Ingen hus er tette, vedovner, ventilatorer, åpne vindu, lekkasjer, i tillegg er det mange ventilasjonsanlegg som settes opp med overtrykk eller undertrykk. I tillegg til alt dette har det vore litt fusking på luftmenger for å få opp varmegjenvinningsgraden (meir ut enn inn gir for høg gjenvinningsprosent).
Ingen hus er tette, vedovner, ventilatorer, åpne vindu, lekkasjer, i tillegg er det mange ventilasjonsanlegg som settes opp med overtrykk eller undertrykk. I tillegg til alt dette har det vore litt fusking på luftmenger for å få opp varmegjenvinningsgraden (meir ut enn inn gir for høg gjenvinningsprosent).
Den fuskinga funker i så fall fordi man måler varmegjenvinningsgrad feil/for enkelt. Er det gjengs praksis i bransjen å regne gjenvinningsgrad bare fra temperaturer?
Han skriver videre at selv om jeg hadde tatt med RH i beregningen ville svaret blitt usikkert fordi det er bare en måling per punkt og at en del av kondensatet fordamper i vekslerens tilluftdel og dermed føres tilbake i boligen.
Formelen over tar ikke høyde for at avkastlufta har ulik RH, når avkastet er mer fuktig enn utelufta, er energigjenvinning lavere enn formelen over angir, og omvendt ved motsatt forhold.
Tilført fuktighet i eit hus reknes av Sintef til 3,3-3,9 g/m3/døgn, ein 5-10kg diff. i døgnet vil det være på fuktighet ut kontra inn. Dette vil gi ein liten økt varmegjeninvinngsgrad da dette vatnet er blitt varma opp av andre kilder en varmegjenvinner. Dette kontra luft vekt på 1,3 kg/m³ som skiftes 0,5 ganger pr. time. 12 ganger utskifting gir at varmekapasiteten til lufta er ca. 100 ganger varmekapasiteten til endringa i fuktighet (tilført fuktighet inne). Mao. kan ein gestimere (grovestimere) rundt 1% endring i varmegjevinning pga. tilført fuktighet inn.
Den fuskinga funker i så fall fordi man måler varmegjenvinningsgrad feil/for enkelt. Er det gjengs praksis i bransjen å regne gjenvinningsgrad bare fra temperaturer?
"Vi bruker følgende formel for å beregne aggregatets temperaturvirkningsgrad (ikke entalpivirkningsgrad): ɳ = (t2-t3)/(t1-t3), der:
t1 = Avtrekkstemperatur (fra våtrom)
t2 = Tillufttemperatur (til oppholdsrom)
t3 = Utelufttemperatur"
Sitat slutt.
Han skriver videre at selv om jeg hadde tatt med RH i beregningen ville svaret blitt usikkert fordi det er bare en måling per punkt og at en del av kondensatet fordamper i vekslerens tilluftdel og dermed føres tilbake i boligen.
Tilført fuktighet i eit hus reknes av Sintef til 3,3-3,9 g/m3/døgn, ein 5-10kg diff. i døgnet vil det være på fuktighet ut kontra inn. Dette vil gi ein liten økt varmegjeninvinngsgrad da dette vatnet er blitt varma opp av andre kilder en varmegjenvinner.
Dette kontra luft vekt på 1,3 kg/m³ som skiftes 0,5 ganger pr. time.
12 ganger utskifting gir at varmekapasiteten til lufta er ca. 100 ganger varmekapasiteten til endringa i fuktighet (tilført fuktighet inne).
Mao. kan ein gestimere (grovestimere) rundt 1% endring i varmegjevinning pga. tilført fuktighet inn.