Det er vanlig at foreldre vil fordele arven likt mellom avkommerene, i tråd med eksempelet overmontør nevner. Men, det behøver ikke å være slik og en slik overtakelse kan skje etter mange modeller.
Dreier det seg om en gard med litt størrelse og omsetning er ofte en eller annen form for "finansieringspakke" en forutsetning for at det skal være mulig å føre den videre til neste ledd siden den ellers ville blitt for dyr.

Foreldrene kan velge å gi rabatten som gave, men mottaker må uansett skatte av dette på samme måte siden også gaver er arveavgiftspliktige hvis denne er arving etter loven eller i testamente.
Dersom foreldrene ikke har økonomisk mulighet til å gi forskudd på arv og yte samme arv overfor øvrige søsken, kan en slik gave være eneste mulige form for "finansieringspakke" for å gjøre gården salgbar.
Blir slagsummen satt veldig lav, vil differansen mellom denne og den taksten som ligningsmyndighetene godtar uansett bli regnet som gave/arv.

Man har ikke nødvendigvis krav på arv, men om arvelater har livsarvinger har denne heller ikke fullstendig testasjonfrihet.
Etterlatte barn har krav på pliktdelsarv, dvs 2/3 av arven på deling begrenset oppad til 1 mill kroner på hver. Pliktdelsarven skal fordeles likt, men den "frie" overskytende 1/3 kan gies til bare ett av barna.
Gjenlevende ektefelle har krav på minstearv, dvs 4 G hvis avdøde har livsarvinger og 6G hvis vedkommende ikke har det.
Så kommer særkullsbarn, uskifte, steforeldrer osv....