Hei!

Jeg åpner herved en tråd for alle personer med interesse for eldre hus oppført i byggestilen BYGGMESTERFUNKIS (eller folkefunkis og trefunkis som de også ofte kalles) - en trehustype fra 1930/40-tallet med et klart preg fra datidens funksjonalistiske formspråk. Karakteristiske trekk er lavt valmet (pyramide)tak, baldakin, enten liggende weatherboards-panelkledning eller både liggende panel (1 etg) og stående panel (2 etg), stort takutspring og vinduer plassert i et bånd rundt huset - ofte trukket helt ut til hjørnene. Andre særtrekk var gjerne få og små rom, og hvert enkelt rom hadde sin funksjon.

Jeg håper tråden over tid kan fungere som en opplysningsportal for eiere av byggmesterfunkishus og at det vil bidra til større bevissthet om å bevare det originale utseendet. Jeg har observert flere tilfeller av slike funkishus med rutesprosser, fasadedekor i sveitserstil og tilbygg som bryter helt med opprinnelig byggestil. Forhåpentligvis kan tråden også hjelpe eiere av slike hus med å gjøre rette valg når endringer eller påbygg planlegges. Jeg ble inspirert etter å ha lest følgende artikkel i Romerikes Blad: http://www.rb.no/bolig/article3296572.ece

Våren 2007 kjøpte min kone og jeg en gammel enebolig som viste seg å være et hus i byggestilen byggmesterfunkis med bl.a. helvalmet tak og hjørnevinduer. Huset ligger på Lørenskog, er bygget i 1939 og består av kjeller, 1 etasje og kald-/kryploft. Boligen har vært gjennom flere ombygginger de siste 70 årene og flere av disse endringene er vi i ferd med å tilbakestille, eller gjøre om slik at det harmonerer med opprinnelig byggestil. I 1951 ble huset tilbygget med nytt inngangsparti/entré på ca. 14m2. Det ble oppført på pilarer og den antatte originale baldakinen ble fjernet. På 1950-60 tallet ble det bygget på et rom (ca 8m2) i senter på husets frontfasade. I 1973 ble huset påbygget med et ekstra soverom. Dette rommet ble oppført helt inntil det eksisterende tilbygget (entreen) fra 1951 med ny felles takkonstruksjon over de to byggene. Tilbygget harmonerer ganske greit med byggestilen ettersom det har kvadratisk konstruksjon og pulttak med svært lav vinkel. Dessverre ble samtlige originale vinduer på hovedplanet byttet samtidig med oppføring av tilbygget i 1973 og de originale 2- og 3-rams vinduene ble erstattet av datidens moderne husmor-/vippevinduer ("Strømmenvindu") i teak. I tillegg ble det lagt stående tømmermannspanel på lekter utenpå den opprinnelige liggende Weatherboards-kledningen i engelskrød farge. På 1980-tallet fikk vinduene utenpåliggende rutesprosser og huset hadde da totalt mistet sitt originale preg. Vi kjøpte huset i stor grad pga. beliggenhet (i forhold til jobb, skole og barnehage), men har etter innflytting fått gradvis større og større interesse for dets historie og arkitektur. Dette har nå strukket seg så langt at det er blitt min nye hobby. Ved innvendig oppussing rett etter overtagelsen gjorde vi kanskje noen feil valg da kraftige og profilerte fot- og taklister ble montert på kjøkken, i stue og på soverom. I dag ville vi trolig valgt listverk med rette linjer, men det er jo litt av sjarmen at man hele tiden lærer noe nytt også. Hittil i vårt eieskap er alle vinduer i hovedetasjen og tilbygget byttet til flunkende nye 2- og 3-ramsvinduer med innvendig uprofilert listverk. Rominndelingen er i stor grad reversert i henhold til opprinnelige tegninger jeg fikk hos kommunen. F.eks. ble lettvegger satt opp slik at en tidligere gigantisk stue nå har blitt til en normal stue + soverom. I tillegg ble 80-talls utelamper i klassisk kjip hyttestil byttet til fordel for langt enklere og moderne lamper. Videre planer er å rive alle lag med utvendig kledning, isolere mellom spikerslagene, montere asfaltplater, lekter og liggende Weatherboards-kledning med hjørnekasse og avslutning mot vinduer med krabbelist. I tillegg skal rekkverk i smijern med overdådige dekordetaljer på en nyere garasjetakterrasse skiftes til rekkverk av stål og glass. Jeg er ikke fanatisk opptatt av at alt skal være funkis, men rette linjer og geometriske former vurderes heretter alltid når endringer skal gjøres – i tillegg til at gamle tegninger av huset studeres nøye. Lørenskog kommune var svært behjelpelige da jeg møtte opp og naivt spurte om de tilfeldigvis hadde noe informasjon om huset vårt. De fikk gang- og bruksnummer og kom tilbake fra arkivet etter ett minutt med en tykk mappe. Jeg fikk kaffe og satt der i flere timer og leste eldgamle dokumenter. Det var svært spennende og besøket resulterte i at vi fikk klarhet i svært mange spørsmål hva gjelder antall tidligere eiere, byggeår, opprinnelig utforming av fasade, rominndeling etc. Jeg fikk også gratis kopier av alle dokumentene og tegningene jeg ønsket. Hvis du er i tvil om hvordan ditt hus opprinnelig har sett ut og har interesse av å finne ut dette før eventuelle endringer, så vil jeg på det sterkeste anbefale et besøk hos din hjemkommune for innsyn i boligmappen.

Fortell gjerne din hushistorie her, last gjerne opp bilder, legg til linker, artikler og informasjon som omhandler den aktuelle byggestilen.

Mvh Pål