Betviler ikke tallene. Men at mer enn halvdelen av huseierne ikke vurderer energistandarden som "god" er nok delvis fordi det de siste par tiårene har blitt mast så mye om det at det er et sterkt presss på oss for å føle dårlig samvittighet overfor miljøet, Enova, håndverkerne og lommeboka om man ikke har planer om å bedre energistandarden på huset sitt (eller allerede bor i et plusshus).

Av de 53% som mener energistandarden ikke er "god" for deres bolig vil nok en betydelig prosent si "men jeg er i og for seg fornøyd slik det er". Strøm er billig for tiden. Mange regner på kost/nytte, og vet at mange tiltak betaler seg ikke, økonomisk sett, på flere tiår. Mange vil ikke ta ståket ved å gjøre hjemmet sitt til en byggeplass, kanskje i flere måneder. At isoleringen i ytterveggene ikke er på topp kompenseres ved å installere en LL-VP - billig, relativt enkel installasjon, og gir god miljøsamvittighet.

En del tiltak er ekstrem-mote for tiden. Jeg snakket med flere entreprenører som har sett nærmest sjokkert på meg: Vil du virkelig ikke legge opp til balansert ventilasjon når du først gjør noe med huset ditt? Nei, jeg vil faktisk ikke det. Jeg vil åpne vinduet og kjenne vårlufta strømme inn (når det er vår...). Jeg vil ha dører og vinduer på vid vegg sommerstid. Tro det eller ikke: Iblant åpner jeg verandadøra midt på strengeste vinteren bare for å kjenne frosten rett inn på huden. Jeg vil ikke legge opp til motorer og viftestøy og 'vind' fra analegget og stadig vedlikehold og slitajeproblemer; jeg vil ikke bo i en hermetisk lukkket plastboble. Selv ikke om det er mulig å åpne vinduene (det er liksom ikke "lov" å gjøre det hvis man har balansert ventilasjon).

Jeg har regnet på gevinsten ved energigjenvinning fra gråvann, og avvist det. Jeg har avvist super-energi-glass i vinduene. Jeg har avvist ekstraisolering i taket (over kaldt loft!). Jeg har avvist å pigge opp hele kjelleren for å få mer isolasjon i golvene. Det er ikke alle energitiltak som passer meg og mine preferanser.

Jeg har bodd i samme hus i over 30 år. Da jeg kjøpte det, tenkte jeg på det som 'godt isolert' (da det ble bygget, var det svært med høy energistandard). Det har ikke egentlig blitt dårligere over de 30 årene, og jeg kunne være like godt fornøyd i dag som den gang, hvis det ikke var for det kontinuerlige presset om bedre energistandard. Så jeg har store planer om å gjøre noe. Men her som på mange felter gjelder "Law of diminishing returns": Jeg gjennomfører noen store tiltak som blir klart synlige på energiregnskapet, men føler meg fri til å ignorere alt jeg ikke har lyst på. Som f.eks. balansert ventilasjon.

Pr. idag havner jeg klart blant de 53%, men har ingen intensjon om å prøve å vinne gullmedalje i energivennlighet, ikke engang nivå nullhus. La oss være litt nøkterne! Huset mitt er bra det; jeg vil ikke omforme det til et energi-laboratorium.

Å forventa at ein stor andel eldre boligar skal ha same energistandard, er vel optimistisk.

Det er dyrt, tungvint og vanskeleg å få til.

Å putta litt meir isolasjon i veggane når kledning eller innerveggar skal av eller skifta til betre isolerte vindu når dei likavel skal skiftast, er relativt greit å få til. Men dette vil likavel ikkje få eit gamalt hus opp til dagens standard.

Så lenge det er teknologisk utvikling og framgang på boligfronten, så vil ein stor andel ligga under dagens standard.
Oppgraderer eg boligen til tek10 standard på alle områder, vil den likavel vera under dagens standard igjen om nokre år.

Sånn fungerer det med bilar og anna transport, elektriske artiklar, osv osv.

Nettopp. "Law of diminishing returns". Ta det grøvste - finpolering er kostbart, og svarer seg ikke.

Ikke bli forblindet av mote og ekstremkrav. Ligger du to skritt bak og ser etter hva som har stor effekt, får du med deg det aller meste til en relativt akseptabel kostnad. Har du skiftet vinduer og bedret isolasjonen, og fått ut 80% av besparingen fram til "perfekt" nåtids-standard, da synes jeg du har lov til å være fornøyd en god stund framover. Selv om du i cocktail-parties møter på folk som skryter av at 'vårt hus bruker bare 4000 kWt strøm i året': Hvis du kan si at 'Mitt hus har redusert strømforbruket til tredelen etter at vi etterisolerte og satte inn nye vinduer", er det kjempeflott, selv om det du snakker om reduksjon fra 30.000 til 10.000 kWt/år - langt unna super-huset!

En annen høyst personlig mistanke: Jeg mistenker at mange av de mer ekstreme super-sparerne tar det som en sport å ofre komfort. Vi har noen slike på jobben, som nærmeste er stolte av hvordan de klarer å fryse seg gjennom vinteren, for å få lav strømregning, som de kan flotte seg med. Eller det slår deg at hver gang du kommer på besøk på vinteren er det et stort bål på peisen, og det hører du aldri om i energi-regnskapet deres...

For en del mennesker har det å være "energimessig vellykket" blitt like viktig som å gi et Facebook-image av et vellykket og perfekt liv, og sannhetsgehalten kan ligge på omtrent samme nivå. Det er ikke så glansbilde som du tror. Gjør du unna det grøvste, kommer du svært nær opp til det som er det reelle nivået til super-energi-sparerne.

Siden hus lever over 100 år, kanskje flere hundre, så er det ikke akkurat overraskende at "bare" 12 % av våre boliger er fra dette århundre, de siste 16 år. Det bør dermed være et stort potensiale å oppgradere, særlig etterisolere gamle hus. Allikevel ser man ofte folk sette på ny vindsperre og ny kledning uten å etterisolere. Mange er forbløffende opptatt av fine overflater mens de sparer på tekniske oppgraderinger...

Men som eier av et hus fra 1948, påbygd i 1970, og etterisolert i 2000 med innblåsing i delen fra 1948, vinduer er også byttet 2000, loft isolert i 2011, er jeg sterkt i tvil om jeg trenger å gjøre mer. Energiforbruket er allerede på en tredel av hva diverse energikalkulatorer sier at den bør være for vårt hus, eller halvparten av hva den bør være når jeg korrigerer for oppgraderte vegger og vinduer. Og vi ble kvitt istappene som hang langs takrennene da vi kjøpte huset i 2010.

Jeg forsøkte nylig å energimerke huset, detaljert og samvittighetsfullt, og fikk elendig karakter på begge leiligheter, G. Og erfarte at uansett hva jeg løy på meg av isolasjonstykkelser, så fikk jeg fortsatt G. Om jeg derimot påstod at jeg hadde balansert ventilasjon i stedet for passiv ventilasjon med veggventiler, da spratt jeg opp til E.

Dette er ganske demotiverende: Selv om jeg er fornøyd med strømregningen, er det et slag i trynet å få samme karakter som om huset fortsatt hadde hatt tomme vegger og koblede vinduer fra 1948, uisolert loft og svære istapper i fra takrennene om vinteren.

At man får ingen uttelling for etterisolering er ikke troverdig, samtidig som noen kan bruke det som et argument for å ikke etterisolere. Og det sammen med at mekanisk ventilasjon med varmeveksler gir bedre karakter, vil lett få konspirasjonsteoretikere til å tenke at ventilasjonsprodusentene har gitt mer penger til Enova enn isolasjonsprodusentene har gjort…

Ellers er Komlos betraktninger interessante: Vi må godta at de fleste hus, som nevnt med levetid på 100 år+, har dårligere standard enn nybygde. Noe annet er like tåpelig som å kreve at alle skal løpe på idealtid, og ingen skal være dårligere enn gjennomsnittet. Og mens bilselgere og husbyggefirmaer argumenterer for at nye biler og hus er mer miljøvennlige enn gamle, må man også ta med i regnestykket at det også forbrukes energi belastes miljø ved bygging, riving og avfallshåndtering.

Mange gode betraktninger her. Som energirådgiver så må jeg si at vi treffer på mange av de problemstillingene som blir tatt opp. Enova gir kun støtte til det de kaller for "omfattende rehabilitering" når det er snakk om bygningskroppen, med andre ord så må man opp på TEK10 nivå for å utløse støtte(det laveste støttenivået, 100.000kr), merk at det også er et krav til prosentmessig reduksjon av estimert energibruk(varmetapstall) ut fra "dagens bolig" for å utløse støtten. Veldig mange faller utenfor denne støtteordningen fordi det ofte ikke er praktisk å gjennomføre hele oppgraderingen samtidig(eksempelvis så bor man i boligen og omfanget av prosjektet ikke er forenlig med å ta hele oppgraderingen mens man bor der) eller så er det økonomiske årsaker til at man ikke greier å gjennomføre alt på en gang. I noen tilfeller vil det også være noen som har gjort endel men ønsker å gjøre mer, disse vil da potensielt falle utenfor fordi de ikke oppfyller kravet til prosentmessig reduksjon av varmetapstallet.

Støtteordningene er der fordi man ønsker å redusere CO2-utslippene. Spørsmålet er, hva er beste måten å gjøre dette på. Ja, man kan selvfølgelig øke bevilgningene til støtteordningen og gi "alle" støtte til å bygge passivhus(uten at alle nødvendigvis hadde blitt så mye gladere av det;-) ), men hvis man heller prøver å ta for seg hvordan pengene som bevilges i dag best kan anvendes for å utløse størst reduksjon av CO2-utslipp så er jeg ikke så sikker på at dagens støtteordning er svaret på den utfordringen. I denne sammenheng så vil jeg nevne at det i 2015 var ca. 250 som søkte om støtte til "omfattende oppgradering" hos Enova, hvor 24 av disse innfridde kravene for å utløse støtte. Med andre ord så har man nådd ut til 24 av drøyt 2,2 millioner boliger i Norge! Dette er ikke en ordning som når ut til folk flest. Nå har riktignok Enova lagt til et nytt støttenivå(TEK10 nivå) som er mer oppnåelig enn tidligere så det blir spennende å se hvor mange som har benyttet seg av ordningen i 2016

Min mening er at man må ha støtteordninger som når ut til langt fler enn det gjør i dag hvis man skal ha noen som helst mulighet til å nå de mildt sagt ambisiøse klimamålene. Det vil være krevende å gjennomføre det på en måte som i største mulig grad eliminerer muligheten for å jukse til seg støtte, men jeg mener at det burde gis støtte til delvis oppgradering, også de mindre ambisiøse, hvis målet er størst mulig reduksjon av CO2-utslipp. Her vil sikkert noen hevde at det er dumt fordi man får det man kaller for "Energy lock in", med andre ord så vil de som gjør litt(eksempelvis etterisolerer 5cm) ikke gjøre noe med det på lang tid etter at den jobben er gjort fordi det fungerer. Det mange ting som fører til "Energy lock in", f.eks varmepumper har en indirekte effekt på dette området, men det burde ikke gjøre det til et problem. Det er bare en case med andre forutsetninger. Hvis alle de som etterisolerer èn eller to vegger av gangen kunne fått støtte til å gjøre litt mer når de først gjør det så ville man redusert "Energy lock in" effekten og nådd ut til langt flere. Så lenge man har et edruelig minstekrav til total isolasjonstykkelse så spiller det ikke så stor rolle om du legger på 5cm eller 15cm ekstra, man gjør mer enn man opprinnelig hadde tenkt fordi støtten kanskje dekker store deler av merkostanden når jobben allikevel skal gjøres.

Som KjellTS var inne på her så er også utslipp knyttet til tilvirkning, transport, oppføring og avfallshåndtering ved rivning faktorer som spiller inn men sjelden tas med i betraktningene. I et eksempel hvor man etterisolerer en vegg så vil man alltid spare mindre på de neste 5 cm du etterisolerer, med andre ord så sparer du veldig lite på å gå fra 30cm isolasjon i veggen til å ha 35cm isolasjon i veggen og da blir tilvirkning. transport etc. stadig viktigere faktorer hvis målet er å redusere CO2-utslipp, og ikke minst så vil det bli vanskeligere å oppnå lønnsomhet.

Noe som ikke har vært nevnt så mye her heller er adferd. Jeg snakker ikke da om de som fryser for å skryte av lavt forbruk, men mer på dette som går på bevisstgjøring. Hvor vidt man ønsker å gjøre sport ut av å fryse får være opp til en hver men omfattende forskingsprosjekter har vist at energibruken kan reduseres med 10 % gjennom bevisstgjøring. Sett i lys av at Enova ønsker å spare 10 TWh(for alle bygg) og boligmassen utgjør 45 TWh av energibruken så vil bevisstgjøring nesten kunne dekke 50 % av dette målet, noe å tenke på det også

Mvh

Folke
Energiportalen

Det er riktig at målet med støtteordningen «Oppgradering av bygningskroppen er å redusere klimagassutslipp, men det er ikke bare dette som er målet med denne ordningen.

Hentet fra «Programkriterier oppgradering av bygningskroppen

Tilskuddsordningen skal bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet gjennom energieffektivisering og omlegging til fornybare og fleksible varmeløsninger i norske boliger. Tilskudd til oppgradering av boligens varmeisolering skal ved å få frem forbildeprosjekter bidra til å utvikle både kjøper- og leverandørsiden av markedet for helhetlige boligoppgraderinger.

Man ønsker å støtte forbildeprosjektene, de som ønsker å strekker seg litt lengre og der fokuset på redusert energibruk og godt inneklima er sentralt. Dette er prosjekter som kan bli veldig kostbare og et økonomisk tilskudd fra Enova vil bidra til at lønnsomheten blir bedre.

Som Energiportalen er inne på så er bevisstgjøring viktig, og en del av målet til Enova er å bevisstgjøre både kjøpere og leverandører i markedet for helhetlig boligoppgradering. En helhetlig oppgradering vil være en sammensetning av lønnsomme tiltak og mindre lønnsomme tiltak. De minst lønnsomme tiltakene vil ofte være de som er mest kostbare å gjennomføre. Vi kjenner alle til historier om de som skiftet vinduer eller etterisolerte litt og sparte masse penger på det. En helhetlig oppgradering vil typisk innebære at en har tatt hele husets energibehov fatt med etterisolering av tak, vegger, kjellervegger, byttet vinduer, lagt om til vannbåren varme og balansert ventilasjon.

Jeg er helt enig med dere i at den største besparelsen henter man inn på å bytte gamle vinduer og etterisolere litt. Når det eksempelvis planlegges skifte av vinduer åpner det seg en unik mulighet for å samtidig oppgradere isolering og tetthet. Enova ønsker gjennom tilskuddsordningen å motivere til at slike muligheter tas i bruk.

Enova finansieres kun gjennom tildelte midler fra Energifondet.

Anonym Tuesday, October 11, 2016

Det er riktig at målet med støtteordningen «Oppgradering av bygningskroppen er å redusere klimagassutslipp, men det er ikke bare dette som er målet med denne ordningen.

Hentet fra «Programkriterier oppgradering av bygningskroppen

Tilskuddsordningen skal bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet gjennom energieffektivisering og omlegging til fornybare og fleksible varmeløsninger i norske boliger. Tilskudd til oppgradering av boligens varmeisolering skal ved å få frem forbildeprosjekter bidra til å utvikle både kjøper- og leverandørsiden av markedet for helhetlige boligoppgraderinger.

Man ønsker å støtte forbildeprosjektene, de som ønsker å strekker seg litt lengre og der fokuset på redusert energibruk og godt inneklima er sentralt. Dette er prosjekter som kan bli veldig kostbare og et økonomisk tilskudd fra Enova vil bidra til at lønnsomheten blir bedre.

Som Energiportalen er inne på så er bevisstgjøring viktig, og en del av målet til Enova er å bevisstgjøre både kjøpere og leverandører i markedet for helhetlig boligoppgradering. En helhetlig oppgradering vil være en sammensetning av lønnsomme tiltak og mindre lønnsomme tiltak. De minst lønnsomme tiltakene vil ofte være de som er mest kostbare å gjennomføre. Vi kjenner alle til historier om de som skiftet vinduer eller etterisolerte litt og sparte masse penger på det. En helhetlig oppgradering vil typisk innebære at en har tatt hele husets energibehov fatt med etterisolering av tak, vegger, kjellervegger, byttet vinduer, lagt om til vannbåren varme og balansert ventilasjon.

Jeg er helt enig med dere i at den største besparelsen henter man inn på å bytte gamle vinduer og etterisolere litt. Når det eksempelvis planlegges skifte av vinduer åpner det seg en unik mulighet for å samtidig oppgradere isolering og tetthet. Enova ønsker gjennom tilskuddsordningen å motivere til at slike muligheter tas i bruk.

Enova finansieres kun gjennom tildelte midler fra Energifondet.

I det du referer til fra "Programkriterier oppgradering av bygningskroppen", Tilskuddsordningen skal bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet gjennom energieffektivisering og omlegging til fornybare og fleksible varmeløsninger i norske boliger. så refereres det hovedsakelig til oppvarmingsløsninger og på det området så syns jeg Enova gjør en relativt godt jobb. Jeg sikter mer til det som står i setning nummer to Tilskudd til oppgradering av boligens varmeisolering skal ved å få frem forbildeprosjekter bidra til å utvikle både kjøper- og leverandørsiden av markedet for helhetlige boligoppgraderinger. Når går dette fra å være forbildeprosjekter til å bare være prosjekter? Min mening er at en oppgradering til TEK10 ikke er et forbildeprosjekt, med mindre man betrakter forbilder ut fra evnen til å åpne lommeboka i størst mulig grad:-) Det er ikke noe ved gjennomføringen av et slikt prosjekt som er banebrytende, det gjøres hver dag bare i mindre omfang. For mannen i gata er det et kostnadsspørsmål i stor grad. Med de tallfestede forventningene Enova har på seg nå så vil ikke forbildeprosjekter ro forventningene i land. De vil knapt synes i regnskapet. Hvordan tenker Enova at de skal innfri disse forventningene, er dette strategien?

Mvh

Folke
Energiportalen