#11
 85     Nordre Follo     0
Jeg driver med akkurat samme prosjekt som deg for tiden. Bygger bad i 2 etg. av enebolig med trebjelkelag.
Proffer tar seg av oppbyggingen, men jeg har revet ned hele rommet til bjelkelag og stenderverk for oppbygging.

Her har vi/byggefirma gått for følgende løsning i oppbygging av gulv:
- Forsterket bjelkelag (dobble 48*198) med kubbing og forsterking ved hulltaking.
- Vannfast spon limt og skrudd til bjelkelag
- Masterboard
- Nett med varmekabel
- Armert flytstøp (2-4 cm tykkelse, kommer litt ann på. Har ikke kommet dit riktig enda)
- Smøremembran
- Flis

Bjelkelaget her var litt sånn ymse CC, alt fra 20cm til 40cm.

   #12
 31     0
Peterlynn: Er vel ikke noe i veien for å legge vannbåren gulvvarme på bad?
Løsningen er blant annet beskrevet i våtromsblad BVN 31.321.

Eller tenkte du på noe spesielt mtp. komfortvarme på sommeren eller lignende?


Tenker på komfort på vår sommer og høst ja når du ikke benytter vannbåren varme ellers i huset.

HSt
   #13
 35,438     Lillestrøm kommune     0
Det anbefales CC-30 så greit at det ikke er CC-60. Glad for at det er vinyl på vaskerom hos meg for CC-60 er trolig medvirkende til litt vibrasjoner. Vannbåren varme ville jeg lagt også for sommerstid, men planlagt på sikt å legge inn termisk solfanger.
   #14
 592     1
Vi tok i bruk nytt bad i går, etter samme runde som du holder på med.

Bjelkelaget vårt var 48x198 med 4 meter spenn. Det var ikke nok. Så tømrer tredde nedi nye I-bjelker fra Hunton. Nå har vi CC-30.

Så følger det mye av det samme som Ozzli beskriver, hos oss ble Masterboard droppet til fordel for en primer.
Det ble brukt armeringsnett 2,5 mm. Varmekabel stripset i armeringsnettet.
Deretter flytstøp, 2-4 cm. 9,5 m2 gulv ble støpt på 3 timer med 2 mann. Jeg kunne gå på gulvet etter 4-5 timer.
Murer la ut en "vinkel" i skumplast (søk "stopplist skumplast") for å avgrense dusjen, slik at han kunne støpe nedsenket gulv samtidig som han støpte resten av gulvet. Skumplasten ble fjernet dagen etter, og søkket etter skumplasten + nedsenk-sonen sparklet med korrekt fall.
Vi brukte smøremembran, 2 mm, lagt ut med sparkelspade. I tillegg membranbånd og hjørner + slukmansjetter i overgang gulv-vegg.

Rekkefølgen jeg har notert på murer er i som følger:
Dag 1: flytstøp bad
Dag 2: smøre membran i sisternekasse, sparkle dusjgulv, prime vegger
Dag 3: smøre membran vegg, tape membran i overgang gulv/vegg + hjørner.
Dag 4: Membran 2.strøk på vegg, membran gulv + slukmansjett
Tørk min 24 timer, gulvmembran bruker lang tid på å tørke. Ikke la vinduet innerst i rommet stå åpent, som vi gjorde!!
Dag 5: Flislegging vegg.
Dag 6: Flislegging gulv
Dag 7: Fuge vegg og gulv
Dag 8: Silikonfug
  (trådstarter)
   #16
 7     Drammen     0
Takk for mange svar.

Kommer med noen oppfølgingsspørsmål under, setter pris på diskusjonene som dukker opp. Gjør at man må tenke seg en gang ekstra på de valg man har gjort og muligens endre plan Smile

En ting som jeg er usikker på og som jeg gjerne tar en diskusjon på er oppbygning av det konstruktive i gulvet. Dagens situasjon er altså at det er CC600mm med ca 200mm høye bjelker. Påstøpen som er revet var av betong med armeringsnett og hønsenetting i bunn. Banemembran i bunn.

Jeg vil nødig rive mer enn nødvendig og tenkte derfor at jeg skal la undergulvet ligge og støpe opp tilsvarende gulv som lå der fra før av. Dette omtales vel som "selvbærende" gulv for at det ikke svikter ved å fordele vekten ut på hele bjelkelaget. Er det noen avrettingsmasser som kan benyttes som gir et selvbærende gulv med et undergulv på CC600mm? Bruker gjerne hurtigherdende avrettingsmasse kontra betong for å spare ventetid på herding.

Peterlynn: Man har vel alltids muligheten til å skru ned ønsket temperatur på de andre kursene og beholde baderommet på. Hvis man opplever for lav temp. på baderomsgulvet så er det vel en mulighet til å justere temp.kurven på varmepumpa. Jeg tenker at det i hvert fall er fornuftig å kjøre vannbårent når jeg først har gjort investeringen med VP, gulvvarmesystem og borehull.

Eller er det noe jeg har misforstått?


Mestertomas: Ville du ha lagt banemembran over eller under støp?
Opprinnelig gulv har hadde banemembran under en 80-90mm betongstøp.
Liker ikke tanken på at støpen skal fuktes opp, spesielt ut mot yttervegg/yttergang. Noen utfordringer du ser ved å legge banemembran på topp i stedet for i bunn?
   #17
 1,702     0
Takk for mange svar.

Kommer med noen oppfølgingsspørsmål under, setter pris på diskusjonene som dukker opp. Gjør at man må tenke seg en gang ekstra på de valg man har gjort og muligens endre plan Smile

En ting som jeg er usikker på og som jeg gjerne tar en diskusjon på er oppbygning av det konstruktive i gulvet. Dagens situasjon er altså at det er CC600mm med ca 200mm høye bjelker. Påstøpen som er revet var av betong med armeringsnett og hønsenetting i bunn. Banemembran i bunn.

Jeg vil nødig rive mer enn nødvendig og tenkte derfor at jeg skal la undergulvet ligge og støpe opp tilsvarende gulv som lå der fra før av. Dette omtales vel som "selvbærende" gulv for at det ikke svikter ved å fordele vekten ut på hele bjelkelaget. Er det noen avrettingsmasser som kan benyttes som gir et selvbærende gulv med et undergulv på CC600mm? Bruker gjerne hurtigherdende avrettingsmasse kontra betong for å spare ventetid på herding.

Peterlynn: Man har vel alltids muligheten til å skru ned ønsket temperatur på de andre kursene og beholde baderommet på. Hvis man opplever for lav temp. på baderomsgulvet så er det vel en mulighet til å justere temp.kurven på varmepumpa. Jeg tenker at det i hvert fall er fornuftig å kjøre vannbårent når jeg først har gjort investeringen med VP, gulvvarmesystem og borehull.

Eller er det noe jeg har misforstått?


Mestertomas: Ville du ha lagt banemembran over eller under støp?
Opprinnelig gulv har hadde banemembran under en 80-90mm betongstøp.
Liker ikke tanken på at støpen skal fuktes opp, spesielt ut mot yttervegg/yttergang. Noen utfordringer du ser ved å legge banemembran på topp i stedet for i bunn?

Hei,
Membranen skal legges et godt stykke opp på vegg. Topp eller bunnmembran, har vært en diskusjon i flere ti år uten at de lærdes har kommet til enighet. Fordel membran underst er vanligvis færre punkteringer ved røregjennomføringer. Avløpsrør fra servant, vaskemaskin kan legges over membran. Mindre risiko ved utskifting av fliser eller brudd på rep. av kabel.
Du må se prosjektet som en helet, og vurder topp eller bunnmembran etter det. Det er fordeler og ulemper med begge metodene.