852
4
0
Altfor lav takhøyde etter avretting?
30
0
Hei
Vi har avrettet stua og kjøkkenet i leiligheta vår da dette var veldig skeivt. Totalt sett er det vel 2-3 cm masse over det hele. Nå ser jeg at siden himlinga er like skeiv så har vi fått noen steder med takhøyde nesten helt ned i 233 cm, mens det høyeste vel er ca. 238. Her er vi altså noen steder godt under 240. Merker vel kanskje ikke så allverdens i det daglige, men må innrømme at når jeg kommer hjem etter å ha vært på besøk hos en kompis med litt ekstra takhøyde så føler jeg at jeg bor i en hule.
Er det noen som har greie på hvor følsomt dette er (takhøyde under 240 cm) ift. et evt. salg? I dag bygges jo veldig mye nytt med nettopp 240 cm og det betales jo i dyre dommer for dette uansett. Er det derimot sånn at 233 cm/7 cm under for stue/kjøkken er en total dealbreaker? Lurer jo nå på om vi heller burde latt gulvene være litt skeive.
Ikke lett! Innspill og evt. tips til hvordan vi kan forbedre romfølelsen høydemessig mottas med takk.
Mvh. Rune
Vi har avrettet stua og kjøkkenet i leiligheta vår da dette var veldig skeivt. Totalt sett er det vel 2-3 cm masse over det hele. Nå ser jeg at siden himlinga er like skeiv så har vi fått noen steder med takhøyde nesten helt ned i 233 cm, mens det høyeste vel er ca. 238. Her er vi altså noen steder godt under 240. Merker vel kanskje ikke så allverdens i det daglige, men må innrømme at når jeg kommer hjem etter å ha vært på besøk hos en kompis med litt ekstra takhøyde så føler jeg at jeg bor i en hule.
Er det noen som har greie på hvor følsomt dette er (takhøyde under 240 cm) ift. et evt. salg? I dag bygges jo veldig mye nytt med nettopp 240 cm og det betales jo i dyre dommer for dette uansett. Er det derimot sånn at 233 cm/7 cm under for stue/kjøkken er en total dealbreaker? Lurer jo nå på om vi heller burde latt gulvene være litt skeive.
Ikke lett! Innspill og evt. tips til hvordan vi kan forbedre romfølelsen høydemessig mottas med takk.
Mvh. Rune
Bortsett fra salgsargumentet (som selvfølgelig er veldig relevant) og evt. noen møbler som ikke passer, så skjønner jeg meg ikke alltid på andre folk.
Jeg er straks under 180cm og i soverommet er underkant midtspann på bjelkene på ~180cm . Ingen problemer, har aldri slått i dem. De fleste rommene i huset er på takhøyde 190-200cm. Ser et problem - trappen opp er litt brant.
Stuen er kanskje på 320cm takhøyde i snitt (undertak på saksetakstoler). En hel del volum og area som ikke brukes, men må varmes opp (og når man skal skifte lyspærer, må man vingle på en krakk).
Da jeg kjøpte hus, tok det en stund før jeg la merke til at takhøyden var 245 cm, men 220 cm i "sove-etasjen". (Jeg vokste opp i et 230cm-takhøyde-hus.) Så for meg ville det ikke bety noe! Jeg har flere kollegaer som hele tiden er på jakt etter hus. I listene de opererer med over ting som skal sjekkes har jeg aldri sett "Takhøyde minst 240 cm"! Hvis det betyr noe, er det i den subjektive, halvt ubevisste "opplevelsen" av boligen, ikke ut fra målbåndet.
Det tradisjonelle tipset for å understreke høyde framfor bredde er vertikale linjer. Stående panel framfor liggende panel. Bilder på veggene i portrett-format framfor landskap-format. Papyrus eller andre høyreiste gras-vekster i pottene framfor krypende vekster i lange, lave kasser. Smale bokhyller framfor brede. Gardiner ved vinduene (og evt. ved utgangsdører, f.eks. mot hagen) helt ned til golvet, så linjene i foldene er markerte når de trekkes til siden.
Selv går jeg til det ekstreme motsatte skritt: Kjellerstua, som i utgangspunktet har takhøyde på 217,5 cm skal ofre 7,5 cm til isolasjon og vannbåren golvvarme, med netto gjenværende 210 cm. I en kjellerstue, som sosialt rom utenfor badstua, er du ikke på jakt etter noen "luftig, høyloftet" følelse! Den gir den riktige lave, "utenfor badstua"-følelsen. Det er slett ikke nødvendig, eller riktig, å alltid tilstrebe det høye og luftige!
Eller C-vitamin?
Enda mer sidespor-histore:
En av mine ungdomsvenner vokste opp i et gammelt herskapshus med minst 320 cm under taket. Som en del av moderniseringen som krevde at barn skulle ha hvert sitt rom var det gamle barnerommet blitt splittet opp i flere, og min kamerats rom var vel på 8-10 kvm. Når han dertil ikke ville ha seng, bare en madrass rett på golvet der han sov, og som vi satt på når vi besøkte ham, hadde vi en merkelig følelse av at taket var langt der oppe, oppunder himmelen... Han var langt inne i det som på 70-tallet gikk under "psykedelisk musikk", og hadde en del kontakter i slike miljøer.
Så kom han i prat med et par karer fra Oslo, fra slikt miljø, som ble me ham hjem. Der de satt på madrassene på golvet, men tak-himmelen høyt over seg og med pyskedelisk musikk i høyttalerne, satte han fram et fat der det langs randen lå én pille til hver, like mange som det var til stede i rommet (flere av hans kamerater var med).
De to Oslo-karene har i ettertid insistert på at de ble servert psykedeliske narkotika, uansett hvor mye min kamerat (og de vennene hans som var tilstede) forteller at alt pillene inneholdt var C-vitamin.
Jeg var ikke tilstede ved akkurat den seansen, men har ingen problemer med å bekrefte at takhøyde så stor at du glemmer taket, og det å sitte nede på golvet i det som oppleves som i bunnen av en sjakt, det har en egen psyisk, eller om du vil: psykdelisk, effekt, selv når du overhodet ikke er kjemisk påvirket.