10,849    15    1  

Varsel om sending til namsmannen på bestridt krav.

 3,216     0
Hei, jeg har fått ett krav tilsendt (for en tjeneste) der det varsles om at om det ikke betales før fristen vil det sendes direkte til Namsmannen i henhold til tvangfullbyrdelsesloven §7-2 f). Kravet innholder også forsinkelsesrenter og gebyr.

Kravet er fra min side bestridt (dette skjedde skriftelig for en god stund siden). Har jeg forstått det rett at de ikke har noe tvangsgrunnlag? Og at de beste er å bare svare at det er en tvist, og at de således ikke ar noe tvangsgrunnlag, og må komme tilbake med noe som er mere relevant for saken?

   #1
 503     Bærum     0
Det avhenger av hva slags krav det handler om.

Hvis jeg skulle gjette, så er dette et forfalt pengekrav? Hvis det er bestridt, så tror jeg at tvangsgrunnlaget ikke er tilstede. Men det er noen krav som i seg selv gir et tvangsgrunnlag, feks noen typer gjeldsbrev etc. så det avhenger litt av situasjonen. Hvis det er tidligere sendt til inkasso, så vil en beskjed om at kravet er bestridt også hindre at inkassobyrået kan ta sine gebyrer

Jeg foreslår at du ringer Namsmannen og ber om en generell uttalelse om reglene ved situasjoner lik din.

Lykke til.
Signatur
   #2
 765     Østfold     0
Dette er "tjenestevei" for et krav du bestrider, der din bestridelse ikke blir tatt til følge.
Det er jo ikke slik her i verden at man bare kan bestride og så er alt greit.
Det du nå har fått kalles en betalingsoppfordring, og må dokumenteres sendt før Namsmannen tar i saken.
Om det har noen hensikt å svare på betalingsoppfordringen må vurderes, men siden du allerede har bestridt kravet kan det jo tyde på at partene ikke er helt enige.

Hvis du ikke betaler ihht oppfordringen så sendes kravet til Namsmannen som vil sende begjæring om oppgjør til deg. Kravet kan du skriftlig bestride til Namsmannen som så sender det til forliksrådet i din kommune for videre behandling. Svarer du ikke Namsmannen vil han begjære utleggsforretning ihht påstanden fra kreditor.

I forliksrådet, som forøvrig minner om et lotteri, skapes ingen vinnere. Det kan derfor være fornuftig å forsøke å løse saken før den havner der - men jeg kjenner ikke saken og vet ikke hvor "vanskelig" den er...
Signatur
  (trådstarter)
   #3
 3,216     0

Dette er "tjenestevei" for et krav du bestrider, der din bestridelse ikke blir tatt til følge.
Det er jo ikke slik her i verden at man bare kan bestride og så er alt greit.
Det du nå har fått kalles en betalingsoppfordring, og må dokumenteres sendt før Namsmannen tar i saken.
Om det har noen hensikt å svare på betalingsoppfordringen må vurderes, men siden du allerede har bestridt kravet kan det jo tyde på at partene ikke er helt enige.

Hvis du ikke betaler ihht oppfordringen så sendes kravet til Namsmannen som vil sende begjæring om oppgjør til deg. Kravet kan du skriftlig bestride til Namsmannen som så sender det til forliksrådet i din kommune for videre behandling. Svarer du ikke Namsmannen vil han begjære utleggsforretning ihht påstanden fra kreditor.

I forliksrådet, som forøvrig minner om et lotteri, skapes ingen vinnere. Det kan derfor være fornuftig å forsøke å løse saken før den havner der - men jeg kjenner ikke saken og vet ikke hvor "vanskelig" den er...


Jeg har vel heller ikke sagt at "alt er greit" bare man bestrider ett krav. Men jeg må innrømme at å slenge på masse gebyrer og true med tvangsfullbyrdelse oppfatter jeg som en bølletaktikk for å skremme meg til å betale. Slik jeg oppfatter det er namsmannens rolle å hente inn penger med tvang, men namsmannen må ha ett tvansgrunnlag, feks en dom i forliksrådet. Og det ikke er namsmannens jobb å skaffe dette, mao det er opp til parten som ønsker å inndrive pengene å ta det til forliksrådet om vedkommende ønsker det?

Jeg synes jeg har vært ganske grei med de som har kravet mot meg, sånn jeg tolker loven har jeg mitt godt på det rene, og jeg har betalt de til tross for det jeg oppfatter som en dårlig utførelse av tjenesten. Men etter endel møter står vi nå på ett sted der jeg har betalt det jeg mener er berettighet, det er mindre enn tjenesteyter mener er riktig, og vi kommer ikke nærmere en løsning.
  (trådstarter)
   #4
 3,216     0

Det avhenger av hva slags krav det handler om.

Hvis jeg skulle gjette, så er dette et forfalt pengekrav? Hvis det er bestridt, så tror jeg at tvangsgrunnlaget ikke er tilstede. Men det er noen krav som i seg selv gir et tvangsgrunnlag, feks noen typer gjeldsbrev etc. så det avhenger litt av situasjonen. Hvis det er tidligere sendt til inkasso, så vil en beskjed om at kravet er bestridt også hindre at inkassobyrået kan ta sine gebyrer

Jeg foreslår at du ringer Namsmannen og ber om en generell uttalelse om reglene ved situasjoner lik din.

Lykke til.


Det er en regning for en tjeneste, der jeg og tjenesteyter er uenig om regningens størrelse, jeg har derfor ikke betalt hele beløpet.

   #5
 22,342     Akershus     0

Slik jeg oppfatter det er namsmannens rolle å hente inn penger med tvang, men namsmannen må ha ett tvansgrunnlag, feks en dom i forliksrådet. Og det ikke er namsmannens jobb å skaffe dette, mao det er opp til parten som ønsker å inndrive pengene å ta det til forliksrådet om vedkommende ønsker det?
Korrekt. Hvis tjenesteytern skal få pengene sine må han gå rettens vei.
   #6
 765     Østfold     0
Det er flere farbare veier, men den kreditor her benytter er veldig vanlig, altså en begjæring om utleggsforretning (i praksis er begjæringen både krav om utleggsforretning, eller krav om forliksbehandling - altså en av to) som går vi namsmannen. Bestrider du tvangsgrunnlaget ovenfor namsmannen, så har ikke namsmannen noe tvangsgrunnlag og sender til forliksrådet. Alle egeninkassosystemene kjører løpet på denne måten.

Forliksrådet vil tyne partene maks og sette dommen midt mellom der. Altså ingen vinnere. Eller i verste fall finne på noe etter eget forgodtbefinnende. Altså ren lotto.
Signatur
  (trådstarter)
   #7
 3,216     0
Synes bare det er merkelig etter effektiviseringen av systemet av namsmannen sender det rett til forliksrådet istedet for å la det være opp til en av partene, men greit nok, forliksrådet er sikkert ikke ideelt, men jeg orker ikke å betale folk penger jeg mener jeg ikke skylder de for å slippe det.

HCF
   #8
 106     0
Forliksrådet er nok ikke noe lotteri selv om enkelte kan oppleve det slik. Forliksrådet er en del av rettsystemet i Norge og har som navnet tilsier, som oppgave å prøve å forlike partene. Forliksrådet består av 3 dommere (vanligvis) og disse 3 kan avsi en dom dersom partene ønsker det. Dersom ingen av partene ønsker dom eller Forliksrådet er føler seg kompetente mhp. avgjørelse, kan saken saken bli oversendt til Tingretten for behandling der.
Grunnen til at noen opplever det som lotto er nok at de i utgangspunktet stiller dårlig forberedt og uten kjennskap til lovanvendelsen for den aktuelle saken.
De fleste sakene som havner i Forliksrådet dreier seg om fordeling av penger. Det kan være lurt å gjøre seg noen tanker om hva det koster å gå videre i rettssytemet (rettsgebyrer og advokat) og vurdere dette som en del av et forlik.
Signatur
   #9
 63     Oslo     1
Er dessverre helt uenig med sistnevnte: Forliksrådet ER et lotteri når de velger å avsi dom!

Årsaken er at de ikke har juridisk kompetanse og misforstår veldig mye. Det er selvsagt mange som er flinke der også, men dessverre går det alt for ofte galt når de avsier dom.
Signatur
   #10
 94     0
Hvis man har ett reellt grunnlag for å ikke betale f.eks en regning og som kan understøttes med beviser for at tjeneste eller vare ikke holder de spesifikasjoner som ble gitt / er avtalt så har jeg vanskelig for at forliksråd er Lotto.

Men: Om man "føler" at man har rett så kan nok forliksrådet føles som lotto.

i første omgang bestrider man tvangsgrunnlaget og det oversendes forliksrådet hvor man legger frem sin sak med beviser for at man har rett. Forliksrådet kan da om man klarer å bevise at man har sitt på det rene gi deg fullt medhold så vidt jeg har forstått det.