes at rørleggerne får høyere lønnsomhet om de fyller husene med rør. Kanskje kunne man friste med en kostbar pumpe som et "tillegg"? Serviceavtaler er også en fristende inntektskilde. Joda...
Samtidig konkluderer man med "Med vannbåren varme vil du aldri være avhengig av strøm eller noe annet". Deretter snakkes det varmt om både sirkulasjonspumper, elkassetter og varmepumper...som alle er avhengig av strøm. Så lurer man på om man burde være litt flinkere til å ikke forvirre kundene så mye....være en bedre rådgiver. Akkurat.
Et pip om lønnsomhet, for et produkt som eneste funksjon her i livet er.....lønnsomhet, nevnes ikke.
Og jeg lurer på hvor"400k mer enn folie og vvb" kommer fra?
Ville du ikke svare? Spørsmålet er vel om man kan forsvare merutgiften med varmepumpe og vbv, ikke om man skal ha varme i huset i det hele tatt? Hvis man sammenligner vbv med å ikke ha varme i huset skjønner jeg også godt at du syns det er en dårlig investering.
Jeg forstår det godt. Utfordringen med regnestykket er at det demonstrerer at man betaler 1200kr i lån for å spare 1000kr på strømregningen. Man kanskje si at man får kontroll på strømregningen…..
Ønsker man å betale litt ekstra for forutsigbarhet, så tilbys jo fastprisavtaler på strøm. For eksempel.
Ser vedfyring blir er under kritikk her. Det er ikke benyttet som et alternativ i regnestykket. Det er også i en utfordring i nye hus, ettersom avgitt varmeeffekt oftest er større en varmebehovet. Det blir ikke særlig effektivt.
Men i -20 (der COP på varmepumper kanskje ikke er optimal) og med en tilpasset ovn og billig ved, kan det være et greit tilskudd samtidig som det gir kos. Og peis er det eneste som gir backup ved strømstans.
Hva gjelder komfort, er det heldigvis mulig å få det til helt uten å fylle hele huset med vannrør. ☺️ Jeg legger opp til elektrisk gulvvarme, varmepumpe (kjøling og oppvarming) og peis. Romsensorer som måler både tilstedeværelse, CO2, temperatur, VOC, PM2,5, luftfuktighet, åpne vinduer eller dører etc. er koblet til smarthus som styrer luftkvalitet, gulv og romtemperatur. Digitale "gjerder" rundt eiendommen forteller systemet hvem som er hjemme, og når de er hjemme.
Med tilstedeværelse som et parameter, og systemer som reagerer raskt, kan man for eks. kun bruke komfortvarme i gulv ved behov. Åpner man et vindu eller terassedør er "all bets off", da skrus varmen av med øyeblikkelig virkning. Smart varmtvannsbereder kan kanskje ha positiv ROI, time will tell. Og så videre…
Investeringskosten er langt lavere enn VBV, og gjør så mye mer enn å bare tilføre (treg) gulvvarme og fylle opp teknisk rom. Legger opp rør til loftet så solpaneler kan installeres den dagen ROI viser seg å være positiv. Der er prisene, i motsetning til VBV, fallende.
Men i regnestykket er det altså sammenlignet VBV med ren elektrisk oppvarming i gulv. Overstående er nok for spesielt interesserte…enn så lenge. Epler mot epler.
Jeg anbefaler å regne på dette selv, spesielt ettersom bransjen selv nekter å ta i en kalkulator med en ildtang, men også fordi det er mulig å få ROI positivt på et TEK17 hus med "riktig" input. Unormalt høyt forbruk eller DIY installasjon for eksempel er parameter som vil påvirke regnestykket mye.
Man vet ikke hvordan prisene blir fremover men jeg tror de aller fleste er enige om at prisene som var vanlig når denne tråden ble startet er historie, derfor ville det vert naturlig å fire litt på argumentene.
En nybygger som legger inn vbv og bruker det med elektrisk oppvarming kan når som helst velge å investere i varmepumpe, eller noe annet som produserer varme. De som legger inn elektrisk er låst til det. Det er noe man bør tenke på når man bygger. Andre momenter er redusert utgifter med varmtvann. Med litt tilbehør kan man varme opp boblebadet ute for en rimeligere penge osv.
Smarthus med avanserte romsensorer er fine greier, man man må jo ha noe å styre om det skal være noe hensikt.
Overraskende mange, det er jo flere som står opp for å lage kaffe på natta for å spare strøm 😁
Enig, vedauk kan godt være en hyggelig fritidssyssel - men at det lønner seg økonomisk fremfor å selge veden og bruke varmepumpe er jeg mer skeptisk til.
Jeg tror at man vil få igjen noe av investeringen når man selger. Husk at det er psykologi ute og går - den jevne boligkjøper gjør ikke avanserte økonomisle kalkyler. Så i valget mellom et hus som bruker strøm for x og 3x per måned så er de sikkert villige til å legge inn noen hundre tusen ekstra.
Oppvarming av boblebadet med husets varmepumpe er tapsprosjekt i mine øyne. Utstyret er dyrt og virkningsgrad blir lavere enn dedikert bassengpumpe, selv med full egeninnsats så greier jeg ikke få det billigere i verken investering eller drift.
Skal du skatte og kreve inn mva. er det ikkje mykje igjen om eg sel veden, får vel kr. 500-800 /m3 ferdig lastet på tilhenger, minus mva og skatt er ein nede i kr. 200-300 /m3.
Eg rekna ein gang ut at ved måtte koste under kr. 400/m3 for å konkurrere med vp. så den lønner seg vel såvit for meg kontra å selge den.
Med bare en elkolbe er det en kostbar installasjon, ineffektivt og tregt (spesielt i betong). Og det sparer jo ikke en krone, tvert om.
Meningsløst å regne på bare infrastrukturen, det gir bare enda rødere tall. Planlegger man pumpe, så bør man regne hva ROI er før man legger flere hundre tusen i lanken på en rørlegger. Om strømprisen må til et årssnitt (!) på 2 kr/kWh over 20 år (!) for positivt regnskap, så er det vel lurt å ha er forhold til tallene fremfor å stikke hodet i sanden - syntes du ikke?
Nei, man trenger ikke fylle opp et nytt hus med kostbare vannrør, sirkulasjonspumper og elkobler for å få en varmepumpe eller andre energisparende løsninger. Man låser seg derimot til et høyere lån med variabel rente, normalt i 25-30 år.
Blir strømprisene så høye over tid som du, av ukjent begrunnelse, virker å være sikker på, så vil jo også solcelle-paneler (som raser i pris) og batterier (som også raser i pris) bli attraktivt. L/L pumper går på samlebånd ut av butikkene allerede. Solceller forsyner, i motsetning til VBV (som virker å bare øke i pris), også komfyren, badstuen og elbilen. Og la oss ikke glemme, VBV kan da også ettermonteres om det skulle snu.
Trenden går derimot feil vei...og VBV på nye hus er et stadig mindre marked.
Når det gjelder å investere store summer i forsøk på å spå strømmarkedet (som gjerne gjøres med større selvsikkerhet enn treffsikkerhet), så gidder jeg ikke repetere meg selv. Det blir bomskudd å koble inn disse argumentene samme uken når strømprisene er høye for å forsvare en 20-40
år lang investering. Folk har bundet strømprisen til 70-80 øre i vinter. Kan du tenke deg hvordan kraftselskapene kan tilby slike avtaler?
Denne påstanden om at strømmen bare ville bli dyrere hørte jeg for øvrig også i 2020. Og hva ble fasiten?
"Den gjennomsnittlige strømprisen for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 20,7 øre/kWh i 2020. Det er hele 57 prosent lavere enn året før og det laveste som er registrert siden 2002." - SSB
Årsaken var at 2020 var det varmeste året noen gang målt, samt mye nedbør. Og hva forteller et samlet vitenskapelig miljø om fremtidig vær? Trommevirvel......varmere og mer nedbør.
Og hva annet er det som skjer når været blir varmere, foruten lavere strømpriser? Boligen får et mindre behov for oppvarming, som også betyr lavere forbruk.
Snittet de siste 10 årene har vært 27,8 øre. Snittet i Q3 2021 var svært høyt, hele 53,5 øre. Og hva skyldtes det? "uvanlig lite nedbør og vind" i kombinasjon med en kald vinter.
Men du er likevel sikker på at historiske priser ikke skjer igjen. La oss bokmerke denne uttalelsen. 😉
Har forsøkt med strømpriser på over 1 kr (inkl. avgifter og nettleie), uten å gå break even. Og man skal jo helst gå bra i pluss for at dette skal bli noe mer enn en hobby med rør.
Folk fulgte slike råd for 10-15 år siden også. Et aksjefond hadde gjort 350' til en 7 sifrert sum i samme periode. Trekk gjerne fra en L/V pumpe til 20' ferdig installert, så hadde man likevel spart mye penger på strømmen også.
Og med stadig mer isolerte og smartere hus, og dyrere VBV/pumpe, så må strømprisen bli proporsjonalt mye høyere for at dette skal regnes hjem.
Varmtvannsbesparelse er med i alle regnestykkene. Selvsagt.
Nevnte jeg også at jeg tar med hele 20 års levetid på pumpen. Man leser jo om folk som bytter ut etter 12 år her inne.
Boblebadet har jeg ikke lest eller hørt om noen som drar nytte av. Naboens boblebad koster 250,- i mnd å drive.
Har du regnet på ROI, eller det mer broscience? Og hva legger du i "osv."
Styring av smarthus kan løses til noen hundrelapper. Varme alene er lett å styre.
Og helt til slutt, hva skal egentlig til for at du syntes en VBV-investering er en dårlig idé? Hvis VBV med pumpe hadde kostet 1 million, hadde du fortsatt syntes det var en økonomisk "home run" så lenge strømregning var lavere? 2 millioner?
Hvor setter du grensen? Og hvordan kommer du frem til den grensen?
Tror jeg har spurt deg om det før...
https://www.enova.no/download/?objectPath=upload_images/CD4265A6CEC0499DA8FB4BEAE02C8232.pdf
Her er en artikkel der VVS bransjen klør seg i hodet fordi de ikke selger nok VBV.
Hvorfor selges det så lite vannbåren gulvvarme? (nemitek.no)
Det påpekes at rørleggerne får høyere lønnsomhet om de fyller husene med rør. Kanskje kunne man friste med en kostbar pumpe som et "tillegg"? Serviceavtaler er også en fristende inntektskilde. Joda...
Samtidig konkluderer man med "Med vannbåren varme vil du aldri være avhengig av strøm eller noe annet". Deretter snakkes det varmt om både sirkulasjonspumper, elkassetter og varmepumper...som alle er avhengig av strøm. Så lurer man på om man burde være litt flinkere til å ikke forvirre kundene så mye....være en bedre rådgiver. Akkurat.
Et pip om lønnsomhet, for et produkt som eneste funksjon her i livet er.....lønnsomhet, nevnes ikke.
Kanskje COWI var inne på noe...
Ville du ikke svare?
Spørsmålet er vel om man kan forsvare merutgiften med varmepumpe og vbv, ikke om man skal ha varme i huset i det hele tatt? Hvis man sammenligner vbv med å ikke ha varme i huset skjønner jeg også godt at du syns det er en dårlig investering.