Ifølge denne linken trenger du 0,35 W for å varme opp 1 kubikk luft med en grad.

250 kubikk i timen er 6000 kubikk i døgnet og 2190000 kubikk i året
All denne lufta skal varmes opp 17 grader.
hver av disse gradene trenger 0,35 W

250*24*365*17*0,35=13030500 => 13.000 kwh sånn cirka :)

takk for svaret

Men man varmer normalt sett ikke ventilasjonsluften til 20 grader, og mange har ikke 20grader i alle rom i boligen, så utregningen blir en del høyere enn hva som er vanlig i de fleste boliger.

Joa det er jo et veldig teoretisk tall. Endring i luftfuktighet endrer jo varmekapasiteten for luft betydelig.
Nå er det snakk om mekanisk avtrekk, og de fleste har over 20 grader på sine bad, så lufta som går ut kan nok fort holde 20 eller mer..

Står ikke disse mekaniske avtrekkene på minimum (hos de fleste) så lenge kjøkken ventilatoren står på full rulle?
Da er vel avtrekk langt under 250m3/t?
Ren gjetting fra min side da jeg ikke har hatt slik ventilasjon noen gang.

Et teoretisk tall :)

Har hatt mekanisk avtrekk og SKAL ALDRI HA DET IGJEN!

Britax Friday, September 30, 2011

Men man varmer normalt sett ikke ventilasjonsluften til 20 grader, og mange har ikke 20grader i alle rom i boligen, så utregningen blir en del høyere enn hva som er vanlig i de fleste boliger.

Men dette handler om lufttemperaturen på luften som trekkes ut av boligen og siden den trekker ut luft på badet og over koketoppen så er det der den varmeste luften i huset finnes. De fleste har over 20 grader på badet og de fleste har over 20 grader over koketoppen.

Men om sommeren fyrer ikke alle så mye slik at den fremgangsmåten som benyttes kan diskuteres ut fra dette. Men jeg tror tallet som kommer frem her er ganske realistisk.

Det blir litt feil å ta utgangspunkt i årsmiddeltemperaturen ettersom anlegget ikke vil produsere strøm de dagene utetemp er høyere enn ønsket innetemp. (De senere år har det dog vært et svært begrenset antall slike dager)

Gammel tråd, men sikkert interessant for noen likevel.

Årsmiddeltemperaturen er jo det riktige å bruke. Den gir en bilde over all variasjon gjennom døgnet og årstidene og er en offisiell temperatur brukt for beregninger på et gitt sted. Alternativet hadde vært å beregne for hver enkelt time - hele året, for å finne energitapet med avtrekksventilasjon. Men det er det altså noen som allerede har gjort for oss, og kommet frem til - nettopp - årsmiddeltemperaturen.

Trekker man inn kald luft gjennom spalteventiler eller ventiler i vegg, så varmes den opp av "noe" når den kommer inn i huset. Om det er av panelovner, komfyr, varmekabler, pc`er, varmtvann fra springen, så er det energi man betaler for. Den gratis energien man får i en bolig (som går til oppvarming av lufta) er den varmen som vi mennesker produserer. Et voksent menneske produserer i snitt ca 100-115 w/t. Solinntråling, hovedsaklig gjennom vinduer, vil også gi gratis energi til oppvarming uavhengig av temperatur ute.

Når det gjelder hvor mye luft som skiftes ut, så vil det jo selvfølgelig variere med hvor mye anlegget brukes, og hvor tett boligen er. Et generelt regnestykke. Enebolig 150m2. romhøyde 2,4m gir volum på 360m3. Retningslinjer for et sunt inneklima tilsier et luftskifte på 0,5 ganger pr time. 360/2 x 24 = 4320m3 i døgnet. 4320x24x365x0,35x17=9.382 kw/h.

Med et balansert anlegg med roterende gjenvinner, som kan gjenvinne ca 80% av energien så sparer man altså 80% av disse kw/h - nesten. Besparelsen blir ikke helt lik, fordi man holder en jevnere temeperatur i alle husets rom enn man ville gjort med bare avtrekk. Likevel er besparelsen betydelige. I tillegg vil lufta som kommer inn være filtrert for å få vekk støv og pollen. Komforten i huset vil som regel oppleves som økt fordi temperaturen er jevnere og det går raskere å få varmet opp til ønsket romtemperatur. Bakdeler er noe støy fra anlegget og ventiler (men det er det fra avtrekksventilasjon også). Filter koster noen kroner pr år også.

Jeg har jo ikke varme på inne om det er 19 grader ute. Som nevnt over bidrar sol, mennesker i rommet, matlaging, belysning og andre dupeditter som uansett vill stå på en del. Videre har vi noen flater vi ønsker skal være varme uavhengig av rom temp slik som entre, vaskerom og ikke minst baderoms gulv.

Avhengig av isolasjon, bruk og bruker av huset tror jeg derfor det blir et riktigere svar om man sier at varmebehovet pga lufting kun trer inn når det er det er mer enn f.eks 5 graders forskjell på ønsket innetemp og faktisk utetemp. Dette kan kompenseres for i beregningene ved å legge fem grader på årsmiddel.

I eksemplet over kan man da ta utgangspunkt i korrigert årsmiddel temperatur på 8 grader. Da ender man på rundt 9000 kwt energibehov for å kompensere for ventilasjon.

Videre er det fair og anta at man selv uten mekanisk avtrekk ville luftet omtrent halvparten av anbefalt mengde og da er kostnaden for god luft inne 4500 kwt.

Antar man videre at man reduserer noe på ventilasjonen på de kaldeste dagene faller forskjellen ytterligere.

Man kan regne frem og tilbake på hvor viktig det er med god gjennvinner på ventilasjonssystemet men realiteten er vel at det uansett står og dumper varme store deler av året slika at fra et rent strømforbruks perspektiv er det grenser for hvor nyttig det er.

Viktigheten av godt inneklima kan derimot ikke overdrives!