Forbukerkjøploven §37:
Selgeren kan ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for utstedelse og sending av regning hvis ikke dette klart følger av avtalen.

Den loven gjelder ikke for tjenester.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fakta-om-forbrukerkjopsloven-og-markedsf/id107763/

Men legg merke til at "Lov om håndverkertjenester m.m for forbrukere", § 36, punkt (2), sier at:

(2) Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av rekning e.l. i tillegg til prisen for tjenesten.


Nå spør jo TS eksplisitt om tjenster som ikke er håndverkstjenester. Da er det vel forbukerkjøpsloven som ivarfj refererer til som gjelder.

Det ser for meg ut som at verken ved kjøp av tjenester eller det som ikke er tjenester kan det gjøres slike påslag hvis det ikke er avtalt. Hva er det som kan smette forbi som verken dekke av forbukerkjøpsloven eller av lov om håndverkertjenester?

Kanskje det springende punktet er "klart følger av avtalen". Hvis selger har vedlagt et fjorten siders dokument med "Generelle vilkår" i skikkelig tung 'legalsese' (har vi et norsk ord for det?) der det i punkt 35.3.2.7.19 sies at slike tillegg på påregnes, følger det da "klart" av avtalen? Jeg tror ikke det ville holde i en rettstvist, men jeg tror gjerne at en selger vil prøve seg med det!

Som henvist, forbrukerkjøpsloven gjelder rett og slett ikke for tjenesteyting - unntatt der det er uttrykkelig spesifisert at den gjør det, som tilvirkningskjøp og (merkelig nok) nettleie.

Det er en haug tjenester som jeg antar ikke er håndverkertjenester og dermed ikke dekket av noen av de to ovennevnte lovene. De følgende burde være nokså relevant for byggebolig:

internett- og teletjenester
strømleverandør (i motsetning til nettleie)
advokattjenester
arkitekt / byggteknisk rådgivning / prosjektering / teknisk bistand ved søknader til det offentlige / taksering
megling/formidling av diverse tjenester og oppdrag - og annonsering
rengjøring (? ... fremstår for meg som så langt fra håndverker at det ville være langt å tolke loven slik, men jeg er ikke jurist)

Fiksa det sjæl:

Avtaleloven § 38b første ledd punkt 3 er det relevante, dog gjelder det "ikke avtaler om fjernsalg og avtaler inngått utenom faste forretningslokaler. For slike avtaler gjelder angrerettloven."

Angrerettloven heter faktisk så mye som "Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler", og regulerer også ganske mye det ikke er angrerett på. §§ 8-9 fastslår hva som må fremgå av prislister o.l.