13,6kw (80w/m2) for heile huset, om det er godt isolert tykkjer eg uansett høyres alt for mykje ut. Det tilsvarer jo 14stk 1000w panelomnar eller 27stk på 500w.
For et dårlig isolert 170 kvm hus på Tynset, med 38 blå grader og fykende vind rundt hushjørnene, ville det derimot ikke vært urimelig - kanskje i underkant! For et godt isolert hus i en mild Stavanger-vinter er tallene urimelig høye.
Man må alltid være forberedt på å tolke slike tall. Når det angis én enkelt tallverdi som liksom skal gjelde under alle forhold, uansett klima og geografi (og "60-80" er praktisk talt én enkelt tallverdi), da sier det seg selv at du ikke kan bruke den utolket.
Hvis det var angitt et vidt verdiområde fra lavest til høyest varmebehov, hvor ville du ligge på skalaen? I mildt Vestlands-klima, med et hus du allerede har gjort en del mer energivennlig, og det skal bli enda bedre: Du ville ligge helt ytterst i den laveste enden av verdiområdet.
Vedovner utgjør en vesentlig andel av boligoppvarmingen i kalde innlandsstrøk. På Sør- og Vestlandet har jeg også sett en del vedovner (mest i eldre hus), men svært sjelden i bruk som hoved-varmekilde for huset. (Jeg har en del slekt på den kanten av landet, og har vært en del rundt.) Uten å kjenne salgsstatistikk gjetter jeg på at det iskalde innlandet med mye skog og veletablerte vedfyrings-tradsjoner er et langt mer vesentlig marked for vedovn-produsentene enn Sør/Vestlandet. Informasjon utformes etter behovene til hovedtyngden av kundemassen.
Tolk tallene du ser som å gjelde for Tynset, Røros eller deromkring. Juster dem deretter ned ut fra hvor mye lavere sprengkulde-problemet er i ditt strøk.
Det gjelder uansett varmekilde: Bor du på Vestlandet og f.eks. investerer i en 12 kW VV varmepumpe, ender den lett opp med å mesteparten av tiden arbeide på nederste grense for hva den er designet for, og du kan oppleve problemer med reguleringen; en halvparten så stor VP som opererte rundt sitt "sweet spot", med velfungerende regulering, mesteparten av tiden kunne tjent deg bedre. Vedovner (og peisinnsatser) er også slik: F.eks. den innsatsen jeg kjøpte har angitt "Min effekt 3,7 kW" (nominelt 6 kW, maks 9 kW). Forsøker du å holde et så lite bål at det bare leverer 2 kW, blir ikke trekken god nok - bålet blir for lite. (Og kanskje du må strupe trekken for å få lite nok varme.) En mindre ovn (/peisinnsats) ville fungert langt bedre, om behovet normalt var så lavt.
Ovnen er neppe din eneste varmekilde. Det er uansett lurt å fordele seg på flere: El, ved og gjerne propan til de aller verste dagene for å ta toppene (men vel å merke ikke propan for å ta basislasten!).
Skalér Tynset-tallene til Stavanger-nivå etter beste skjønn, og kjøp en "passe stor" vedovn ut fra det. Du selv har best bakgrunn for å gjøre skaleringen: Du kjenner klimaet, hvor godt isolert huset ditt er/blir, hva du ønsker av temperatur i oppholdsrom, hva du har/får av andre spisslast-løsninger osv. Skal andre ta ansvaret for nedskaleringen, må du nok regne med å betale dem for å vurdere de detaljer du legger fram for dem. Jeg kan godt stikke fingeren opp i lufta og si "Del tallene på 2,5" - men jeg nekter å ta noe ansvar for at det passer i ditt tilfelle!
Det store panorama-vinduet i stua mi er bygget som et karnapp. Jeg har doble gardinskinner. Den gang video-prosjektøren sto på stua fikk vi oss tette, tunge garndiner som lå godt inntil veggen og karmlistene til karnappet. Når jeg vinterstid i tillegg på innsiden for trekker de "ordinære" gardinene, da kan temperaturen i det lille karnappet ligge betydelig under temperaturen i stua - minst ti grader lavere når det er sprengkulde.
I "gamle dager" hadde man iblant "vintergardiner" som var både tettere/tyngre og lengre (gjerne helt ned til golvet) enn de lyse og lette "sommergardinene". Hvis du har store vindusflater og sliter med oppvarmingen, kan du også i våre dager redusere varmetapet gjennom vinduene med "vintergardiner"; gjerne i to lag slik jeg gjør det, om du har doble gardinskinner.
Bevisst valg/bruk av gardiner kan bety svært mye for varmetap gjennom vinduene vinterstid.
Hvis du har 10 cm isolasjon i vegg, vil du ved å doble til 20 kun redusere 25 % varmetap.
Er det fordi du har f.eks. vinduer som ikke er med i forbedringen? Eller fordi ytterkledning og innerpanel ikke forbedres tilsvarende? Dvs. at du for huset som helhet ikke får halvert oppvarmingsbehovet, at det "typisk" blir liggende på 25% reduksjon, totalt sett?
For veggen isolert sett, utenom vinduene, får du halvert varmegjennomgangen gjennom isolasjonslaget når du dobler tykkelsen.
Nå er det vel ofte slik at hvis du fjerner panelet, det være seg fra innsiden eller utsiden, for å legge på mer isolasjon, vil du ofte oppdage at det f.eks. er solide glipper mellom isolasjonen og vinduskarmene, som du så fyller igjen; det kan vesentlig redusere kulderaset fra vinduene. Er huset noen år gammelt kan det hende at vindsperren er ganske måtelig, og du bytter ut den også. Og du legger ekstra-isolasjonen på tvers for å redusere kuldebroer. Og det kan hende at de ti nye centimetrene isolasjonen du legger har en bedre isolasjonsevne enn de gamle ti centimetrene.
Det er lett å tolke det du skriver som at "det er ikke så mye vits i å gå fra 10 til 20 cm". Men får du full uttelling i bidrag fra slike "bieffekter" kan det absolutt være vits i.
Beklager Keal, men det er nok som jeg sier. Går du fra 20 til 40 cm er det kun ytterlige 25 %. Leg tallene inn i kalkulatoren så ser du. Jeg får ikke opp kalkulatoren da jeg har hatt pc-crash og sitter meg ribbet windows.
Enova har endel informasjon om dette, sjekk sidene deres.
Jeg er også litt usikker på varmetapstallene i denne tråden, enova sine er ganske mye høyere for nivået de mener tilsvarer tek10.
Netto energibehov angir hva det er beregnet at boligen vil behøve av energi pr. år til oppvarming, ventilasjon, tappevann, belysning, utstyr, kjøling med tilhørende hjelpemidler, estimert ved standardisert bruk av bygget og ved gitte krav til inneklima. Varmetapstall i parentes.
Opprinnelig hus fra 1970: 253,3 kWh/ m² (1,50)
Oppgradert til nivå 3 (tilsvarende TEK 10): 150 kWh/ m² (0,99)
Oppgradert til nivå 2 (tilsvarende lavenergi): 125 kWh/ m² (0,77)
Oppgradert til nivå 1 (tilsvarende passivhus): 100 kWh/ m² (0,59)
Når en åpner en vegg, kan isolasjon bare blitt "slengt" i veggen. Med store glipper rundt vinduer uten isolasjon. Mange eldre hus ble bygd på fastpris. For eksempel 40 000,- kroner i arbeidspenger. La oss si i 1970. Da måtte snekker ta snarveier. 10 cm kan være så mangt, støtter keal. Strømmen kostet vel 10 øre pr kwh for 40 år siden og nettleie var ikke oppfunnet.
Beklager Keal, men det er nok som jeg sier. Går du fra 20 til 40 cm er det kun ytterlige 25 %. Leg tallene inn i kalkulatoren så ser du.
Dette må du forklare bedre. (Det spiller ingen rolle om vi snakker om 10 til 20 cm eller 20 til 40 cm.)
Har jeg 100 mm A37 glassvatt, U-verdi 0,37 W/Km2, 10 m2 veggflate, 20 °C innendørs, -10 °C utendørs (dvs. dT = 30K), da slipper veggen gjennom 0,37 * 30K * 10m2 = 111 W.
Har jeg 200mm A37 glassvatt, U-verdi 0,185 W/Km2, 10 m2 veggflate, 20 °C innendørs, -10 °C utendørs (dvs. dT = 30K), da slipper veggen gjennom 0,185 * 30K * 10m2 = 55,5 W - en halvering av varmetapet.
Du sier at jeg på en eller annen måte skal få fram at 200 mm A37 git en varmegjennomgang på 83,25 W (dvs. 25% redusert fra 111 W) gjennom denne veggen. Hvor ser du dette?
Hvis det stemmer, det du sier, da jeg jeg totalt og fullstendig misforstått absolutt alt som har med isolasjon å gjøre. Da er det ganske viktig å få klargjort hvor jeg har misforstått - antagelig har ganske mange andre misforstått på samme måte som meg!
Når en åpner en vegg, kan isolasjon bare blitt "slengt" i veggen.
I Trondheim var det et kuriøs sak på 1970-tallet, som introduserte begrept "glideisolasjon":
Noen kjøpere av nybygde hus klaget på at det var golvkaldt i underetasjen, selv om det skulle være godt isolert mot grunnen. Da golvene ble åpnet, ble det avslørt at bygningsarbeiderne hadde lagt ned én eneste isolasjonsmatte da de startet i den ene enden av bygget. Under hele byggeprosessen kunne alle se at det stakk fram en isolasjonsmatte under golvet - men det var den samme isolasjonsmatten som ble trukket framover, etter hvert som golvet ble lagt! All isolasjon som fantes var én eneste matte under den delen av golvet som ble sist lukket, som var trukket hele veien gjennom golvet.
Jeg sier på ingen måte at dette er en "normal" situasjon, det bare illustrerer hvordan enkelte userøse firmaer kan finne på å svindle. Så vidt jeg vet førte rettssaken mot dette firmaet til at de forsvant fra markedet.
Når jeg vinterstid i tillegg på innsiden for trekker de "ordinære" gardinene, da kan temperaturen i det lille karnappet ligge betydelig under temperaturen i stua - minst ti grader lavere når det er sprengkulde.
Har nå kommet hjem og sjekket: I karnappet - 8,8 °C, I stua: 23,1 °C. Det er med utetemperatur på drøyt ti blå - forskjellen er mindre når utetemperaturen er høyere.
For et dårlig isolert 170 kvm hus på Tynset, med 38 blå grader og fykende vind rundt hushjørnene, ville det derimot ikke vært urimelig - kanskje i underkant! For et godt isolert hus i en mild Stavanger-vinter er tallene urimelig høye.
Man må alltid være forberedt på å tolke slike tall. Når det angis én enkelt tallverdi som liksom skal gjelde under alle forhold, uansett klima og geografi (og "60-80" er praktisk talt én enkelt tallverdi), da sier det seg selv at du ikke kan bruke den utolket.
Hvis det var angitt et vidt verdiområde fra lavest til høyest varmebehov, hvor ville du ligge på skalaen? I mildt Vestlands-klima, med et hus du allerede har gjort en del mer energivennlig, og det skal bli enda bedre: Du ville ligge helt ytterst i den laveste enden av verdiområdet.
Vedovner utgjør en vesentlig andel av boligoppvarmingen i kalde innlandsstrøk. På Sør- og Vestlandet har jeg også sett en del vedovner (mest i eldre hus), men svært sjelden i bruk som hoved-varmekilde for huset. (Jeg har en del slekt på den kanten av landet, og har vært en del rundt.) Uten å kjenne salgsstatistikk gjetter jeg på at det iskalde innlandet med mye skog og veletablerte vedfyrings-tradsjoner er et langt mer vesentlig marked for vedovn-produsentene enn Sør/Vestlandet. Informasjon utformes etter behovene til hovedtyngden av kundemassen.
Tolk tallene du ser som å gjelde for Tynset, Røros eller deromkring. Juster dem deretter ned ut fra hvor mye lavere sprengkulde-problemet er i ditt strøk.
Det gjelder uansett varmekilde: Bor du på Vestlandet og f.eks. investerer i en 12 kW VV varmepumpe, ender den lett opp med å mesteparten av tiden arbeide på nederste grense for hva den er designet for, og du kan oppleve problemer med reguleringen; en halvparten så stor VP som opererte rundt sitt "sweet spot", med velfungerende regulering, mesteparten av tiden kunne tjent deg bedre. Vedovner (og peisinnsatser) er også slik: F.eks. den innsatsen jeg kjøpte har angitt "Min effekt 3,7 kW" (nominelt 6 kW, maks 9 kW). Forsøker du å holde et så lite bål at det bare leverer 2 kW, blir ikke trekken god nok - bålet blir for lite. (Og kanskje du må strupe trekken for å få lite nok varme.) En mindre ovn (/peisinnsats) ville fungert langt bedre, om behovet normalt var så lavt.
Ovnen er neppe din eneste varmekilde. Det er uansett lurt å fordele seg på flere: El, ved og gjerne propan til de aller verste dagene for å ta toppene (men vel å merke ikke propan for å ta basislasten!).
Skalér Tynset-tallene til Stavanger-nivå etter beste skjønn, og kjøp en "passe stor" vedovn ut fra det. Du selv har best bakgrunn for å gjøre skaleringen: Du kjenner klimaet, hvor godt isolert huset ditt er/blir, hva du ønsker av temperatur i oppholdsrom, hva du har/får av andre spisslast-løsninger osv. Skal andre ta ansvaret for nedskaleringen, må du nok regne med å betale dem for å vurdere de detaljer du legger fram for dem. Jeg kan godt stikke fingeren opp i lufta og si "Del tallene på 2,5" - men jeg nekter å ta noe ansvar for at det passer i ditt tilfelle!
Det store panorama-vinduet i stua mi er bygget som et karnapp. Jeg har doble gardinskinner. Den gang video-prosjektøren sto på stua fikk vi oss tette, tunge garndiner som lå godt inntil veggen og karmlistene til karnappet. Når jeg vinterstid i tillegg på innsiden for trekker de "ordinære" gardinene, da kan temperaturen i det lille karnappet ligge betydelig under temperaturen i stua - minst ti grader lavere når det er sprengkulde.
I "gamle dager" hadde man iblant "vintergardiner" som var både tettere/tyngre og lengre (gjerne helt ned til golvet) enn de lyse og lette "sommergardinene". Hvis du har store vindusflater og sliter med oppvarmingen, kan du også i våre dager redusere varmetapet gjennom vinduene med "vintergardiner"; gjerne i to lag slik jeg gjør det, om du har doble gardinskinner.
Bevisst valg/bruk av gardiner kan bety svært mye for varmetap gjennom vinduene vinterstid.
Er det fordi du har f.eks. vinduer som ikke er med i forbedringen? Eller fordi ytterkledning og innerpanel ikke forbedres tilsvarende? Dvs. at du for huset som helhet ikke får halvert oppvarmingsbehovet, at det "typisk" blir liggende på 25% reduksjon, totalt sett?
For veggen isolert sett, utenom vinduene, får du halvert varmegjennomgangen gjennom isolasjonslaget når du dobler tykkelsen.
Nå er det vel ofte slik at hvis du fjerner panelet, det være seg fra innsiden eller utsiden, for å legge på mer isolasjon, vil du ofte oppdage at det f.eks. er solide glipper mellom isolasjonen og vinduskarmene, som du så fyller igjen; det kan vesentlig redusere kulderaset fra vinduene. Er huset noen år gammelt kan det hende at vindsperren er ganske måtelig, og du bytter ut den også. Og du legger ekstra-isolasjonen på tvers for å redusere kuldebroer. Og det kan hende at de ti nye centimetrene isolasjonen du legger har en bedre isolasjonsevne enn de gamle ti centimetrene.
Det er lett å tolke det du skriver som at "det er ikke så mye vits i å gå fra 10 til 20 cm". Men får du full uttelling i bidrag fra slike "bieffekter" kan det absolutt være vits i.
Leg tallene inn i kalkulatoren så ser du.
Jeg får ikke opp kalkulatoren da jeg har hatt pc-crash og sitter meg ribbet windows.
Jeg er også litt usikker på varmetapstallene i denne tråden, enova sine er ganske mye høyere for nivået de mener tilsvarer tek10.
Netto energibehov angir hva det er beregnet at boligen vil behøve av energi pr. år til oppvarming, ventilasjon, tappevann, belysning, utstyr, kjøling med tilhørende hjelpemidler, estimert ved standardisert bruk av bygget og ved gitte krav til inneklima. Varmetapstall i parentes.
Dette må du forklare bedre. (Det spiller ingen rolle om vi snakker om 10 til 20 cm eller 20 til 40 cm.)
Har jeg 100 mm A37 glassvatt, U-verdi 0,37 W/Km2, 10 m2 veggflate, 20 °C innendørs, -10 °C utendørs (dvs. dT = 30K), da slipper veggen gjennom 0,37 * 30K * 10m2 = 111 W.
Har jeg 200mm A37 glassvatt, U-verdi 0,185 W/Km2, 10 m2 veggflate, 20 °C innendørs, -10 °C utendørs (dvs. dT = 30K), da slipper veggen gjennom 0,185 * 30K * 10m2 = 55,5 W - en halvering av varmetapet.
Du sier at jeg på en eller annen måte skal få fram at 200 mm A37 git en varmegjennomgang på 83,25 W (dvs. 25% redusert fra 111 W) gjennom denne veggen. Hvor ser du dette?
Hvis det stemmer, det du sier, da jeg jeg totalt og fullstendig misforstått absolutt alt som har med isolasjon å gjøre. Da er det ganske viktig å få klargjort hvor jeg har misforstått - antagelig har ganske mange andre misforstått på samme måte som meg!
I Trondheim var det et kuriøs sak på 1970-tallet, som introduserte begrept "glideisolasjon":
Noen kjøpere av nybygde hus klaget på at det var golvkaldt i underetasjen, selv om det skulle være godt isolert mot grunnen. Da golvene ble åpnet, ble det avslørt at bygningsarbeiderne hadde lagt ned én eneste isolasjonsmatte da de startet i den ene enden av bygget. Under hele byggeprosessen kunne alle se at det stakk fram en isolasjonsmatte under golvet - men det var den samme isolasjonsmatten som ble trukket framover, etter hvert som golvet ble lagt! All isolasjon som fantes var én eneste matte under den delen av golvet som ble sist lukket, som var trukket hele veien gjennom golvet.
Jeg sier på ingen måte at dette er en "normal" situasjon, det bare illustrerer hvordan enkelte userøse firmaer kan finne på å svindle. Så vidt jeg vet førte rettssaken mot dette firmaet til at de forsvant fra markedet.
Har nå kommet hjem og sjekket: I karnappet - 8,8 °C, I stua: 23,1 °C. Det er med utetemperatur på drøyt ti blå - forskjellen er mindre når utetemperaturen er høyere.