Fikk tallene nå, ca 65 kvm leilighet, bad med varmekabel, 3 rom, alle rom oppvarmet mellom 20 og 24 grader. Varmepumpe, men med tillegg av vanlige ovner i den kaldeste perioden. Varmtvann fra egen bereder.
1397 kwh. Vi har ligget stort sett mellom minus 5 og minus 15 grader i denne perioden.
Regningen blir ikke så høy, for jeg har gått inn på 3 mnd kontrakt til 4,9 øre kwh.
Totalt for hele huset er 3078 kwh, noe som forøvrig er ca 300 kwh mer enn januar i fjor, men til tross for større areale oppe, holdes det generelt mye lavere temperatur der, faktisk helt nede i 15 grader enkelte rom. Kun 1 person som ikke må dusje hver dag :) Totalt areal ca 130 kvm u.etg og 1 etg. Tot. 260 kvm.
Tja... 1000 kWt / (13*24) t = snittforbruk hårfint over 3 kW. Når TS ikke har angitt hvor i landet, så vi ikke vet hvilke ute-temperaturer det er snakk om, behøver det ikke nødvendigvis å være et "skyhøyt" forbruk. Jeg har vært borti flere hus som i sprengkulde har hatt panelovner på 2 kW stående fast på i stua, og 1 kW fordelt på andre rom.
Hvis huset er oppusset i 2008, da er det en del eldre. Antagelig var det opprinnelig ikke mye isolasjon i kjellergolvet. Hvis oppussingen ikke inkluderte (pigging og) betydelig bedre isolering i golvet, kun å legge golvvarme oppå det gamle, da forsvinner halve varmen rett ned. Jeg vil ikke bli overrasket over at det nettopp er det som er tilfelle. Det kan hende at panelovner ville vært mer økonomisk. (Det er sjelden at panelovner slår golvvarme, men med dårlig isolert kjellergolv kan det være tilfelle.)
Så "høyt" er det kanskje, men neppe "skyhøyt". Ikke slik at det er grunn til å anta at det er en "feil" noe sted - om man da ikke anser dårlig isolasjon i kjellergolvet som en "feil".
Du kan jo ikke bortforklare skyhøyt forbruk med dårlig isolasjon, det er vel ikke telt det er snakk om? Det er snakk om 40 kvadratmeter bolig som forbruker 1000 kwt på 13 dager, det er nesten kriminelt mye i moderne Norge. Det tilsvarer 2385 kwt mnd. som er omtrent det samme som jeg bruker for å varme opp 130 kvm, samt temperere 65 kvm underetasje (del av kjeller som ikke er innredet til sokkelleilighe) i mitt hus fra 1977. Hadde jeg ikke foretatt meg noe for å energiøkonomisere, hadde jeg muligens kunnet skilte med tilsvarende, men det har jeg altså gjort.
Varmekablene burde vært byttet ut med annen oppvarming, dårlig isolasjon burde vært kompensert, om ikke annet med en varmepumpe. En liten varmepumpe skal fint klare å holde temperaturen oppe i slik leilighet. Joda, er det på Tynset, med 25-30 blå, er det selvsagt vanskeligere å bruke varmepumpe, samt krever mer oppvarming.
Nå sier ikke TS hvor mye hen betaler i leie, men leia bør i såfall speile dårlig isolasjon og skyhøy strømregning.
Lagt til: Hvis du ser hva min 65 kvm store sokkelleilighet bruker i forholdsvis kaldt innlandsklima, og kompenserer for størrelsen, så bruker disse 40 kvm bolig mer strøm på 13 dager enn min leilighet på en hel måned. Det bør være et tankekors.
Dårlig isolert gulv spiser f.eks 64% av tilført varme, det var estimatet vi fikk på en kjellerstue en gang så det er ikke vanskelig å ende opp med mye tap og forbruket er jo da høyere enn det hadde trengt å være men sikkert mange 1000 slike kjellergulv i Norge
Jeg anser det ikke som "skyhøyt", bare som høyt. Det er åpenbart at isolasjon har stor betydning - mangel på isolasjon er en vesentlig kilde til stort energiforbruk. Det er ikke en "bortforklaring", men en forklaring. Hvis du leier en leilighet i la oss si et 50-talls-hus som ble 'pusset opp' for 12-13 år siden, da bør du vite at du ikke leier deg inn i et TEK17-hus. Du må ta huset som det er. I 50-60-talls-huset var det antagelig ganske minimalt av isolasjon i kjellergolvet. 'Oppussing' behøver slett ikke bety at golvet er pigget opp og fundament lagt med TEK17-nivå isolasjon.
Vi kan regne litt på det. Anta at av snitt strømforbruk er 2400 watt varme - resten er varmvann, lys, matlaging, PC etc. På 40 kvm blir det 60 watt/kvm. Sett at kjellergolvet ligger under teledybde, og at grunnen midtvinters er kjølt ned til 5 grader. Er varmekablene innstøpt i betong (sannsynlig når alle golv er flislagt) kan vi røfft anslå at der kablene ligger i betongen, er temperaturen 35 grader - kanskje litt høyt; jeg velger det for enkel hoderegning.
Det betyr at vi har dT=30 grader mot grunnen. Siden golvet på oversiden er betydelig varmere enn grunnen, vil det trolig gå mer varme nedover enn oppover, men la oss anta hal halvdelen går nedover - 30 watt/kvm. Ved U-verdi 1,0 og dT=30 får vi et slikt varmetap.
Hvordan kan kjellergolvet være oppbyggget? Er det bare en 10 cm betongsåle er U-verdien 85,0(!). Pigger vi opp golvet og legger ned 10 cm lettklinker (løs Leca), og støper ny 10 cm såle på toppen, da havner vi ganske nær U=1,0. Fortsatt taper vi halvdelen av varmen rett nedover. Å bruke "netto" 1200 watt til å varme opp 40 kvm er ikke "krimielt mye".
I et gammelt hus er det store sjanser for at heller ikke yttervegger mot grunnen er spesielt godt isolerte. Jo høyere oppe på veggen, jo nærmere telen. Opp mot plen-nivå og over det kan det i sprengkulda godt være diverse grader under null. Sett at yttervegg er 10 cm betong med 5 cm EPS på innsiden; det gir U=0,7. Anta at snitt for ytterveggen er dT=20. Det gir et tap på 14 W per kvm yttervegg; en vegg på 2,5 * 6 meter taper 210 W. Sjansene er store for at du har minst to slike veggflater.
Det av veggen som er vinduer er betydelig verre, ikke minst rundt karmene. Leiligheten har jo også en inngang; der kan det også forsvinnne ut mye varme.
Nabo-rom i kjelleren holder kanksje "kjellertemperatur", f.eks 8-10 grader. Indre vegger er som regel minimalt isolerte, så selv om dT kanskje ikke er mer enn 10 grader, kan varmetapet være betydelig. Tilsvarede med tak mot 1.etg: Er det ikke er golvvarme der, men f.eks. panelovner litt oppå veggene, må du regne med minst dT=5 fra lufta oppunder taket i kjelleren til golvet i 1.etg. Hvilken U-verdi har du der? (Det behøver faktisk ikke være så ille; et innestengt luftlag på f.eks. 100 mm har U-verdi 0,17.)
Slik kan du gå gjennom ytterflate for ytterflate for leiligheten, måle opp arealet og gjøre et realistisk estimat for dT, og for realistiske U-verdi, ikke drømmeverdier ut fra TEK17 og "det moderne Norge". Hvis du gjør en grundig jobb og ikke bommer altfor grovt på U-verdier, finner du forklaring på hvor det meste av energien tar veien. Kanskje du står igjen med hundre watt eller deromkring som du ikke kan forklare hvor ble av, men det aller meste faller på plass.
Skal du ha full kontroll bør du også spandere på deg en energimåler eller to som du plugger inn mellom stikkontakten og apparatet. La måleren stå noen dager på fryseren, på kjøleskapet, på VV-berederen. Det var på den måten jeg oppdaget at VV-berederen min har et konstant varmetap på rundt 125 watt, i et kjellerrom som kunne klart seg uten. Det var slik jeg oppdaget at om jeg kastet ut den eldgamle fryseren (igjen: i et rom som ikke trenge varmetapet) ville en ny A++ fryser spare så mye på strømregningen at den betalte seg selv på drøyt to år.
Jeg er overbevist om at hadde TS vært min nabo og venn så jeg kunne jeg gått gjennom leiligheten hans, hvitevarene og elektronikken, og jeg ville funnet forklaring på minst 90% av strømforbruket. Ihvertfall hvis jeg fikk tilgang til å avlese strømmåleren (som forøvrig burde vært et selvsagt krav fra TS!) og mulighet for å spørre om hva som faktisk ble gjort ved den oppussingen for 12-13 år siden.
Langt der nede er det antatt 5°C. Hvor langt ned må du før du når 5 grader? Mao, hvilken isolasjonstykkelse regner du fra underkant betongen til generell jordtemperatur? Jord, stein, leire, granitt har også en varmeledningsevne og en U-verdi.
Det var et "guesstimat" basert på egne målinger: I mitt 1958-hus, med antatt minimal isolasjon i kjellergolv, pakket jeg rimelig godt med isolasjon rundt et termometer som ble lagt ned på kjellergolvet (strengt tatt: To termometere, for å gardere meg mot unøyaktigheter i det ene), midt på golvet i et relativt stort kjellerrom (25 kvm), med den ene langveggen som yttervegg, de tre andre veggene er ikke yttervegger. Jeg har grunn til å tro at målingene midt på golvet gir et godt inntrykk av temperaturen i grunnen.
Gjennom en moderat kald vinter falt avlesningene gaske raskt til 8 grader utover forvinteren, og holdt seg overraskende stabilt etter det. Termometrene hadde beskjeden direkte termisk kontakt mot grunnen; avlesingen var uttrykk for hva et objekt over kjellergolvet ville bli oppvarmet til. Isolasjonen mot temperaturen i kjellerrommet var langt fra perfekt, og hver gang jeg leste av temperaturen måtte jeg naturligvis fjerne isolasjonen.
Dette var langt fra ment som et absolutt vitenskapelig holdbart forsøk, kun for å gi meg selv et røfft estimat for hva jeg kunne forvente av energikostnader ved ulike nivåer av isolasjon når dette rommet ble innledet til kjellerstue.
Å gå fra en måling på 8 grader i et isolert, lukket rom over kjellergolvet til en antagelse om at temperaturen kan være tre grader lavere i grunnenunder kjellergolvet har naturligvis et visst element av 'fingeren opp i været'-estimat. Men ingen vil vel seriøst tro at grunnen er varmere enn temperaturen rett over kjellergolvet mitt. Telen går sjelden to meter ned i bakken i Trondheim. Så yttergrensene er 8C og 0C. Jeg gjettet på 5C.
Hvis noen kommer til dramatisk ulike konklusjoner ved å velge en annen antatt temperatur i grunnen, innen dette området, så kan det naturligvis være fullt ut gyldige vurderinger. Jeg er åpen for alle innspilll for andre som har gjort tilsvarende uformelle, eller kanskje formelle, undersøkelser som ligner de jeg gjorde for mine private vurderinger.
Et estimat for jordtemperatur kan en også få ved å tappe endel vann, gjerne i kjelleren, og deretter måle vanntemperaturen. En antagelse på 5-7 grader er trolig ikke så lang unna.
1397 kwh. Vi har ligget stort sett mellom minus 5 og minus 15 grader i denne perioden.
Regningen blir ikke så høy, for jeg har gått inn på 3 mnd kontrakt til 4,9 øre kwh.
Totalt for hele huset er 3078 kwh, noe som forøvrig er ca 300 kwh mer enn januar i fjor, men til tross for større areale oppe, holdes det generelt mye lavere temperatur der, faktisk helt nede i 15 grader enkelte rom. Kun 1 person som ikke må dusje hver dag :) Totalt areal ca 130 kvm u.etg og 1 etg. Tot. 260 kvm.
Hvis huset er oppusset i 2008, da er det en del eldre. Antagelig var det opprinnelig ikke mye isolasjon i kjellergolvet. Hvis oppussingen ikke inkluderte (pigging og) betydelig bedre isolering i golvet, kun å legge golvvarme oppå det gamle, da forsvinner halve varmen rett ned. Jeg vil ikke bli overrasket over at det nettopp er det som er tilfelle. Det kan hende at panelovner ville vært mer økonomisk. (Det er sjelden at panelovner slår golvvarme, men med dårlig isolert kjellergolv kan det være tilfelle.)
Så "høyt" er det kanskje, men neppe "skyhøyt". Ikke slik at det er grunn til å anta at det er en "feil" noe sted - om man da ikke anser dårlig isolasjon i kjellergolvet som en "feil".
Varmekablene burde vært byttet ut med annen oppvarming, dårlig isolasjon burde vært kompensert, om ikke annet med en varmepumpe. En liten varmepumpe skal fint klare å holde temperaturen oppe i slik leilighet. Joda, er det på Tynset, med 25-30 blå, er det selvsagt vanskeligere å bruke varmepumpe, samt krever mer oppvarming.
Nå sier ikke TS hvor mye hen betaler i leie, men leia bør i såfall speile dårlig isolasjon og skyhøy strømregning.
Lagt til: Hvis du ser hva min 65 kvm store sokkelleilighet bruker i forholdsvis kaldt innlandsklima, og kompenserer for størrelsen, så bruker disse 40 kvm bolig mer strøm på 13 dager enn min leilighet på en hel måned. Det bør være et tankekors.
Vi kan regne litt på det. Anta at av snitt strømforbruk er 2400 watt varme - resten er varmvann, lys, matlaging, PC etc. På 40 kvm blir det 60 watt/kvm. Sett at kjellergolvet ligger under teledybde, og at grunnen midtvinters er kjølt ned til 5 grader. Er varmekablene innstøpt i betong (sannsynlig når alle golv er flislagt) kan vi røfft anslå at der kablene ligger i betongen, er temperaturen 35 grader - kanskje litt høyt; jeg velger det for enkel hoderegning.
Det betyr at vi har dT=30 grader mot grunnen. Siden golvet på oversiden er betydelig varmere enn grunnen, vil det trolig gå mer varme nedover enn oppover, men la oss anta hal halvdelen går nedover - 30 watt/kvm. Ved U-verdi 1,0 og dT=30 får vi et slikt varmetap.
Hvordan kan kjellergolvet være oppbyggget? Er det bare en 10 cm betongsåle er U-verdien 85,0(!). Pigger vi opp golvet og legger ned 10 cm lettklinker (løs Leca), og støper ny 10 cm såle på toppen, da havner vi ganske nær U=1,0. Fortsatt taper vi halvdelen av varmen rett nedover. Å bruke "netto" 1200 watt til å varme opp 40 kvm er ikke "krimielt mye".
I et gammelt hus er det store sjanser for at heller ikke yttervegger mot grunnen er spesielt godt isolerte. Jo høyere oppe på veggen, jo nærmere telen. Opp mot plen-nivå og over det kan det i sprengkulda godt være diverse grader under null. Sett at yttervegg er 10 cm betong med 5 cm EPS på innsiden; det gir U=0,7. Anta at snitt for ytterveggen er dT=20. Det gir et tap på 14 W per kvm yttervegg; en vegg på 2,5 * 6 meter taper 210 W. Sjansene er store for at du har minst to slike veggflater.
Det av veggen som er vinduer er betydelig verre, ikke minst rundt karmene. Leiligheten har jo også en inngang; der kan det også forsvinnne ut mye varme.
Nabo-rom i kjelleren holder kanksje "kjellertemperatur", f.eks 8-10 grader. Indre vegger er som regel minimalt isolerte, så selv om dT kanskje ikke er mer enn 10 grader, kan varmetapet være betydelig. Tilsvarede med tak mot 1.etg: Er det ikke er golvvarme der, men f.eks. panelovner litt oppå veggene, må du regne med minst dT=5 fra lufta oppunder taket i kjelleren til golvet i 1.etg. Hvilken U-verdi har du der? (Det behøver faktisk ikke være så ille; et innestengt luftlag på f.eks. 100 mm har U-verdi 0,17.)
Slik kan du gå gjennom ytterflate for ytterflate for leiligheten, måle opp arealet og gjøre et realistisk estimat for dT, og for realistiske U-verdi, ikke drømmeverdier ut fra TEK17 og "det moderne Norge". Hvis du gjør en grundig jobb og ikke bommer altfor grovt på U-verdier, finner du forklaring på hvor det meste av energien tar veien. Kanskje du står igjen med hundre watt eller deromkring som du ikke kan forklare hvor ble av, men det aller meste faller på plass.
Skal du ha full kontroll bør du også spandere på deg en energimåler eller to som du plugger inn mellom stikkontakten og apparatet. La måleren stå noen dager på fryseren, på kjøleskapet, på VV-berederen. Det var på den måten jeg oppdaget at VV-berederen min har et konstant varmetap på rundt 125 watt, i et kjellerrom som kunne klart seg uten. Det var slik jeg oppdaget at om jeg kastet ut den eldgamle fryseren (igjen: i et rom som ikke trenge varmetapet) ville en ny A++ fryser spare så mye på strømregningen at den betalte seg selv på drøyt to år.
Jeg er overbevist om at hadde TS vært min nabo og venn så jeg kunne jeg gått gjennom leiligheten hans, hvitevarene og elektronikken, og jeg ville funnet forklaring på minst 90% av strømforbruket. Ihvertfall hvis jeg fikk tilgang til å avlese strømmåleren (som forøvrig burde vært et selvsagt krav fra TS!) og mulighet for å spørre om hva som faktisk ble gjort ved den oppussingen for 12-13 år siden.
Gjennom en moderat kald vinter falt avlesningene gaske raskt til 8 grader utover forvinteren, og holdt seg overraskende stabilt etter det. Termometrene hadde beskjeden direkte termisk kontakt mot grunnen; avlesingen var uttrykk for hva et objekt over kjellergolvet ville bli oppvarmet til. Isolasjonen mot temperaturen i kjellerrommet var langt fra perfekt, og hver gang jeg leste av temperaturen måtte jeg naturligvis fjerne isolasjonen.
Dette var langt fra ment som et absolutt vitenskapelig holdbart forsøk, kun for å gi meg selv et røfft estimat for hva jeg kunne forvente av energikostnader ved ulike nivåer av isolasjon når dette rommet ble innledet til kjellerstue.
Å gå fra en måling på 8 grader i et isolert, lukket rom over kjellergolvet til en antagelse om at temperaturen kan være tre grader lavere i grunnenunder kjellergolvet har naturligvis et visst element av 'fingeren opp i været'-estimat. Men ingen vil vel seriøst tro at grunnen er varmere enn temperaturen rett over kjellergolvet mitt. Telen går sjelden to meter ned i bakken i Trondheim. Så yttergrensene er 8C og 0C. Jeg gjettet på 5C.
Hvis noen kommer til dramatisk ulike konklusjoner ved å velge en annen antatt temperatur i grunnen, innen dette området, så kan det naturligvis være fullt ut gyldige vurderinger. Jeg er åpen for alle innspilll for andre som har gjort tilsvarende uformelle, eller kanskje formelle, undersøkelser som ligner de jeg gjorde for mine private vurderinger.
Et estimat for jordtemperatur kan en også få ved å tappe endel vann, gjerne i kjelleren, og deretter måle vanntemperaturen. En antagelse på 5-7 grader er trolig ikke så lang unna.