Du kan igjenbruke stein hvis du støper punkter under mur. 5cm støp, stein, støp stein osv...Så slipper du å bære dem ut og reduserer mengden med støp som må blandes. Stein tåler trykk helt fint.
Gammel leire (som har stått i millioner av år), kan være like hard som betong.
Hvis du graver ned mot 80cm.....da er det vanlig å drømme om at huset siger, raser og kollapser. En må gjerne ned en tur om natten og sjekke at ingenting har skjedd. Eg såg brannbiler ett stykke bortenfor huset etter jobb og var sikker på at nå hadde det rast. Men etter 2-3 betong lass var pumpet i bunn rett i hullet har ingenting seget 1mm. Støpte i bunn og isopor over. Flytende overgulv. Punkter på 40x40x40 for hver 2 meter, gjør at en sover bedre.
Siste redigering: Wednesday, June 21, 2017 8:29:26 AM av jaf
Siden du tydeligvis ikke finner noen bankettmur kan alt være støpt på en plate opprinnelig som det nå er bare veggen igjen av. Derfor er det også press utenifra på eksisterende murer som noen av oss kan være litt bekymret for. Kommer det et kraftig regskyll med mere vann ute kan det også være at leire ikke lenger er like hard. Derfor ville jeg også begynt understpøing og hatt kontroll på vann før en graver ut alt.
Gammel leire (som har stått i millioner av år), kan være like hard som betong.
Da er den nok forlengst omdannet til en fast bergart. På Jæren har jeg sett ca. 40.000 år gammel leire som fortsatt gravbar med spade, men hadde begynt utvikle skifrighet, den var komprimert da innlandsisen la seg oppå den ca. 20.000 år siden.
Ikke nødvendigvis relevant for TS' prosjekt, men når vi først snakker om leire:
Det meste av leire i Norge er avsatt under og etter deglasiasjonen 9-12.000 år siden. Er man heldig har leira for lengst rast og blitt mer stabil, men mange steder er den kvikk, kan bli flytende. Selv om den virker hard og stabil i overflata kan det harde være en tørrskorpe, med kvikkleire under. Graving i tørrskorpa eller belastning av den med fyllmasser kan utløse skred. Endring av bekkeløp, naturlig eller ved graving og bakkeplanering har også utløst kvikkleireskred. Også leire som ikke er kvikk kan gli ut, sige eller tilogmed rotere langs forkastningsplan slik at bygninger får slagside.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Enig. Hva er skifrighet? Enig i at en skal grave minst mulig i leire. Den kan være hard øverst og så bli mykere lengre ned en kommer. Noen meter ned kan den være som majones. Smart å ikke kjøre med gravemaskin over leire. Ikke belaste den for mye. Hest og kjerre er bedre. Å grave ut for hånd i bøtter er best. Og støpe rett på leiren.
Kjekt med en form for overflatevannhåndtering. Det kan være en elektrisk pumpe i en nedgravd tønne. Midlertidig. Og en lang slange bort.
Skifrighet: Spaltbarhet pga at flate partikler er orientert parallelt.
Leirmineraler er flakformede, i nyavsatt leire i hav står leirflakene i korthusstruktur med saltvann i porene. (Svake elektriske krefter binder flakene sammen, men disse kreftene svekkes når porevannet blir ferskere.) Når leira komprimeres vil flakene etterhvert legge seg parallelt, derfor er skifer spaltbar, noen spaltes lett i tynne flak, de som er best egnet til trapper og terrasser spaltes ikke fullt så lett men lar seg allikevel lett kløyve til heller, i alle fall av en erfaren steinhogger som ser hvor han skal slå med meiselen.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Her er en video for spesielt interesserte: https://www.youtube.com/watch?v=Ii0pcTkCIWE
Gammel leire (som har stått i millioner av år), kan være like hard som betong.
Hvis du graver ned mot 80cm.....da er det vanlig å drømme om at huset siger, raser og kollapser. En må gjerne ned en tur om natten og sjekke at ingenting har skjedd. Eg såg brannbiler ett stykke bortenfor huset etter jobb og var sikker på at nå hadde det rast. Men etter 2-3 betong lass var pumpet i bunn rett i hullet har ingenting seget 1mm. Støpte i bunn og isopor over. Flytende overgulv. Punkter på 40x40x40 for hver 2 meter, gjør at en sover bedre.
Da er den nok forlengst omdannet til en fast bergart.
Ikke nødvendigvis relevant for TS' prosjekt, men når vi først snakker om leire:
Det meste av leire i Norge er avsatt under og etter deglasiasjonen 9-12.000 år siden. Er man heldig har leira for lengst rast og blitt mer stabil, men mange steder er den kvikk, kan bli flytende. Selv om den virker hard og stabil i overflata kan det harde være en tørrskorpe, med kvikkleire under. Graving i tørrskorpa eller belastning av den med fyllmasser kan utløse skred. Endring av bekkeløp, naturlig eller ved graving og bakkeplanering har også utløst kvikkleireskred.
Også leire som ikke er kvikk kan gli ut, sige eller tilogmed rotere langs forkastningsplan slik at bygninger får slagside.
Kjekt med en form for overflatevannhåndtering. Det kan være en elektrisk pumpe i en nedgravd tønne. Midlertidig. Og en lang slange bort.
Leirmineraler er flakformede, i nyavsatt leire i hav står leirflakene i korthusstruktur med saltvann i porene. (Svake elektriske krefter binder flakene sammen, men disse kreftene svekkes når porevannet blir ferskere.) Når leira komprimeres vil flakene etterhvert legge seg parallelt, derfor er skifer spaltbar, noen spaltes lett i tynne flak, de som er best egnet til trapper og terrasser spaltes ikke fullt så lett men lar seg allikevel lett kløyve til heller, i alle fall av en erfaren steinhogger som ser hvor han skal slå med meiselen.